"Den mentale belastningen" - gjelder dette i Norge?

[gajamor]

Nå gikk vel diskusjonen her på at barna til de eldre måtte gjøre en stor arbeidsinnsats. Jeg går ut fra at få av disse selv er helsepersonell (og om de er det, syns jeg det er bedre bruk av ressurser om de bruker sin arbeidskapasitet i hele og faste stillinger, enn på ulønnet arbeid). Bære varer hjem fra butikken, hjelpe til med kleskjøp, og flere av de andre tingene som er nevnt i tråden, må da være utmerkede studentoppgaver. La oss få gjort noen skikkelige samfunnsøkonomiske regnestykker for å se om det ikke lønner seg totalt sett å subsidiere studenthybler, mot at flere voksne velutdannede kvinner kan holde seg lengre i jobb.

Jeg tror at vi må bort fra tankegangen om at bare de sykeste skal inn på institusjon, mens alle andre skal bo hjemme i upraktiske store hus, med mye kjøring på hjemmehjelpen. At det er slik i dag, er ikke noe argument for at det skal være slik i fremtiden. Ufaglærte kan aldri erstatte faglærte. Men de kan avlaste på områder der man ikke trenger like stor fagkunnskap, slik at de med spisskompetanse kan fokusere på de utfordrende oppgavene.

Så å si alle barn i Norge går nå i barnehage. Dette frigir en haug med kvinner som kan jobbe. Noen av dem, de som har størst interesse for barn og er best kvalifiserte for oppgaven, jobber i barnehager. Men totalt sett er omsorgsoppgaven for barna effektivisert. Jeg tror dette er veien å gå for eldreomsorgen også. Og gjerne fra en såpass ung alder at de friske eldre kan bidra inn i et fellesskap. Det handler ikke om å få flere inn på sykehjemmene, men om å ha nok eldreboliger i kommunesentra, slik at man ikke må være nær døden før man får hjelp.

Det vi derimot må få slutt på, er denne fantasien om at man skal kunne motta full lønn og full pensjon (AAP) fra man er knapt 60 år. Det er sløsing med ressurser, det.