Skal du se «Utøya 22. juli»?

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Det er vel ikke snakk om at noe skal ties i hjel selv om hun ikke helt får den reaksjonen du forventer? Eller mente hun at filmen aldri burde vært laget, og at hendelsen ikke burde snakkes om?

For din datter har jo et poeng. Hver dag er det barn og unge som opplever det samme marerittet som disse ungdommene opplevde. Og for en person som ikke opplevde nyhetssjokket like direkte som vi gjorde, så er det kanskje vanskelig å se den helt store forskjellen. Alle krigs- og terrorhendelser av denne typen er dypt tragiske for de involverte, og når det finnes flere hendelser mye nærmere i tid enn denne, som (i en 13-årings verden) skjedde for lenge siden, så er det vanskelig å reagere sterkere på dette enn f.eks på siste skoleskyting i Florida. Det føyer seg bare inn i rekken av grusomme hendelser der uskyldige blir rammet.

Ho sa faktisk at ho meinte at filmen ikkje skulle ha vore laga. Og ikkje av samme grunn som andre som har vore kritiske til filmen. Meir fordi ho meinte at det ikkje var viktig nok samanlikna med alt det andre grusomme som har skjedd dei siste ti åra.
Men du har rett i at ho ikkje opplevde dette på samme måte som det vi gjorde. Ho var nesten 7 år då det skjedde og vi prøvde jo å beskytte ho mot nyhetsbildet så godt vi kunne. Ho såg Supernytt og vi snakka eindel om det, men likevel blei ho beskytta. Det som skjedde i Manchester i fjor har ho nok opplevd som mykje nærmare fordi ho då fulgte aktivt med i nettavisene og på Twitter sjølv.
Men eg tenker likevel at eg vil ta ein ny prat med ho om eit par dagar og prøve å forklare korleis eg opplevde dette i 2011 og kvifor det gjorde så sterkt inntrykk på meg. Og kvifor eg meiner det er viktig at filmen blei laga. Det er klart det er urettferdig at ikkje andre hendingar får oppmerksomhet. Men det at andre hendingar ikkje har fått ein film betyr ikkje at denne hendinga ikkje skal ha det. På samme måte som at vi ikkje skal droppe å ta i mot flyktningar fordi vi ikkje kan hjelpe alle. Verden er urettferdig og vi får aldri gjort alt riktig, men vi kan gjere litt!

[My]

Men for meg er det forskjell på at noe ikke er viktig nok til å fortjene en film, og på at noe "ties i hjel". Det siste innebærer en mer bevisst holdning om at det er noe man ikke bør snakke om, at det på en eller annen måte er tabu, ikke bare at det ikke er viktig nok.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Men for meg er det forskjell på at noe ikke er viktig nok til å fortjene en film, og på at noe "ties i hjel". Det siste innebærer en mer bevisst holdning om at det er noe man ikke bør snakke om, at det på en eller annen måte er tabu, ikke bare at det ikke er viktig nok.

Ja, eg er einig med deg i det. Tie i hel var mine eigne ord, ho sa ikkje det. Eg blei berre litt satt ut over at ho ikkje syns det er viktig. Men det kan som sagt vere ein slags forsvarsmekanisme også for å sleppe å ta det innover seg.
Men viss ho virkelig ikkje meiner at dette fortjener oppmerksomhet og dette er gjengs oppfatning blant dagens 13-åringar meiner eg det understreker at det var viktig å lage denne filmen og også andre filmar om det som skjedde. Eg vil ikkje at dette skal bli sett på som ein liten filleting om 20 år når hennar generasjon styrer landet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Ja, eg er einig med deg i det. Tie i hel var mine eigne ord, ho sa ikkje det. Eg blei berre litt satt ut over at ho ikkje syns det er viktig. Men det kan som sagt vere ein slags forsvarsmekanisme også for å sleppe å ta det innover seg.
Men viss ho virkelig ikkje meiner at dette fortjener oppmerksomhet og dette er gjengs oppfatning blant dagens 13-åringar meiner eg det understreker at det var viktig å lage denne filmen og også andre filmar om det som skjedde. Eg vil ikkje at dette skal bli sett på som ein liten filleting om 20 år når hennar generasjon styrer landet.

Det trenger vel ikke være en filleting selv om det ikke blir sett på som mer verdt å huske på enn alle som blir drept i Syria, Irak eller Afghanistan? Den store forskjellen er jo at på Utøya var det en enkelt gjerningsmann, som ble tatt og uskadeliggjort, mens når det gjelder annen terror, som forårsakes av store organisasjoner, så vet vi at folkene som står bak fortsatt finnes, de er der ute, vi vet at de kommer til å slå til igjen. Vi vet bare ikke hvor eller når. Det betyr ikke at Utøya var en filleting, og for meg gjorde det et voldsomt inntrykk, som fortsatt sitter i, i den grad at jeg ikke engang orker å se filmen. Men jeg kan skjønne at en 13-åring ikke føler at det er det som er det viktigste å fokusere på i nåtiden.

Men jeg mener også at det er viktig å huske denne hendelsen, for å sørge for at holdninger som hans ikke får grobunn i samfunnet som kan føre til at det kommer flere og gjør noe lignende. Og fordi det er en viktig hendelse i historien vår, som har påvirket veldig mye av hvordan vi tenker.

[Tussa]

Eg har ikkje sett den men 02 var på kino i går og såg den. Han syns den mangla "innpakning" som han kalla det. Han ville ha meir om heilheita, korleis noko slikt kunne skje i Norge og korleis unngå at det skjer igjen. Han kom heim og var skuffa, meinte det var ein dårlig film. Som deg Simone så blei eg litt provosert og har tenkt vente nokre dagar før eg spør han litt meir.

[Bokormen]

Jeg synes ikke det er rart om de som er unge tenåringer i dag får et annet forhold til denne hendelsen enn hva vi har. De jeg kjenner/kjente som var voksne under 2. verdenskrig hadde et annet forhold til det enn de som var barn. Uten sammenlikning for øvrig.

Det er mange hendelser som jeg ikke har innsett betydningen av før i voksen alder, og jeg kan fortsatt kjenne på at jeg klarer ikke forstå omfanget av tragedier som utspiller seg rundt om i verden i denne stund. Med mindre ungene mine viser seg å være kyniske egoister vil jeg derfor neppe forlange at de skal ta mer inn over seg de hendelsene som har preget meg mest.

[Skilpadda]

Jeg har ingen planer om å se den. Men jeg synes det er interessant at et par av dere ser ut til å bli provosert over at ungene ikke blir like berørt eller synes filmen er like sterk som dere synes. For min del er dette ikke en historie jeg har lyst til å se dramatisert, blant annet fordi mine egne minner om dagen er så sterke. Jeg er likevel ikke fremmed for tanken om å se en film om 22. juli dersom jeg trodde det var en god film som ga meg noe.

Det er jo fullt mulig at filmen faktisk ikke er så veldig god, hvis den ikke greier å engasjere ungdommer som ikke selv har et eget forhold til 22. juli. Og jeg synes ikke det er så merkelig hvis dere som foreldre synes det er vanskelig å diskutere filmen «som film» med ungene, hvis dere har en veldig sterk personlig opplevelse av historien. Det synes jeg også høres vanskelig ut.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg har ingen planer om å se den. Men jeg synes det er interessant at et par av dere ser ut til å bli provosert over at ungene ikke blir like berørt eller synes filmen er like sterk som dere synes. For min del er dette ikke en historie jeg har lyst til å se dramatisert, blant annet fordi mine egne minner om dagen er så sterke. Jeg er likevel ikke fremmed for tanken om å se en film om 22. juli dersom jeg trodde det var en god film som ga meg noe.

Det er jo fullt mulig at filmen faktisk ikke er så veldig god, hvis den ikke greier å engasjere ungdommer som ikke selv har et eget forhold til 22. juli. Og jeg synes ikke det er så merkelig hvis dere som foreldre synes det er vanskelig å diskutere filmen «som film» med ungene, hvis dere har en veldig sterk personlig opplevelse av historien. Det synes jeg også høres vanskelig ut.

Eg har ikkje ei sterk og personleg historie knytta til 22.juli foruten å vere norsk. Likevel blei eg litt satt ut over at sonen min syns dette var en dårlig film. Tenker høyre enda meir med han kvifor den var så dårlig. Det kan jo faktisk vere at han foruten mangel på "innpakning" syns rett og slett det var ein dårlig film. Takk for fine betraktningar forresten!

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg har ikkje ei sterk og personleg historie knytta til 22.juli foruten å vere norsk. Likevel blei eg litt satt ut over at sonen min syns dette var en dårlig film. Tenker høyre enda meir med han kvifor den var så dårlig. Det kan jo faktisk vere at han foruten mangel på "innpakning" syns rett og slett det var ein dårlig film. Takk for fine betraktningar forresten!

Det kommer vel an på hva som er formålet med filmen, i forhold til hva som er forventningene. Dette er jo ingen dokumentar, det er, slik jeg har forstått det, mer en ren skildring/iscenesettelse, for at man skal få et lite inntrykk av hvordan det faktisk var å være der. Og da spørs det om den, i en ungdoms øyne, holder samme kvalitet som andre "actionfilmer" som har til hensikt å gi oss en virkelighetsnær skildring av dramatiske og voldsomme situasjoner, sett i et filmteknisk perspektiv. Hvis ikke filmen oppnår dette så kunne den vinne på andre ting, som å belyse saken på en måte som gjør at man forstår bakgrunnen og utviklingen av hendelsesforløpet bedre, når den nå tross alt skildrer en virkelig hendelse. Dersom den heller ikke har dette, så kan det vel, for en kritisk og erfaren filmseer (eventuelt noen som ønsker å framstå som en ), bare bli nok en middelmådig actionfilm, mens den kan bli veldig sterk for de som har et nærmere forhold til hendelsen.

Selv om Charlie Sheens film "9/11" stort sett har fått elendig kritikk, så ser jeg ikke bort ifra at folk som var berørt av den hendelsen opplever den som sterk og viktig. At filmkritikere slakter den, eller at ungdom ikke liker den, trenger ikke bety at de synes hendelsen er uviktig. Bare at filmen kunne vært laget bedre.

Jeg klarer ikke helt å bli provosert av at noen kritiserer filmen som film, selv om den skildrer noe som gjorde sterkt inntrykk på meg da det skjedde. Og heller ikke at noen synes at andre angrep på uskyldige, i andre deler av verden, fortjener like mye oppmerksomhet.

[tink]

Ja, ikke fordi jeg har spesielt lyst til å se filmen. Men jeg tror at det er viktig at jeg ser den. Derfor vil jeg gjerne vente til jeg kan se den på tv i stua mi, ikke på kino hvor opplevelsen kanskje blir mer voldsom.

[Snippa]

Jeg har ikke noe behov for å se filmen, men vurderer å gå med 13-åringene mine hvis de ønsker. Tror vi skal ta en tur på 22. juli senteret først, i så fall.
Jeg hadde flere elever på Utøya den natta. En av dem sendte tekstmeldinger om hvordan de gjemte seg rundt om på øya, om skyting og døde før tv-sendingene fortalte om det samme. Det var en så vond og uvirkelig natt, og et traume jeg egentlig ikke trenger å gjenoppleve i en kinosal.

[LilleT]

Min 15åring så den sammen med et par venninner. Jeg vet det var hennes initiativ, og jeg ble litt overrasket for hun er vanligvis ikke en som utsetter seg unødig for ubehagelige filmer. Hun sa at hun syntes filmen var fæl, at hun følte seg stiv i hele kroppen da hun skulle reise seg fra kinosetet fordi hun var så anspent under hele fimen, men hun angret ikke på at hun hadde valgt å se den.

[Strå]

Jeg har sett den nå nettopp. Sterkest inntrykk gjorde det å få repetert at AUFerne trodde det var politiet som skjøt, hvem skulle de få hjelp fra. Det filmen ikke viste og som jeg savnet var tilleggsredselen mange hadde for at det var statskupp på gang. Mange visste om eksplosjonen i regjeringskvartalet og trakk konklusjoner.

Om det er en bra film? Om jeg vil anbefale andre å se den? Jeg vet ikke.

[noen]

Takk for at dere forteller hvordan dere og andre opplever filmen. Det er veldig interessant å høre om, synes jeg.

[Gri]

Snart 15-åringen vil sjå den, så eg har tenkt å sjå den saman med henne.

[Anne]

Kommet fra kino nå. Sterk og vond opplevelse. Men viktig å se

[Teflona]

Får lyst å gå 10 ganger hvis det på noen som helst måte kan irritere Listhaug at filmen blir sett av mange. Sorry, men den dama får meg virkelig rasende. Og redd.

[mkj]

Jeg var ikke personlig berørt på noe vis, kjente ingen som var der. Men allikevel er det alt for vondt og nært til at jeg har lyst til å gå å se den. Men ungene burde kanskje etter hvert. Det er jo noe vi må lære av, utvilsomt.

[rine]

Jeg så den i går. Det var vondt og fælt, men jeg angrer ikke på at jeg så filmen. På en måte ble det lettere å ta innover seg hvor grusomt det må ha vært for ungdommene som var der, og ikke minst det sviket de må ha følt på; "Hvorfor er det ingen som hjelper oss?"

[Pelen]

Vi så halve filmen i går. Den er mer dokumentarpreget enn hva jeg forventet, men det kan være riktig å gjøre det slik både for oss som ser og de etterlatte.

Det var pussig i begynnelsen at filmen var på engelsk, men det gikk seg til.