Spinn-off: Forventes det at alle ungdommer har ski?

[ming]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

For en undom handler det jo ikke om å karre seg igjennom sammen med familien. Det handler om hva venner skal, at de som velger langrenn allerede er gode og sosial status og hva_har_du. Hadde det vært meg som var 16 år hadde jeg meldt meg på alpint dersom det var det vennene mine skulle, tatt noen turer i bakken (Jeg sto mye slalom i ungdomsstiden) og så skravlet i varmestuen.

Skjønner det, altså. Jeg fikk aldri være med i slalombakken selv, pga manglende utstyr, og så jo at de «kule» var der. Men er han komfortabel med å kløne i slalombakken er det jo egentlig greit, tenker jeg?

[Karamell]

----

[ming]

Fikk ikke med meg det alternative opplegget. Tror jeg hoppet over side 2 i tråden. Hvis det er et alternativt opplegg er det vel greit?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Wow, det satt lenge i. Med mindre du er mye yngre enn jeg tror du er, da.

Nutildags :knirketiknirk:, synes jeg unger slipper unna altfor mye, og tenker at dersom argumentasjonen til foreldrene er "jeg gikk aldri på ski, det gikk bra med meg"/"jeg var ikke til stede i seksualundervisningen, men fikk bare 1,7 unger og ingen clamydia"/jeg skulket nesten alle heimkunnskapstimene, men kan jaggu lage saus fra bunnen likevel", er det strengt tatt ikke mye man egentlig trenger å få med seg fra skolen.

Vi bor i et samfunn med stort fokus på enkeltindividets følelser og rettigheter, vi blir krenket, psyke og antastet over en lav sko, og vi er fryktelig flinke til til å kjenne etter hvordan vi har det til enhver tid. Joda, man kan la være å bli med på skidag og ha det flott resten av livet, men den ballasten jeg tror barn og unge desperat trenger å ha med seg inn i voksenlivet, er å kjenne på at det er greit å være sist i rekka i skisporet, helt OK at noen er bedre enn det en selv er i noe. Kjenne litt på Livet på godt og vondt, og livet handler ikke alltid om å slippe unna ting man ikke er komfortabel med, i alle fall bør vi ikke fostre opp flere unger som tror at det er greia enn det vi allerede har gjort.

Å spar meg. Det er aldri så svart hvitt. Et barn som «aldri» slipper unna noe, og som alltid må gjøre lekser og huslige plikter, det er da bare tull om det er et eller annet som man virkelig misliker om man kan slippe. De må heller lære seg til å vurdere om det er viktig, og om det er et poeng med det, vel så får de bare tåle det. Men poengløs lidelse kan man la vær. Det _er_ jo ikke noe poeng med en enkelt skidag. Ikke lærer man seg å gå på ski eller noe.

Skulle tro at å dra på skidag gjør at man automatisk får arbeidsmoral, for noe absolutt bullshit. Ungene får arbeidsmoral dersom foreldrene fremviser det. At jeg går krokete av lumbago på jobb «fordi man går alltid på jobb» har mer påvirkning enn en skidag.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Wow, det satt lenge i. Med mindre du er mye yngre enn jeg tror du er, da.

Nutildags :knirketiknirk:, synes jeg unger slipper unna altfor mye, og tenker at dersom argumentasjonen til foreldrene er "jeg gikk aldri på ski, det gikk bra med meg"/"jeg var ikke til stede i seksualundervisningen, men fikk bare 1,7 unger og ingen clamydia"/jeg skulket nesten alle heimkunnskapstimene, men kan jaggu lage saus fra bunnen likevel", er det strengt tatt ikke mye man egentlig trenger å få med seg fra skolen.

Vi bor i et samfunn med stort fokus på enkeltindividets følelser og rettigheter, vi blir krenket, psyke og antastet over en lav sko, og vi er fryktelig flinke til til å kjenne etter hvordan vi har det til enhver tid. Joda, man kan la være å bli med på skidag og ha det flott resten av livet, men den ballasten jeg tror barn og unge desperat trenger å ha med seg inn i voksenlivet, er å kjenne på at det er greit å være sist i rekka i skisporet, helt OK at noen er bedre enn det en selv er i noe. Kjenne litt på Livet på godt og vondt, og livet handler ikke alltid om å slippe unna ting man ikke er komfortabel med, i alle fall bør vi ikke fostre opp flere unger som tror at det er greia enn det vi allerede har gjort.

Var det godt å få det ut?

Jeg synes du drar den langt her med å involvere krenking og psyke og alt annet tull.
Jeg er helt sikker på at både jeg og Karamell sin gutt hadde blitt akkurat like bra mennesker om vi hadde sluppet tvangstur på ski og heller fått aket eller stått på skøyter eller baset i snøen.

[Karamell]

Kan man iundre seg litt over hvorfor skolen underkommuniserer det alternative opplegget? Om jeg forteller om dette til poden vil jo han si noe om det til kompiser, antar jeg. Så sprer det seg. Hvem er det egentlig for, liksom. De med motoriske problemer og de få innvandrerbarna som går på denne skolen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Var det godt å få det ut?

Forsåvidt, ja.

Og jada, jeg setter ting på spissen med krenking og psyke, selvsagt gjør jeg det. Poenget mitt var at norske barn (og voksne) ikke trenger ikke akkurat blir omgitt med for lite "pjusking" om dagen.

Men, altså: Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, iallfall.

Nå har jeg lest hele tråden, ikke bare siste siden, og jeg er enig med Hønni som skriver at det kan være greit å ha gått en skitur eller to med barna sine slik at ikke grunnen til at man ikke er med er at man aldri har gått på ski før. Det er ikke vanskelig å gå på ski, virkelig ikke, det er lettere å lære det enn å sykle, vil jeg påstå. Nå høres jeg sikkert ut som Johaug eller noe, men jeg bor i en snøfattig del av landet og det kan gå vinter og vår mellom hver gang jeg går langrenn. De gangene jeg går med venner som er oppvokst på østlandet, ser jeg jo at de har en helt annen teknikk enn det jeg har (jeg kan bare gå klassisk, ikke skøyte f. eks), så jeg er virkelig ingen Skiløper. Men, jeg har tatt ungene med på ski med ujevne mellomrom (tror det er fire vintre siden vi gikk på langrenn sist) og begge kan gå på ski- til hverdagsbruk. Det er sikkert mange medelever som kommer "i mål" før dem på skidagen, men hva så? Ingen av tenåringene mine eier forresten langrennsski i skrivende stund, og siden vi går såpass sjelden på ski kjøper vi ikke inn nye sko og ski hvert år. Nå tror jeg begge kan låne faren sine ski/sko (tyngden blir feil, men det går bra for en kort tur). Hadde de ikke kunne lånt hans, ville vi prøvd å få lånt av noen andre.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Forsåvidt, ja.

Men, altså: Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, i allfall.

Vet ikke om du mener meg. Men jeg tenker generelt at å være hard på prinsipper er ikke noe bra foreldring heller.
Mine unger har ikke noe sterke følelser for skidag og blir sendt av gårde.

Men annet eksempel: barnet ditt blir plukket ut til å ha hovedrolle i klassens skuespill og får helt panikk på tanken. Det er altså ikke snakk om at man egentlig vil men ikke tør men absolutt hater tanken på å måtte være så synlig.

Jeg hadde, dersom barnet ellers hadde vært som mine, nemlig overlydige ellers, bedt lærer om barnet kunnet få en mindre rolle. Men du hadde kjørt talen din antar jeg?

Jeg er med andre ord helt uenig i at unger aldri skal kunne slippe unna noe som helst. Som forelder så bør man kunne være lydhør og kunne skille på hva som er lat-grumling og hva som faktisk er viktig for barnet.

Å kjøre prinsipper er faktisk latmannsforeldring for da slipper en å tenke.

[rine]

Cogito, ergo sum, Esme, jeg er så absolutt en tilhenger av selvstendig tenkning, og styrer ikke livet mitt, eller barnas, ut fra prinsipper.

Du kan lese innlegget mitt som et "trenger norske barn mer eller mindre dulling nå, egentlig? "- innlegg, ikke som en forsvarstale for prinsipprytteri.

Jeg synes for øvrig ikke "hovedrollen i et skuespill" og "en i rekken av 32 andre på skitur" er helt det samme, så jeg klarer ikke helt å følge deg der. Men dersom du spør om jeg hadde tvunget barnet mitt til å ta hovedrollen i et skuespill ut fra et prinsipp om at man må tørre å stå i det som er ubehagelig, er svaret nei. Hvis jeg var lærer, noe jeg faktisk er, ville jeg valgt et barn som ønsket å ha hovedrollen, det pleier aldri å være et problem å finne noen som faktisk ønsker det.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

På vår skole er det flere skidager og flere skøytedager på hvert trinn hvert år, så det forventes at kidsa har ski ja. I tillegg er det ganske ofte utegym i form av skøyting på skolens skøytebane. Skolen har et utstyrslager for de som ikke har.

Det har de hos oss og. Men skolen låner ut utstyr, og det går helt fint å ake for de som ikke vil/kan gå på ski hos oss.

Ser glatt for meg at jeg vil slite med å få Snuppa på noen skitur etter hvert, så får vi se hva det alternative opplegget blir. Pjokken derimot, han kan kose seg med en tur på 2 mil Enn så lenge har de langrennsutstyr. Ikke slalåm. Det kommer jeg ikke til å kjøpe heller.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men jeg tenker generelt at å være hard på prinsipper er ikke noe bra foreldring heller.

Ha.le.lu.ja.

Å lære barna at noe ikke nødvendigvis er viktig bare fordi noen andre har sagt det er så essensielt for å lære barna å navigere gjennom livet. Og når rine nå også nevner dette med utbrenthet og psyke - nettopp! Man må gjerne slite seg halvt til døde for å fylle alles forventninger og stille opp på plikter og whatnot, men særlig smart er det jo ikke.

Livet er fullt av motgang. Det er ikke dårlig for barnets karakter å lære det å hoppe bukk over unødvendig motgang. Smeller skal man få nok av uansett, det er nok å bryne seg på.

Hilsen lykkelig førtiåring som slapp skidager, fordi mine foreldre hørte på meg når jeg sa det var pyton. Jeg ble ikke lat av den grunn, jeg lover.

[rine]

Hvis det er tilfelle at man blir ulykkelig og bitter som førtiåring hvis man må gå på ski som fjortenåring, stemmer jeg helt klart for at vi dropper den skidagen. Vi har nok av smådeppa førtiser som det er, tror jeg.

[Anne C]

Jeg H A T E R skidager, også som lærer. Gutta digger det heller ikke. Men de er med akebrett i år. Det er ikke noe alternativ å være hjemme, samme hvor mye de ikke vil.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis det er tilfelle at man blir ulykkelig og bitter som førtiåring hvis man må gå på ski som fjortenåring, stemmer jeg helt klart for at vi dropper den skidagen. Vi har nok av smådeppa førtiser som det er, tror jeg.

Nettopp! Det hadde løst hele denne vanskelige utviklingen, som du peker på her, vi hadde alle hatt det bedre om vi skulket litt oftere.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis det er tilfelle at man blir ulykkelig og bitter som førtiåring hvis man må gå på ski som fjortenåring, stemmer jeg helt klart for at vi dropper den skidagen. Vi har nok av smådeppa førtiser som det er, tror jeg.

Noen ganger er jeg usikker på om du faktisk ikke skjønner hva folk skriver til deg, eller om du bare er snipete som her fordi du går tom for argumenter.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Pepper Lemon, her.

Ha.le.lu.ja.

Å lære barna at noe ikke nødvendigvis er viktig bare fordi noen andre har sagt det er så essensielt for å lære barna å navigere gjennom livet. Og når rine nå også nevner dette med utbrenthet og psyke - nettopp! Man må gjerne slite seg halvt til døde for å fylle alles forventninger og stille opp på plikter og whatnot, men særlig smart er det jo ikke.

Livet er fullt av motgang. Det er ikke dårlig for barnets karakter å lære det å hoppe bukk over unødvendig motgang. Smeller skal man få nok av uansett, det er nok å bryne seg på.

Hilsen lykkelig førtiåring som slapp skidager, fordi mine foreldre hørte på meg når jeg sa det var pyton. Jeg ble ikke lat av den grunn, jeg lover.

Veldig enig!
Og jeg blir ikke utbrent, for til tross for mine foreldres pushing mot at man skal gjøre helt unødvendige ting, så har jeg skjønt det av meg selv: man må administrere kreftene sine på samme måte som penger. Er det viktig så gjør man det, men uviktige ting som tærer, de må man kutte ned på.

Så for all del: om dere vil ha utbrente unger, så tving dem på skidag!!!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Novla, her.

Litt på siden, så skjønner jeg ikke hvorfor én hobby får dedisert en eller flere skoledager hvert år, og at det forventes at man skal sette himmel og jord i bevegelse om man ikke har utstyr (eller ferdigheter). For det er nettopp det ski er, en hobby, ikke en ferdighet man MÅ ha for å klare seg gjennom livet, så sånn sett synes jeg Guavas sammenlikning med tubaspilling var god.

Har du ikke tuba, sier du? Ikkeno' problem, bare ring en venn/kontakt korpset for å få låne/kjøp på Finn.

Veldig bra.

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

Japp. Langrenn gratis.

Sånn bortsett fra skiene, da.

[vixen]

Jeg husker selv med gru skidagene på skolen. Det var tidtaking og opphengt resultatliste. En gang gikk vi lengre tur og jeg husker jeg ble plassert fremst for å bestemme tempo, med eldre skigale elever bak meg som ble irritert. Ville mye heller bare ha kommet sist. Og vi hadde slike skikort som hang på døra til klasserommet der vi skulle skrive på hvor mye ski vi hade gått på fritiden. Jadda...

[Pelle]

Skidager på tid og uten oppkjørte løyper. Skjønner jo at folk har hatet. Vi gikk i somletempo, venner sammen og tente bål og koste oss.

[safran]

Nå sitter toern nede og planlegger langrenn som valgfri gymtime i morgen. Hva har skjedd?