Ting som irriterer, vol III

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Foreldre som aldri melder seg frivillig til noe som helst. At det alltid er de samme som stiller opp hver_eneste_gang, mens andre alltid svarer med øredøvende taushet når det kreves en liten innsats.

Skole eller idrett?

Hos oss velges alle klassekontaktene og FAU i første klasse, for alle skoleårene. Det har fungert veldig bra.

Ellers er jeg nok en av de som ofte blir stille nå, fordi jeg ikke "tør" si ja, for så ikke klare å fullføre Det stresser meg veldig. Men jeg prøver da. Og bidrar alltid med baking og alt sånn. Men jeg kan aldri ha noe fast ansvar som trener eller miljøkontakt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Skole eller idrett?

Hos oss velges alle klassekontaktene og FAU i første klasse, for alle skoleårene. Det har fungert veldig bra.

Ellers er jeg nok en av de som ofte blir stille nå, fordi jeg ikke "tør" si ja, for så ikke klare å fullføre Det stresser meg veldig. Men jeg prøver da. Og bidrar alltid med baking og alt sånn. Men jeg kan aldri ha noe fast ansvar som trener eller miljøkontakt.

Både skole og idrett.

Jeg snakker ikke om formelle, faste verv, som klassekontakt, FAU, trener og den slags, men mer uformell innsats for felleskapet, der det dukker opp behov fra gang til gang. Det å stille frivillig opp på arrangement, være til stede på elevkvelder, stille som voksen reiseleder på turer (i akkurat dette tilfellet, en tur som nå kan bli avlyst fordi ingen kan være med), levere en kake eller være med og lage mat, hjelpe til med og organisere en sosial sammenkomst, møte opp på dugnader ... det er alltid de samme som stiller opp hver gang. Som er med og hjelper til. Som kjører og henter. Som er med som reiseleder, og tar med det samme ansvaret for flere barn. Som like gjerne kan bake en ekstra kake, når de først er i gang. Som godt kan være igjen og rydde til slutt, selv om de kom ekstra tidlig for å være med og ordne i stand, siden de uansett måtte avlyse andre planer den dagen. Som mekker sammen en invitasjon på PC-en på kveldstid, bruker lunsjpausen til å ringer rundt og skaffe premier til utlodning. Og i tillegg er blide og positive hele veien, har full jobb og flere barn. Innser at ikke alle kan være slik, og at mange sikkert har bøtter av utfordringer som gjør det umulig. Men det gjelder neimen ikke alle.

[Myria]

Jeg synes også det er litt irriterende at det skal være så vanskelig å finne frivillige. Jeg skjønner at noen bare faktisk ikke kan, men i en hel klasse hvor de aller fleste barn har to foreldre skulle man ikke tro det var så vanskelig. På foreldremøtet tidligere i år måtte de trekke fra klasselisten for å ha nok til klassekontakter og FAU. Mannen min og én til var de eneste som meldte seg frivillig. (Litt artig at den ene som ble trukket ikke hadde møtt opp i tide, men kom inn døren to sekunder etter at navnet hans ble trukket. ) Det ble nesten loddtrekning for SAU i barnehagen også. Alle bare sitter og stirrer ned i bordet når det skal velges styremedlemmer, jeg synes faktisk det er flaut å se på. Alle skjønner at det må gjøres, men ingen vil være en av dem som gjør det.

[Syrinx]

Folk som forsvarer udugelige folk som ikke gjør jobben sin.