Bør universiteter og høyskoler legge til rette for toppidrett/annet?

[Harriet Vane]

Livet er fullt av valg, og det er det disse toppidrettsfolkene nekter å innse. De vil ha alt og alle muligheter på en gang uten prioritering.

Jeg jobber med studieadministrasjon og felles for alle oss som gjøre det er at vi ikke kan fordra toppidrettsfolk som vil ha eksamener på treningsleir, (med pappa/trener som eksamensvakt), ikke vil eller kan ha praksis, fordi det kræsjer med høydeopphold, treningsleir eller et et spesielt type opplegg i utlandet. De kan ikke følge forelesninger, de kan ikke levere inn obligatoriske arbeider, de kan ikke ha gruppeeksamener eller møte på obligatoriske forelesninger. Skifolka kan ha opp mot 80 % fravær i vintermånedene, men de mener likevel at det er studiestedet som skal sørge for at de har normalprogresjon?

Vi tilrettelegger masse allerede. Dysleksi, dyskalkuli, adhd, sosialangst, eksamensangst, depresjon, ME, brukken rygg, kyssesyke, ekstrem kjærlighetssorg, graviditet, trafikkulykke, hjernerystelse, foreldre som er syke eller dør, hjemlengsel, kreft, posttraumatisk stressyndrom, overgrep, å måtte leve i skjul for familie eller eks, døv, blind, rullestol, krykker, you name it. Vi fikser det. Men felles for alle disse er at de ikke er selvvalgte situasjoner. Å velge å satse alt på toppidrett er en fulltidsjobb, og da kan man gjøre det først og så kan man studere etterpå.