Er det synd på folk som har det ille - og det er selvforskyldt?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg reagerer egentlig litt negativt på formuleringen i hovedinnlegget: "Hvorfor i alle dager ønsker folk å sette seg i situasjoner hvor de har det ille?" Det er mulig jeg reagerer såpass negativt på dette fordi jeg er mye rundt mennesker som er i en vanskelig situasjon på grunn av andre - og som i tillegg gjør grep selv som bare gjør det verre.

Ja, for meg oppleves problemstillingen i seg selv veldig mystisk. Jeg har forståelse for at feks folk som har opplevd vold i oppveksten rett og slett ikke vet hva som er "riktig", hvis det "relasjonsspråket" de har vokst opp med er vold, så skal det mye til for å lære riktig språk som voksen.

Det jeg tenker på er mer ... hmmm ... vanskelig å formulere det riktig. At noen sier til deg: "Du må gjøre slik og slik" og dette er personer som har erfaring, kompetanse og de ikke har noe motiv for å "lure" en. Hvorfor tar man det ikke til seg?