Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Billa, dette er greia. Kjøp hest! Det er flott! Det er en suveren hobby, og hestefolk blir gode ledere og det er en utmerket investering i helse for ungen og i det hele tatt. Kjempefint! Hest er flott! Vær stolt av at dere kan gjøre noe så gøy og flott for jenta.

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Hilsen hestejente som garantert kommer til å kjøpe hest til en av mine unger hvis de nå på et eller annet tidspunkt skulle kvalifisere til å få det, men som er svært klar over hvilken statusmarkør det er, (i hvert fall når vi er i sprang/dressurhestsjiktet), og ikke gidder å late som noe annet.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vill alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Det er mye som skulle vært gjort i Jantelovens navn - og jeg må ærlig talt si at jeg ikke har tenkt over at det ene eller det andre er statusmarkører. Ikke 3-retters middag heller. For meg er hest ensbetydende med veldig mye JOBB og en del bekymring, og som en del nevner, kun for spesielt interesserte. Og en middag ved bordet passet oss best, i en setting med rullestoler, babyer, masse smått, barn med diverse stressutløste diagnoser og begrenset med plasser til å vandre langs bordene.

Hilsen Nora aka Marie Antoinette.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg må innrømme at jeg også fikk litt "lille Lerche"-følelse av "vi bryr oss ikke om hva andre gjør så hvorfor skal andre bry seg om at vi har treretters varm middag med servering og gir hest i gave"-formuleringen, men unnlot å kommentere fordi jeg egentlig skjønte hva hun mente.

Det vil alltid være noen som får mer. Det som er viktig er å lære ungene å ikke sammenligne seg med disse, være glade for det de får, og ikke være misunnelige. Her har ungene venner som drar på vanvittig dyre ferier som vi aldri kunne gjennomført. Jeg har alltid bare kommentert det med "Wow, så flott, de er jammen heldige, det kommer nok til å bli en opplevelse". Det virker ikke som om ungene har noe krav om at vi skal gjøre det samme.

Men det er jo klart, det synspunktet virker tross alt mer spiselig når det kommer fra den enden, og ikke blir uttalt fra de som faktisk er på den dyre ferien. I jantelovens navn skulle de vel helst late som om de nærmest var tvunget, og ikke egentlig hadde lyst. Og helst ikke snakke så mye om det.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Som Tally har skrevet, det er vel det motsatte jeg prøver å poengtere her.

Ja, jeg skjønte det, jeg mener hvordan det ofte kan oppfattes, når det er folk i den "øvre enden" som uttaler at man ikke bør være så opptatt av at alt skal være likt, og henge seg opp i at andre har mer enn dem selv. Det kan man godt både mene og si, og jeg er også helt enig i det, men det høres ikke helt bra ut når man sier det i samme åndedrag som at man har kjøpt hest til sitt eget barn. Da får man jo fort den der "det er lett for deg å si".

Jeg mener også, i likhet med deg, at det blir kunstig å skulle tone det ned til å være noe man nærmest ikke ønsker selv, men at man heller får stå for sine valg på en fornuftig måte. Selv om man i følge janteloven nok sikkert burde det.

Uttrykte meg visst uklart.