Følelsen av fattigdom

[Polyanna]

Dette blir et veldig sammensurium av diskusjoner, syns jeg.

Det HI peker på først er jo mest en personlig refleksjon fra egne erfaringer: Et valg om å unngå å repetere barndommens "være den som har minst"-erfaring for egne barn, og veldig bevisst velge å bosette seg der man unngår det. Og en undring av at denne damen da valgte å gjøre det motsatte, av sikkert hundre grunner. Og tydeligvis endte med å gjøre seg samme erfaring som Tjorven husker, og flyttet tilbake til sentrum etterpå. Tjorven har nevnt dette valget før, og jeg har syns det var interessant, for selv var jeg temmelig bevisstløs da vi valgte bosted (jeg har bodd rundtomkring: Frogner, Torshov, Sagene, Majorstuen og det eneste av disse som har blitt omtalt som "høl": Røa), og jeg har av og til vært litt oppgitt over at etter alt strevet med å sikre at ungene våre skulle ha det bedre økonomisk enn jeg selv da jeg vokste opp, så har jeg valgt å putte dem et sted der de havner økonomisk midt på treet, og dermed slett ikke opplever seg så priviligerte som de er. Og det er det vel både fordeler og ulemper med, tenker jeg. Jeg er ikke sikker på om jeg ville vært så komfortabel med at de var de eneste i klassen med fine ferier og full tilgang på det de vil ha av fritidsaktiviteter, heller. Men det er noe å tenke på, i hvert fall.

Så diskusjonen om man har "skyld" eller ikke dersom man er fattig eller i en vanskelig livssituasjon. Den er jo ganske filosofisk, egentlig, og går inn i "har mennesket egentlig fri vilje"-greia. "Kork i livets elv" eller "Kaptein på egen skute". Der er rine og Input litt på hver sin ende av skalaen, syns jeg, der jeg føler at Inputs "leir" i overkant mye fremstiller livet som noe som nærmest skjer med deg, og du er hjelpeløst offer for hvordan livet ender opp, mens rine fremstiller det som om hvem som helst bare kan ta seg sammen og få det finfint. (Ironisk, egentlig, for jeg oppfatter Input som en som til de grader selv har løftet seg etter nakkehårene ut av et dårlig utgangspunkt, og som så til de grader tar gode valg og sikrer seg selv og barnet sitt et godt liv. Men hvis jeg husker det riktig, så sa du en gang at det jo i grunnen også bare var flaks, fordi du hadde fått de evnene til å gjøre det, litt som en "gave" og at det ikke var din fortjeneste. Noe jeg syns er å gi deg selv altfor liten cred.)

Og så det samfunnsmessige, om hvordan man møter "relativ" fattigdom, som samfunn. Noe jeg syns er mye mer interessant enn hvorvidt en dame vi ikke kjenner kunne eller ikke kunne takke seg selv for sine kjipe opplevelser av det.