Lunsj på kirkegården?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det kan hende de har spurt om lov. Jeg vet om en barnehage der ene barnet mistet en lillesøster. Hun ville veldig gjerne at barnehagen skulle være med å besøke søsteren hennes, og de spiste lunsjen sin der. Jeg tror absolutt det kan være med på å gi barna et naturlig forhold til død.

Jeg synes den stive holdningen til kirkegård er med på å gjøre døden til noe vi fjerner oss litt i fra. Jeg sier ikke det skal være fritt fram for hva som helst, men hvorfor skulle ikke barnehagebarn besøke en kirkegård? Dog ville jeg ikke arrangert piknik om det pågikk en gravferd, men såpass gangsyn regner jeg i grunn med at de fleste har.

Det er gangsynet som utfordres. Gangsyn defineres så forskjellig.

Jeg tenker ikke at det å spise lunsj på en kirkegård er pr def feil, men jeg tenker at det å legge opp til det er uklokt. Skal man på tur med arbeidsplassen sin så tror jeg ikke man tenker at kirkegården er et naturlig sted for piknik. At man i sin vandring over kirkegården spiser litt er liksom noe annet.

Stive holdninger er det nok ganske lite av og gravplasser i Norge er veldig åpne.

[apan]

Jeg tenker at man ikke har piknik på en kirkegård.

[Chablis]

Jeg tenker det er ugreit å ha piknik på en kirkegård.
Ville aldri tatt med barna der jeg jobber å hatt piknik på kirkegården.

[Inagh]

Profesjonelt: Jeg kunne nok ha tatt med barnehagebarna "mine" på tur til den lokale kirkegården, spesielt om vi skulle "besøke" en som et av barna hadde en nær relasjon til. Jeg ville dog ha funnet et annet sted hvor vi spiste lunsj, selv om det er aldri så vakkert og grønt på vår lokale gravplass, nettopp av hensyn til eventuelle sørgende som trengte rom for ro og ettertanke rundt seg. Jeg ville også benytta anledningen til å snakke med barna om at enkelte utesteder bruker man innestemme, og man lar være å løpe og herje, nettopp av respekt for andre mennesker, og at en kirkegård er et slikt sted. Det er en tid og et sted for det meste, og kirkegårdsbesøk er tid for å oppføre seg litt mer rolig enn andre steder.

Personlig: Jeg tror jeg hadde blitt varm i sjela om det satt en skokk med barn og spiste matpakka si ved grava til mine unger - en vakker påminnelse om at livet går videre okke som, og at unger er det skjønneste som finnes i hele verden. (Men dette er altså for meg, helt personlig, og jeg veit at jeg er noe spesiell når det kommer til slike ting.)

[Fløyel]

Jeg reiser ofte til kirkegården for å prate med pappa, og da setter jeg meg gjerne ned vedsiden av graven og har min stund der.
Den stunden vil jeg gjerne ha litt ro rundt meg for jeg snakker om ting for å lette hjertet, jeg snakker ikke høyt, jeg hvisker eller snakker inni meg. Men jeg ville ikke ha likt at barn løp rundt meg da og slo hverandre med pinner, ropte og skrek. Hadde det vært en gruppe barn der for å besøke en av gravene, i ro og mak, så hadde jeg ikke brydd meg.

Jeg er av den formening at barn har godt av å lære seg ulike former for oppførsel hvor man ferdes, man blir ikke mindre barn av å ikke få lov til å løpe rundt og ha full utfoldelse på en kirkegård, en kirkegård har mye følelser, ihvertfall for meg.

Hadde de hatt en rolig piknik på en del av kirkegården som enda ikke er full av gravplasser hadde det vært helt fint. Jeg er helt enig i at barn skal få oppleve kirkegårder, oppleve at det ikke er skummelt, få lov til å spørre om ting de lurer på når de er der, men også lære seg å behandle stedet med verdighet.

Som hundepark er den fullstendig uegnet!

[Tallulah]

Selvsagt skal barn lære seg at ulik oppførsel passer på ulike steder og at en gravlund ikke er en hvilken som helst park. Jeg ser ikke noen motsetning i det og det som beskrives i HI.

Denne tråden er jo et godt eksempel på at man legger utrolig mye mer i situasjonen enn det som står i HI. Det eneste vi vet, er at de spiste lunsj der, og at "Ungene trasket rundt på vanlig bhg-manèr, slo hverandre med pinner og sånt små barn gjør". Vi vet ikke om ropte og skrek. Vi vet ikke om de satt oppi et gravfølge. Vi vet ikke om de satt i nærheten av folk som var der for å sørge. Vi vet ikke om det var andre mennesker der i det hele tatt. Jeg på min side har fått opp et indre bilde av min lokale gravlund; en diger sak med få nye graver, hvor mange turister går for å titte, mange går igjennom den og mange går tur der. Jeg ser ikke barn som roper og herjer, men kanskje er samlet i en liten flokk som leker litt mens man finner frem maten. Ingen av de indre bildene, verken mitt ganske rolige, eller andres herjing oppi gravfølge trenger å være riktige.

For meg så er det så mange nyanser her som bestemmer hva som er ok å gjøre på en gravlund, for meg så er det ikke en klar regel om at piknik er uakseptabelt, uansett. Å ha den oppi et gravfølge, eller la ungene løpe støyende rundt noen som helt klart er der for å sørge er selvsagt noe helt annet.

[My]

Jeg har også sett rimelig mange barnehager på tur, både inni byen, i parker, på biblioteket og i marka, i tillegg til at jeg selv har jobbet litt i barnehage og hatt med meg grupper ut. Det er mulig jeg bare har vært borti spesielt eksemplariske barnehagegrupper, men mitt inntrykk er at det går overraskende rolig for seg når barnehagebarna er på tur eller spiser lunsj. Det er lite herjing, slåssing og hyling. Så det er vel derfor jeg heller ikke klarer å få dette til å bli noe stort problem.