[Spin off] Den boka som har gjort størst inntrykk på deg?

[Nenne]

Som barn var det den første av Fem-bøkene av Enid Blyton. Da smugleste jeg halve natta. Da ble jeg boksluker for alvor.

Som 12-13-åring var det "Piken fra Barbados" av Elizabeth George Speare (originaltittel The Witch of Blackbird pond) som handlet om kvekere og puritanere i New England på 1600-tallet. Hovedfokuset her var alle problemer religion og det å tvinge egen religiøs overbevisning på andre kan medføre. Veldig tankevekkende for meg som var mer eller mindre vokst opp på søndagsskolen.

I ungdomsskolen var det "Men tankene mine får du aldri"/"Å være ung er for jævlig". Skrekkelige bøker!

Seinere har det vært Trygve Gulbrandssens Bjørndal-trilogi som starter med "Og bakom synger skogene". Sterk historisk roman. På samme tid også "Markens grøde" av Knut Hamsun.

I tenårene leste jeg også masse science fiction, det var særlig en novelle av Isaak Asimov som gjorde uutslettelig inntrykk. Asimov er en av mine favorittforfattere den dag i dag og interessen for science fiction var også det som fikk meg til å låne bøker om relativitetsteorien for å lese bare for moro. Den type lesestoff hadde jeg ingen å dele med før jeg møtte mannen min.

I de seinere årene er det ikke mange bøker som har gjort like mye inntrykk, en blir vel litt blasert med årene og har "lest det meste". Men "Brobyggerne" av Jan Guillou satte seg. Det er ikke ofte ingeniører er hovedpersonene i bøker og beskrivelsen av byggingen av Bergensbanen er utrolige! Ken Follets "Pillars of the earth" gjorde også inntrykk. Den handler om katedralbyggere i middelalderen og var som veldig mye annet Follett skriver utrolig godt skrevet og grundig underbygget.

Aller mest inntrykk tror jeg dog at det er Harry Potter-bøkene som har gjort. Sånn fantasirikdom, så mye moro og sånn som de bøkene har kommet opp med ord og begreper som har sneket seg inn i dagligtalen. Vi har hatt moro av dette, altså hele greia med bøker, filmer, fornøyelsesparker o.s.v. sammen som familie. Helt topp!

[Ru]

Jeg husker veldig godt Papillon, den gjorde inntrykk. Må ha lest den på ungdomsskolen, tror jeg? Jeg klarte i hvert fall å unnasluntre en fransk-oppgave på vgs fordi vi skulle lese et utdrag av den på fransk og det var jo ikke noe problem når man hadde lest boken fra før.

Av nyere tid er Drageløperen og Morgener i Jenin bøker som virkelig har svidd seg fast, de er jo helt forferdelige. Men viktige!

[Bluen]

Som ungdom: «Janne, min venn» av Peter Pohl og Maria Gripes «Agnes Cecilia». Som voksen tror jeg at Knausgårds «Ute av verden» står høyt på lista, og «Kompani Orheim» av Tore Renberg.

[Pappalille]

Den første boka som ga meg åndenød, snørr, tårer og fikk meg til å rope høyt var "Neverending story" av Michael Ende. Jeg elsket den boken og leste den mange ganger.

Som voksen har jeg aldri opplevd det helt sånn, men Asimov har flere bøker jeg blir helt borte i, og jeg sluker historiene hans, men det var "Ender's game" av Orson Scott Card som fikk meg til å strigråte sist.

[banana]

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

Når jeg var 9-10 år lånte jeg en bok på biblioteket som handlet om noen ungdommer og hester i Mongolia. Den ene hesten rømte og det var veldig dramatisk, jeg leste den mange ganger. Den svenske arbeiderforfatteren Moa Martinsson leste jeg også mye av på den tiden. Hun skrev voksenbøker som var fra min egen by.

Som voksen må jeg tenke meg litt mer om.

Boka om hestene heter Den fantastiske villhesten og er skrevet av James Aldridge. Den gjorde stort inntrykk på meg også som barn, og jeg leste den om igjen for ikke så altfor lenge siden. Det var artig!

For å svare på den opprinnelige spørsmålet i tråden må jeg tenke litt. Maken av Gun-Britt Sundström leser jeg med jevne mellomrom, det samme med The Fountainhead av Ayn Rand. De står seg hver gang.

[Guava]

Haruki Murakami "Kafka på stranden" gjorde skikkelig inntrykk. Tror det må være noe av det beste jeg har lest.

[Mex]

Oi, vanskelig.
Jeg husker godt første engelskboken jeg leste; Z for Zachariah som handlet om en ung jente som overlevde en atomkrig.
I ungdomsårene er det nok Hard asfalt og serien om Hulebjørnens klan som sitter mest i.
I voksen alder vet jeg ikke helt.

[Fløyel]

Ro uten årer, biografen til Ulla-Carin Lindquist. Kjent SVT reporter som fikk diagnosen ALS på sin 50 års dag. Jeg tror aldri jeg har grått så ille over en bok noen gang, eller kanskje også over Idas Dans.

Ikke uten min datter gjorde et sterkt inntrykk i ungdomsårene.

[Nenne]

Jeg glemte jo "Egalias døtre"! Den gjorde kjempeinntrykk og var en åpenbaring når det gjaldt å se at språk er makt.

[Karamell]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Hard asfalt, kanskje? Den er også i den sjangeren.

Ja, den og var det ikke en som het Kjør meg til slottsparken?

[Karamell]

Som meg ung ungdom, muligens barn: Ingen kjenner skjebnen, Evi Bøgenæs ... Evi åpnet bøkenes verden som et alternativ univers for meg.

Videre Anne fra Bjørkely. Hele serien.

Som voksen kan jeg ikke helt komme på noe. Bøker kommer og gå og de siste 15 årene har jeg lest alt for lite, I blame the internet (og småbarnsmammalivet, selv om det strengt tatt er over nå).

[Pasta]

Ikke uten min datter, Tordivelen flyr i skumringen og bøkene av Anne Karin Elstad.

[HSJ73]

Donna Tartt: The Secret History
Dennis Lehane: Shutter Island
Erik Fosnes Hansen: En salme ved reisens slutt

Av nyere dato:
Malin Persson Giolito: Størst av alt

Det er sikkert flere.

[Bluen]

Å, «Salme ved reisen slutt glemte jeg»! Den opplevelsen henger også nært sammen med livsfase.

[Pamina]

Jeg må legge til Harry Potter bøkene jeg og. Det er jo så mye bra som jeg kommer på når jeg leser her.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Det må nok ha vært The Lord of the Rings av Tolkien. Jeg leste den første gang i 7.klasse, og har lest den mange ganger etter det. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, og jeg blir aldri ferdig med historien. Jeg har samme forhold til filmene, og er en av de få jeg kan se om og om igjen

Jeg ble prakket på bøkene av en bibliotekar som var lei av at jeg kom rekenes inn hver dag, hun trodde nok jeg skulle bruke lang tid på LOTR. Den var nettopp oversatt til norsk første gangen, så det må ha vært i 1974/75. Jeg blir heller aldri ferdig med boka og har lest den mange ganger siden, men da i oversettelsen til TBH (husker ikke navnet, bare initialene). Filmene deriomot er jeg ferdig med, mest fordi jeg har begynt å legge merke til ting ved produksjonen, så jeg vil ikke se dem flere ganger. Sånn som det er nå er de fortsatt magiske for meg.

Tidligere hadde norsklæreren på barneskolen prakket på oss diverse SF-bøker, som Azur. Sammen med Tolkien brakte det meg inn i et livslangt kjærlighetsforhold til fantasy og SF.

[Lavender]

På gymnaset leste vi 1984 av George Orwell, den glemte jeg nesten.
Og at vi leste De levende døde av Stephen King, smugleste i timene for ikke å lese den for nær kveld og leggetid.

[Frøken Frøken]

Som barn: "Mio min Mio", "Brødrene Løvehjerte" og "Anne Franks dagbok".
Som ungdom: "Ringenes Herre" og "Beatles".

Som voksen: Den er vanskelig. Det er så mange, og de er så forskjellige.
"Anna Karenina" av Leo Tolstoj.
"En av oss" av Åsne Seierstad.
"Skråninga" og "Innsirkling" av Carl Frode Tiller.

[Ruslebiffen]

Åh, herlighet, ja - selvfølgelig Ringenes Herre.

[Nextlife]

Jeg glemte Veien til Karlsvogna av Jon Magnus.
Denne var pensum på sykepleiestudiet, og vi hadde også forelesning av Jon Magnus.
Dette er kanskje den boken som har krøpet aller mest under huden både på Nextlife personlig og profesjonelt.