"Jeg er ikke ute etter noen, jeg er ute etter noe"

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Forhåpentligvis er det hyggelig ment når du får høre det.

Denne debattråden har belyst mange momenter jeg ikke har tenkt (bevisst) på rundt sykdom, fravær, samfunnsøkonomi med mere. Stort sett har debatten holdt seg til rines ønske om å diskutere noe og ikke noen.

Samtidig sliter jeg med å forstå hvorfor sykelønnsdekningen må reduseres. Hvorfor er en slik reduksjon nødvendig å innføre før vi ser langtidseffekten av de tiltakene som er satt i gang de senere årene? Hvorfor telles delvis sykemeldte som en hel sykemeldt i statistikken? Kunne det ikke like gjerne vært gjort omvendt? Hvor mange prosent årsverk forsvinner i sykefravær? Finnes det tall på det?

Den kommer til å måtte reduseres fordi vi ikke lenger kan ha er ordning hvor du tjener det samme uavhengig av om du går på jobb eller ei - det er ikke bærekraftig over tid. Fokuset på at alle skal bidra med det de KAN (være seg mye eller lite) er stadig større, og det å ha ordninger som KAN mangle incentiver for folk til å prøve å finne sin egen aktivitsevne og dermed få dem ut av en passiv mottakssituasjon - er uheldig.

For at de som trenger det skal få best mulig hjelp, må vi som kan det, jobbe og få hjula til å gå rundt i form av verdiskaping og skatt til fellesskapet.