Sv: Hvordan forholder dere dere til kresne barn?
Yngste var en sånn som syntes mat var skummelt, særlig middag. Vi tilrettela ofte, ikke alltid, slik at maten var noe delt og lite gryter og supper. Da ble det lettere for ham å smake på litt av hvert. Etter hvert vente han seg til mer og har et variert reportoar i dag.
Å gjøre et nummer av det og uttale at maten var ekkel og lignende ble ikke akseptert, hverken hjemme eller borte. Men jeg må legge til at vi gjerne hadde noe i bakhånd til Mellomste når vi serverte fisk. Hun prøvde tappert om igjen og om igjen og brakk seg hver gang.
Lykke til med.prosjektet.
|