Etisk - skulle man latt være?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Aner ikke hva jeg skal mene om dette, men artikkelen fra Budstikka synes jeg var langt over streken. Dette kunne vært ført i pennen på en langt bedre måte, om målet var å gi en partsopplysning for at jentene skal få fred for anklagene fra presse og bok.

Jeg syns det var en oppklarende artikkel for meg som person, ettersom jeg nå i større grad tror jeg har fått et helhetsbilde av situasjonen. Er det omfanget av informasjon du syns er for stort? For jeg tror ikke alltid det er så lett å vite nøyaktig hvor mye fakta man skal ta med for å underbygge det man sier. Jeg syns det er positivt at man kan underbygge det man sier med fakta, selv om det kan sette en part i et dårlig lys.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

vi har alle et behov for å fortelle omverdenen at barnet mitt er "supergrei TM", og da er det jo fint å slenge på litt dritt om den "rare familien" som lager så mye støy og ståk om småting, for å underbygge hvor bra og velfungerende ens eget barn "supergrei TM" er.

Og så er jeg hoderystene til dette. Ja, vi er selvsagt alle mer myrsnipete til egne unger enn til andres, men jeg mener definitivt at det går en grense. Det er slett ikke slik at alle tror ens egne unger er perfekte, og at andre unger alltid er de slemme. Å ha som utgangspunkt at man "slenger dritt på den rare familien" bare for å heve sin egen unge syns jeg er betenkelig. Ja, noen gjør det. Ja, noe foreldre evner ikke å se at egen unge er skyld i mye av det som skjer. Men min erfaring er at mange foreldre er svært oppegående og fullstendig klar over egne ungers begrensninger og dårlige sider.