Bøker lest i 2017

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine. Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See. Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing. Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten. Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

11. Olaug Nilssen: Tung tids tale. Som mor til et barn med autisme var dette sterk lesing. Jeg satt med tårer i øynene hele veien. Både fordi det var så gjenkjennelig, men også fordi jeg hele tiden tenkte "så ille kunne vi også ha hatt det".

[him]

Har ramlet litt av, men nå er jeg på igjen! (kanskje ...)

Wonderboy av Henrik Langeland (fysisk bok)

Dette er en krimroman uten mord. Den er skrevet på samme måte og har samme persongalleri. Det er også slengt inn en masse virkelige personer, noe som øker realismen i fortellingen. Et eksempel på dette er feks: "Det er jo helt Donald Trump på vei til Ivanas skilsmisseadvokat!"

Boken er også full av kvasi(?) økonimiske monologer ala denne: "Se for eksempel på gjeldsbeta-estimeringer. La oss for enkelhets skyld benytte en yield-spread tilnærming, og deretter estimere selskapets gjeldsbeta <> men la oss i stedet se på diskoneringsrenten for egenkapitalen. For å eskimerer en selskaps aksjebeta kan vi, men utgangspunkt i egenkapitalistmetoden benytte av oss en enkel regreasjonsanalyse, der aksjens historiske avkasting er en funksjon av historiske aksjebeta mulitipisert med realisert avkasting på totalindeksen i perioden, pluss et kontantledd". Det er sikkert ment å være en morsom parafrering på økonomilingo, men jeg synes bare det er kjempekjedelig å lese det ...

Jeg har også forstått det slik at det er mange virkelig menneske som parodierers i boken, men jeg leser ikke en gang Dagens næringliv så jeg ville jo ikke ha kjent igjen noen.

Jeg drikker en del vin, men synes heller ikke parafreringen over vinkjenner var så morsom, heller: "Nei, det er helt forferdelig, men jeg er faktisk ikke i stand til å avgjøre det. Touchen av sjøgress og hyllebær i Fallettoen er vanvittig bra, men det er også det ramsalte preget av våt labrador i Sandronen også".

[Blondie]

1. Karl Ove Knausgård - Om våren
2. Nina Lykke - Nei og atter nei
3. Knut Hamsun - Sult
4. Gaute Heivoll - Øksa og ishavet
5. Camilla Collett - Amtmannens Døtre
6. Jan Roar Leikvoll - Fiolinane
7. Snorre Sturlason - Egilssoga
8. Dag Solstad - Genanse og verdighet
9. Amalie Skram - Forrådt
10. Vigdis Hjorth - Et norsk hus
11. Jo Nesbø - Tørst
12. Henrik Ibsen - Hedda Gabler
13. Arne Garborg - Bondestudentar
14. Linn Ullmann - Nåde
15. Jon Fosse - Morgon og kveld
16. Tomas Espedal - Imot kunsten
17. Trygve Kvithyld (red.) - Narrativt begjær. Om Dag Solstads forfatterskap
18. Ingvar Ambjørnsen - Dronningen sover
19. Vigdis Hjorth - Arv og miljø
20. Åsne Seierstad - Bohandleren i Kabul
21. Åsne Seierstad - To søstre
22. Jørgen Jæger - Fortielsen
23. Gaute Heivoll - De skyldfrie
25. Knut Nærum - Norsk litteraturhistorie. Fritt etter hukommelsen Lydbok
26. Lise Børsum - Fange i Ravensbrück. Lydbok
27. Helga Flatland - En moderne familie
38. Karin Fossum - Hviskeren
39. Helga Hjorth - Fri vilje
40. Eystein Hanssen - De ingen savner Lydbok
41. Lotta Elstad - Jeg nekter å tenke

[trøtt]

Januar
1. Mary Higgins Clark og Alafair Bruke - Askepottmordet.
2. Lori Nelson Spielman - Tilgi meg.
3. Anette Dutton - Det hemmelige løftet.
4. Dora Heldt - Champagne og hetetokter.
5. Hanne Kristin Rohde - Gudmoren.
6. Lars Kittilsen - Hei, jeg heter Lars...
7. Iben Akerlie - Lars er lol. (barnebok).
8. Tore Renberg - Du er så lys.
9. Robert Dinsdale - Forvist.
10. Nick Alexander - Hannahs reise.
11. Chinelo Okparanta - Under udalatrærne.
12. William Landay - Den ubehagelige sannheten.
13. Karin Fossum - Hviskeren.
14. Audrey Carlan - Calender Girl, besatt.
15. Harlan Coben - Varsel om død.
16. Stine Pilgaard - Min mor sier.
17. Milena Busquets - Også dette går over.
18. Harlan Coben - Vær på vakt.
19. Stine Pilgaard - Leilighets-sanger.
20. Sofie Sarenbrant - Visning.
21. Øystein Lønn - Fluktens nødvendige blindveier.
22. Sophie Kasiki - Ut av mørket, fangenskap og flukten fra IS.
23. M.J.Arlidge - Dukkehuset.
24. Linnea Myhre - Kjære.
25. Linnea Myhre - Hver gang du forlater meg.

Februar
26. Eskil Aasmul - Ut av mørket.
27. Mattis Øybø - Elskere.
28. Jeffrey Archer - This was a man.
29. Odd Klippenvåg - En enda større ensomhet.
30. Eskil Aasmul - Blodføre.
31. Santa Montefiore - Valentinas siste reise.
32. Ann Cleeves - Svart som ravnen.
33. Sophie Kinsella - En shopoholiker i Hollywood.
34. Shari Lapena - Naboparet.
35. Audrey Carlan - Elsket.
36. Ian McEwan - Nøtteskall.
37. Clare Mackintosh - Jeg ser deg.
38. Vanessa Manko - Eksilets grenser.
39. Frode Eie Larsen - Hemmeligheten.
40. Graham Swift - Morsdag.
41. Stefan Ahnhem - Atten grader minus.
42. Yukiko Motoya - Kunsten å bli glad i seg selv.
43. Edouard Louis - Voldens historie.
44. Sarah Lark - Verdens ende.

Mars
45. Peter Swanson - Den tikkende kvinnen.
46. Erik Eikehaug - James Franco spytter når han snakker.
47. Jussi Adler-Olsen - Selfies.
48. Ivo de Figueiredo - En fremmed ved mitt bord.
49. Arne Dahl - Utmarker.
50. Cathrine Banner - Huset ved nattens begynnelse.
51. Tom Malmquist - I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live.
52. Jenny Erpenbech - Går gikk har gått
53. Katherine Boo - Bak den vakre fasaden.

April
54. Armando Lucas Correa - Reisen til Havanna.
55. Mons Kallentoft - Midtvinterblod.
56. Nina Lykke - Nei og atter nei.
57. Marcelo Puglia - Brev til Victoria.
58. Namra Saleem - I morgen vi ler.
59. Emma Cline - Jentene.
60. Abbi Waxman - Hagen for små begynnelser.
61. Mons Kallentoft - Sommerdøden.
62. Kate Lord Brown - Smykkearven.
63. Britt Karin Larsen - Av lys er du kommet.

Mai
64. Ellen Marie Wiseman - Plommetreet.
65. Mons Kallentoft - Høstoffer.
66. Nafisa Haji - Skriften i min panne.
67. Emilie Edland - Et sted på grensen.
68. Nickolas Butler - camp Chippewa.
69. Martina Haag - Det er noe som ikke stemmer.
70. Virginia Baily - Tidlig en morgen.
71. Erik Fosnes - Løvekvinnen.
72. Elizabeth George - Bitter hevn.
73. Lucinda Riley - Skyggesøsteren.

Juni
74. Ruth Ware - Kvinnen i lugar 10.
75. Dinah Jefferies - Silkehandlerens datter.
76. Malin Persson Gioliti - størst av alt.
77. Heidi Nathalie Hovland - Tinderella.
78. David Baldacci - Uskyldig.
79. Elise McCune - Slottet i regnskogen.
80. Han Kang - Levende og døde.
81. Erica James - Lyden av en lerke.
82. Carson McCullers - Hjertet er en ensom jeger.
83. Corina Bomann - Sjasminsøstrene.

Juli
84. Noah Hawley - De som faller.
85. Daniel Cole - Filledokka.
86. Santa Montefiore - Toner av kjærlighet.
87. Claire Kendal - Jeg vet hvor du er.
88. Leah Fleming - Den siste perlen.
89. Paula Hawkins - Ut i vannet.
90. Dorte Hansen - Kirsebærlandet.
91. Pierre Lemaitre - Camille.
92. Linda Skomakerstuen - Uten vesentlige feil eller mangler.
93. Ruth Ware - I en mørk, mørk skog.

August
94. Åsne Seierstad - To søstre.
95. Frode Eie Larsen - Frostrøyk.
96. Mikael Bergstrand - Delhis vakreste hender.
97. Marian Keyes - God Karma.
98. Lucinda Riley - Kjærlighetsbrevet.
99. Merice Briffa - Urolige tider.
100. Jussi Adler-Olsen - Hun takket gudene.
101. Sophie Kinsella - En shopoholiker til unnsetning.
102. John Ajvide Lindqvist - La den rette komme inn.
103. Linda Olsson - I skumringen synger svarttrosten.
104. Sarah Jio - For evig.

September
105. Kathleen Grissom - Mellom to verdner.
106. Anita Nair - Damekupeen.
107. Martha Batalha - Usynlighetens historie.
108. Mercie Briffa - Elvens datter.
109. Bernard Minier - Hvis helvete var av is.
110. Tommi Kinnunen - Der fire veier møtes.
111. Victoria Hislop - Postkort fra Hellas.
112. Merice Briffa - En ny vår.
113. Alex Schulman - Glem meg.

Oktober
114. Carlos Ruiz Zafon - Tåkens hersker.
115. Lene Julsen - Naturmannen og jeg.
116. Helena Von Zweigbergk - Det gud ikke så.
117. Lucinda Riley - Stormens søster.
118. Emelie Schepp - Merket for livet.
119. Lucinda Riley - Midnattsrosen.
120. Merete Junker - Vannmannen.
121.
Karin Alvtegen - Svik.

[nolo]

1. John Green: An Abundance of Katherines. Lettlest liten bok om sær ungdom.

2. Ingvard Wilhelmsen: Kongen anbefaler. Om kognitiv terapi og om å unngå krisemaksimering.

3. Tore Renberg: Du er så lys. Først var den veldig uhyggelig og det var vanskelig å legge den vekk - jeg måtte jo se hva som skjedde, men så falmet den litt.

4. Terry Pratchett: Reaper Man. Gjenlesing. DEATH er alltid bra.

5. Ben Aaronovitch: Midnight Riot. Krim og magi i London. Knall konsept og interessante personer og morsomme referanser. Søkt plott.

6. Jessie Burton: The Miniaturist. Satt i Amsterdam på 1600-tallet. Historie, mystikk og dramatikk. God, men litt uforløst.

7. Matt Haig: The Humans. En fremmed livsform på oppdrag på jorden - fin bok med 'utenomjordisk' perspektiv på mennesker og det menneskelige.

8. Christopher Moore: A Dirty Job. Ung beta-mann blir en av dødens hjelpere. Artig konsept; til tider veldig morsom, til tider litt vel mye av det meste.

9. Nina George: The Little Paris Bookshop. Lettlest og litt klisjepreget kjærlighetshistorie, men den hadde nok litterære referanser og artig bokstoff til at den ikke ble for klissen.

10. Connie Willis: Crosstalk. Kjent Willis-plott der hovedpersonene pga misforståelser og tidspress og skikkelig teite kolleger ikke får gjort det de skal. Veldig underholdende og irriterende og vanskelig å legge fra seg.

11. Audrey Niffenegger: The Night Bookmobile. Vakker grafisk roman om et omreisende bibliotek som inneholder alt du noensinne her lest.

12. Sharon Guskin: The Forgetting Time. En liten gutt lengter etter sin forrige mor i sitt forrige liv. Jeg lot meg rive med.

13. Matt Haig: Reasons to Stay Alive. Memoarer/råd/filosofi om depresjon og angst. Fin.

14. Claire North: The Sudden Appearance of Hope. Hope forsvinner ut av minnet til folk rett etter de har truffet henne. Ikke engang foreldrene husker at hun eksisterer. Dette er den andre boken av North jeg har lest, og jeg gleder meg til flere.

15. Matt Haig: How to Stop Time. Om en mann som eldes utrolig langsomt. Han ble født på 1600-tallet og lever fremdeles. Ikke akkurat tidsreise, men fascinerende på samme måte.

16. Siri Hustvedt: The Blazing World. Om kvinnelig kunstner som låner menn til å stille ut verkene sine. Fortellermetoden er fiffig, men jeg ble ikke interessert nok i karakterene. Kjedet meg litt.

17. Connie Willis: Blackout. Gjenlesing. Enda bedre denne gangen!

18. Connie Willis: All Clear. Fantastisk denne gangen også.

19. Jojo Moyes: Paris for én. Sukker med melisglasur.

20: Gail Honeyman: Eleanor Oliphant is Completely Fine. Både trist, morsom og gripende. Anbefales!

[nolo]

1. John Green: An Abundance of Katherines. Lettlest liten bok om sær ungdom.

2. Ingvard Wilhelmsen: Kongen anbefaler. Om kognitiv terapi og om å unngå krisemaksimering.

3. Tore Renberg: Du er så lys. Først var den veldig uhyggelig og det var vanskelig å legge den vekk - jeg måtte jo se hva som skjedde, men så falmet den litt.

4. Terry Pratchett: Reaper Man. Gjenlesing. DEATH er alltid bra.

5. Ben Aaronovitch: Midnight Riot. Krim og magi i London. Knall konsept og interessante personer og morsomme referanser. Søkt plott.

6. Jessie Burton: The Miniaturist. Satt i Amsterdam på 1600-tallet. Historie, mystikk og dramatikk. God, men litt uforløst.

7. Matt Haig: The Humans. En fremmed livsform på oppdrag på jorden - fin bok med 'utenomjordisk' perspektiv på mennesker og det menneskelige.

8. Christopher Moore: A Dirty Job. Ung beta-mann blir en av dødens hjelpere. Artig konsept; til tider veldig morsom, til tider litt vel mye av det meste.

9. Nina George: The Little Paris Bookshop. Lettlest og litt klisjepreget kjærlighetshistorie, men den hadde nok litterære referanser og artig bokstoff til at den ikke ble for klissen.

10. Connie Willis: Crosstalk. Kjent Willis-plott der hovedpersonene pga misforståelser og tidspress og skikkelig teite kolleger ikke får gjort det de skal. Veldig underholdende og irriterende og vanskelig å legge fra seg.

11. Audrey Niffenegger: The Night Bookmobile. Vakker grafisk roman om et omreisende bibliotek som inneholder alt du noensinne her lest.

12. Sharon Guskin: The Forgetting Time. En liten gutt lengter etter sin forrige mor i sitt forrige liv. Jeg lot meg rive med.

13. Matt Haig: Reasons to Stay Alive. Memoarer/råd/filosofi om depresjon og angst. Fin.

14. Claire North: The Sudden Appearance of Hope. Hope forsvinner ut av minnet til folk rett etter de har truffet henne. Ikke engang foreldrene husker at hun eksisterer. Dette er den andre boken av North jeg har lest, og jeg gleder meg til flere.

15. Matt Haig: How to Stop Time. Om en mann som eldes utrolig langsomt. Han ble født på 1600-tallet og lever fremdeles. Ikke akkurat tidsreise, men fascinerende på samme måte.

16. Siri Hustvedt: The Blazing World. Om kvinnelig kunstner som låner menn til å stille ut verkene sine. Fortellermetoden er fiffig, men jeg ble ikke interessert nok i karakterene. Kjedet meg litt.

17. Connie Willis: Blackout. Gjenlesing. Enda bedre denne gangen!

18. Connie Willis: All Clear. Fantastisk denne gangen også.

19. Jojo Moyes: Paris for én. Sukker med melisglasur.

20: Gail Honeyman: Eleanor Oliphant is Completely Fine. Både trist, morsom og gripende. Anbefales!

21. Keith Stuart: A Boy Made of Blocks. Varmt og levende om en far og hans autistiske sønn som finner hverandre i Minecraft-universet.

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

11. Olaug Nilssen: Tung tids tale. Som mor til et barn med autisme var dette sterk lesing. Jeg satt med tårer i øynene hele veien. Både fordi det var så gjenkjennelig, men også fordi jeg hele tiden tenkte "så ille kunne vi også ha hatt det".

Oktober:
12. John Steinbeck: East Of Eden. Jeg elsket denne boken da jeg var 16, men jeg ser nå at jeg må ha lest en forkortet versjon, for dette var mye mer detaljert og saktegående enn hva jeg husker. Og mye mer allegorisk. Boken krever litt tålmodighet, men den er så verdt det.

13. Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse. Jeg måtte jo vite hvordan det gikk med disse folka, som jeg føler er så utrolig reelle for meg (jeg kan vise til en gård i Trøndelag som har en skremmende lik historikk). Kapitlene om Krumme og Erlend er anmassende sprøyt, mens jeg liker å høre om Margido. Tidtrøyte, med andre ord.

November:
14. Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Jeg var skeptisk til nok en "etterlevende"-bok, men jeg likte denne. Biografien til moren var ikke så spennende, men alle tankene til forfatteren rundt hennes eget selv oppi alt det tragiske og spørsmålet om hvor mye vi er våre foreldre, var veldig interessant.

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

11. Olaug Nilssen: Tung tids tale. Som mor til et barn med autisme var dette sterk lesing. Jeg satt med tårer i øynene hele veien. Både fordi det var så gjenkjennelig, men også fordi jeg hele tiden tenkte "så ille kunne vi også ha hatt det".

Oktober:
12. John Steinbeck: East Of Eden. Jeg elsket denne boken da jeg var 16, men jeg ser nå at jeg må ha lest en forkortet versjon, for dette var mye mer detaljert og saktegående enn hva jeg husker. Og mye mer allegorisk. Boken krever litt tålmodighet, men den er så verdt det.

13. Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse. Jeg måtte jo vite hvordan det gikk med disse folka, som jeg føler er så utrolig reelle for meg (jeg kan vise til en gård i Trøndelag som har en skremmende lik historikk). Kapitlene om Krumme og Erlend er anmassende sprøyt, mens jeg liker å høre om Margido. Tidtrøyte, med andre ord.

November:
14. Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Jeg var skeptisk til nok en "etterlevende"-bok, men jeg likte denne. Biografien til moren var ikke så spennende, men alle tankene til forfatteren rundt hennes eget selv oppi alt det tragiske og spørsmålet om hvor mye vi er våre foreldre, var veldig interessant.

15. Heidi Linde: Norsk sokkel. Jeg leste denne boka bare fordi jeg hadde vært "dum nok" til å velge den som gratisbok i bokklubben. Men hah – så feil jeg tok! Jeg elsket denne boka. En bok om hverdagsmennesker som egentlig har det bra, men som liksom ikke helt får det til likevel. Den var rent terapeutisk å lese.

[Divine]

Januar:
1. Karl Ove Knausgård: Om høsten Åååh! Denne hadde jeg ikke hørt om en gang da jeg fikk den i gave av amylin. Nå er jeg stor fan av Min kamp-bøkene, men jeg var usikker på om jeg ville like noe annet av han. Men denne lille boka er en perle. Den kunne fort ha blitt pretensiøs, men den lander alltid støtt på riktig side.

Mars:
2. Hanya Yanagihara: A Litte Life Så vakker! Så trist! På en måte ikke nyskapende verken i tematikk eller skrivestil, i alle fall ikke sånn rent umiddelbart. Men likevel er boken noe helt for seg selv. Jeg føler at den har brent seg inn i sjelen min. Kunne ha diskutert den i ukesvis. Bare MÅ leses!

3. Lois Lowry: The Giver Lest etter anbefaling her på FP. En fiffig liten sak som jeg slukte. Utrolig spennende konsept, men likevel fort glemt.

4. Lisa Jackson: Your Pace or Mine Anbefalt av en bruker her på FP. Og det var anbefalingen sin, det. Akkurat det jeg trengte for å få et annet perspektiv på løpingen min. Jeg trodde aldri at jeg skulle finne inspirasjon i en person som løper maraton i morsomme kostymer og som alltid prøve å prate med mest mulig folk underveis (skrekk og gru), men jeg gråt og lo om hverandre.

April:
5. Anthony Doerr: All The Light We Cannot See Jeg likte boka, men samtidig ikke. Jeg brydde meg virkelig om hovedpersonene, men stilen var på grensen til pretensiøs, og estetikken sto litt i veien for handlingen. Men alt i alt fikk denne boka meg til å tenke, ikke minst på hvor bra vi har det, og hvor fort det kan snu.

6. Peter Swanson: The Kind Worth Killing Jeg ble anbefalt denne som lettbeint, men spennende påskekrim. Og det var det. Lett å lese, og lett å like. Men tydelig skrevet med filmatisering in mente, og til tider veldig tydelig skrevet av en mann. Og noen ganger rett og slett litt stappteit. Men fiffig. Jeg lot meg "lure" hele veien.

Mai:
7. Terry Hayes: I Am Pilgrim Jeg fikk denne i gave, så leste den på tross av at jeg var meget skeptisk. Men jeg likte den faktisk. Plottet var spennende og ikke alltid forutsigbart, og selv om stilen til tider var nærmest latterlig macho, var det en pageturner av dimensjoner. Den tapte seg på slutten. Luften gikk litt ut av ballongen pluss at den ble litt shantaramsk selvforherligende. Men dog - en positiv overraskelse.

Juni:
8. Giulia Enders: Sjarmen med tarmen Opplysende og engasjerende, uten å virke misjonerende eller nyfrelst. Jeg har alltid strevd med å skjønne anatomi og fysiologi, men denne boken gjorde jo susen.

Juli:
9. Gabriel García Márquez: Ingen skriver til obersten Valgte å gjenlese denne da jeg trengte en syltynn veskebok. Og den er så fin om standhaftighet og optimisme. Jeg vet jeg leste den på spansk en gang i tiden, og nå frister det å skaffe seg en spansk utgave for å lese originalen på nytt.

September:
10. Sara Stridsberg: Happy Sally Jeg ble nesten påtvunget denne av en venninne, og jeg skjønner hvorfor. En bitteliten bok som tar opp store temaer. Kan barna ødelegge for drømmene våre? Og hvor viktig kan vi tillate at drømmene våre er for oss? Les denne!

11. Olaug Nilssen: Tung tids tale. Som mor til et barn med autisme var dette sterk lesing. Jeg satt med tårer i øynene hele veien. Både fordi det var så gjenkjennelig, men også fordi jeg hele tiden tenkte "så ille kunne vi også ha hatt det".

Oktober:
12. John Steinbeck: East Of Eden. Jeg elsket denne boken da jeg var 16, men jeg ser nå at jeg må ha lest en forkortet versjon, for dette var mye mer detaljert og saktegående enn hva jeg husker. Og mye mer allegorisk. Boken krever litt tålmodighet, men den er så verdt det.

13. Anne B. Ragde: Alltid tilgivelse. Jeg måtte jo vite hvordan det gikk med disse folka, som jeg føler er så utrolig reelle for meg (jeg kan vise til en gård i Trøndelag som har en skremmende lik historikk). Kapitlene om Krumme og Erlend er anmassende sprøyt, mens jeg liker å høre om Margido. Tidtrøyte, med andre ord.

November:
14. Trude Lorentzen: Mysteriet mamma. Jeg var skeptisk til nok en "etterlevende"-bok, men jeg likte denne. Biografien til moren var ikke så spennende, men alle tankene til forfatteren rundt hennes eget selv oppi alt det tragiske og spørsmålet om hvor mye vi er våre foreldre, var veldig interessant.

15. Heidi Linde: Norsk sokkel. Jeg leste denne boka bare fordi jeg hadde vært "dum nok" til å velge den som gratisbok i bokklubben. Men hah – så feil jeg tok! Jeg elsket denne boka. En bok om hverdagsmennesker som egentlig har det bra, men som liksom ikke helt får det til likevel. Den var rent terapeutisk å lese.

Desember:
16. Maja Lunde: Bienes historie Lettlest og informativ. Jeg klarte ikke helt å komme under huden på de ulike hovedpersonene i boka, men den var likevel annerledes og spennende nok til at jeg leste med stor interesse.