Hvor stort hus har du - og er du fornøyd med størrelsen?

[Skilpadda]

Vi har vel rundt 85 kvm, og lofts- og kjellerbod i tillegg. Egentlig har vi nok plass, og nå er vi i ferd med å fikse litt så vi får et ekstra oppholdsrom (en liten stue i tilknytning til Podens knøttlille rom), det gleder jeg meg til. Skulle fortsatt gjerne hatt enda ett ekstra rom, til kontor/gjesterom - men det er vel alltid vanlig å ønske seg "bare ett til". Badet er under 2 kvm, så det går i alle fall ikke bort mye plass til det!

Vi er fornøyd med å bo såpass tett på hverandre som vi gjør, og ikke minst er vi veldig fornøyde med både sentral plassering og lave boutgifter. Det er mye annet spennende jeg vil gjøre med både tiden min og pengene mine enn å kjøre i kø til jobb eller betale for kvadratmeter.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Mener du på alvor at når du leser at andre bor i større hus enn deg, så kjenner du på at du burde hatt større hus? Da tror jeg du kjenner etter på for mye.

Ja, litt, så. Veldig ofte gjenspeiler jo boligen økonomi og sosial status, så det er ikke så rart at det kan føles sårt å ikke ha den boligen man gjerne skulle ha hatt.

[Blondie]

9-åringen min er rasende fordi hun må bo på rom alene, det passer hennes ubersosiale vesen svært dårlig.

[Toffskij]

Jeg synes absolutt ikke at jeg på noen måte burde ha større bolig. Men jeg trivdes på 73 kvm med to unger også, jeg da.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, litt, så. Veldig ofte gjenspeiler jo boligen økonomi og sosial status, så det er ikke så rart at det kan føles sårt å ikke ha den boligen man gjerne skulle ha hatt.

Det koster ganske mye mer med en leilighet i sentrale strøk, enn et stort hus på landet. Her, hvertfall. Du kan ikke lese sosial status ut fra kvadratmeter. Vi bor romslig, men vi bor i et 80-tallshus i et lite boligfelt blottet for kollektivtrafikk.

(Og ofte får jeg inntrykk av at du tror folk skriver svarene sine ene og alene for å støte deg. Jeg håper ikke du tar ting så personlig som det kan virke noen ganger, for det må jo være veldig slitsomt. At noen skriver de bor i stort hus er ikke det samme som at de sier det er dårlige greier at du ikke gjør.)

[ingling]

Vi har 155 kvm fordelt på tre etasjer. Tre soverom og bad + vaskerom i andre etasje, og rommene er store slik at barna fint kan bo der også når de blir større. De deler rom nå etter eget ønske, så det ene barnerommet er gjesterom akkurat nå. Vi kjøpte bevisst hus med loftstue, så planen er at den etter hvert blir ungenes "hule" med ekstra tv-stue og sånt. Foreløpig er det arbeidsrom, gjesterom og roterom. Veldig fornøyd med størrelse og planløsning, selv om jeg tipper vi på sikt kunne tenke oss mer enn en dusj. Vi er fire i familien, og blir ikke flere.

[Skilpadda]

Jeg håper jo for eksempel at de som bor i store hus på landet ikke får dårlig samvittighet for at de ikke bor midt i et gatekryss på Tøyen, bare fordi jeg trives med det.

[Polyanna]

Jeg kan føle på ganske mye, jeg, når jeg er i det humøret. Alle som får med seg de bra filmene på kino, eller klarer å følge med på konsert- og kulturliv. De som får til de der søndagsturgreiene over tid. De som faktisk LIKER å lese faglitteratur i ferien, og ikke bare henfaller til romaner og sløving. Undsuweiter.

Går heldigvis stort sett over fort, da.

[Benzo]

134 kvm over 2 etg. 3 sov + grei str. kjellerstue. Selv med lagringsloft og 2 boder er det mye rot. Det handler nok mer om type personer enn antall.

[Albertine]

Vi elsker det digre huset vårt fordi vi har masse plass og kan utfolde oss som vi vil. Vi har hage og kan ha trampoline og hagedam og drivhus og alt mulig hvis vi ønsker. Men vi har også valgt bort muligheten til å stikke på butikken hvis vi ikke har melk, det meste av kollektivtrafikk og det er liksom ikke bare å rusle bort til nærmeste kafé hvis vi er desperate etter en latte.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Og ofte får jeg inntrykk av at du tror folk skriver svarene sine ene og alene for å støte deg.

Neida, så ille står det ikke til, altså.

Niesa mi på 22 bor for øvrig i et fantastisk stort og lekkert hus med fjordutsikt. Jeg var misunnelig i tre sekunder da jeg besøkte henne, helt til det gikk opp for meg hvor hun bodde. Det var rett og slett så utenfor allfarvei at jeg hadde forgått etter maks en uke, tror jeg.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg håper jo for eksempel at de som bor i store hus på landet ikke får dårlig samvittighet for at de ikke bor midt i et gatekryss på Tøyen, bare fordi jeg trives med det.

Jeg skulle gjerne bodd i et gatekryss på Tøyen. Heller det enn stort hus.

[Blondie]

Ja, nemlig. Da har dere jo valgt lokasjon over størrelse. Det er jo både forståelig og ganske vanlig.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Neida, så ille står det ikke til, altså.

Niesa mi på 22 bor for øvrig i et fantastisk stort og lekkert hus med fjordutsikt. Jeg var misunnelig i tre sekunder da jeg besøkte henne, helt til det gikk opp for meg hvor hun bodde. Det var rett og slett så utenfor allfarvei at jeg hadde forgått etter maks en uke, tror jeg.

Vi har en drøy kilometer til nærmeste butikk, og for min del kunne det jo like godt vært 10 mil. Ta buss er noe ungene våre forbinder med flyplasser og sydentur.

[Input]

Vi er én voksen og ett barn som bor på 30 kvm og for meg er det veldig greit. Vi bodde de første 2,5 årene av barnets liv på 120 kvm, og jeg savner det ikke i det hele tatt. Når barnet blir ett-to år eldre, må vi nok ha et sted med et soverom til, men jeg er ganske sikker på at å bo trangt er noe vi kommer til å gjøre for alltid.

For min del ville det å skulle ha noe særlig mer enn 40-50 kvm også betydd å flytte ut av Oslo, og det fremstår for meg som et rent mareritt. (Jada, det er lov å le, siden jeg sa det samme om å flytte til Oslo for fire år siden... )

[Blå]

Beliggenhet vs størrelse er absolutt en avveining. Jeg kunne, som sagt, tenkt meg mer plass. Men jeg kan ikke tenke meg å bo et sted der jeg er avhengig av bil og der andre er avhengig av bil for å nå meg. Vi lever uten bil (bildelering om vi trenger det), har fem minutter å gå til den busslinjen som går oftest til sentrum, kort sykkelavstand til jobb og mulighet til å gå hjem dersom vi er sene i byen en kveld. Og det er definitvt verd at jeg savner et ekstra toalett og litt større kjøkken.

[Java]

Jeg skulle gjerne bodd i et kjempestort hus rett ved siden av skiløypene slik at jeg kan gå på ski akkurat når jeg ønsker. Hunden min skal kunne løpe fritt i hagen. Huset har gjerne havutsikt og ligger usjenert slik at jeg kan ta et friskt morgenbad før jeg tusler til jobb i det store konsernet der jeg har en veldig viktig stilling som gir meg mye fritid og høy lønn. Herligheten ligger selvsagt i gangavstand til kino, kafé, restauranter og de beste skolene mine barn måtte ønske. Området er helt uten biltrafikk, med mindre jeg selv setter meg i bilen for å kjøre... vent jeg trenger ikke å kjøre noe sted for jeg har alt jeg ønsker rundt meg. Med mindre jeg drar på ferie, da.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Beliggenhet vs størrelse er absolutt en avveining. Jeg kunne, som sagt, tenkt meg mer plass. Men jeg kan ikke tenke meg å bo et sted der jeg er avhengig av bil og der andre er avhengig av bil for å nå meg. Vi lever uten bil (bildelering om vi trenger det), har fem minutter å gå til den busslinjen som går oftest til sentrum, kort sykkelavstand til jobb og mulighet til å gå hjem dersom vi er sene i byen en kveld. Og det er definitvt verd at jeg savner et ekstra toalett og litt større kjøkken.

Ja, det er absolutt sant. For min del er det verdt ubeskrivelig mye å kunne rangle på pub så lenge jeg har lyst uten å måtte tenke på når bussen går hjem. Enda jeg ikke gjør det spesielt ofte.

Jeg er jo sånn sett heldig med at jeg også vil bo trangt. Jeg savner ikke 120 kvm hus i det hele tatt, det eneste jeg savner er terrassen.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Ja, enig. Jeg kjenner litt på det, at vi sikkert burde hatt større bolig, men what can you do.

Kan ikke få i pose og sekk stort sett. Vi har flyttet på landet og får her en enebolig til mye mindre penger enn det koster for en ettroms sentralt i Oslo f.eks. Vi betalte litt over to millioner for et stort hus med utleiemulighet, men bor altså tolv mil unna byen og det er en bygd med 6000 innbyggere. Valg man tar har sine fordeler og ulemper. Ulempen er selvfølgelig at en god latte må man lage selv og at det å reise kollektivt er kun forbeholdt ferier.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Ja, nemlig. Da har dere jo valgt lokasjon over størrelse. Det er jo både forståelig og ganske vanlig.

Årsaken til at jeg kjenner og føler på det, er at vi "måtte" flytte til det stedet i sin tid fordi jeg hadde lovd faren til eldstemann en 50/50-løsning da eldstemann startet på skolen. Og så plutstelig kjøpte eksen seg hus der, og da måtte mannen og jeg pent flytte etter skulle vi opprettholde avtalen. Det er ikke et sted jeg hadde valgt selv, for å si det sånn. Passer ikke helt vår økonomi å bo her. Nå har vi valgt å fortsatt bli boende pga. skole og tiltak til yngstemann. Så sånn sett er vi glade for å bo her. Hell i uhell, egentlig. Men jeg kjenner noen ganger på at jeg føler at jeg aldri hadde noe valg (joda, jeg vet at "man måste ingenting", osv. ).

Men vi bor i uren luren OG trangt, lizzom. Så vi har verken i pose eller sekk.

Hadde denne tråden handlet om bil eller båt eller hva har du, så hadde jeg ikke brydd meg.