Hvorfor er vi så sure og negative og smålige?

[Niobe]

Selvsagt har vi det på de fleste måter veldig godt her i landet. Men man kan heller ikke alltid rangere lidelse. Det verste folk har opplevd er det verste de har opplevd. Man kan selvsagt si at det å miste er barn er verre enn å miste en hund, f eks, men for den som har mistet hunden er det kanskje det aller verste som har skjedd. Det er ikke alltid noen trøst at resten av verden har det verre, selv om det aldri skader å ha et større perspektiv. Som sagt så vil jeg heller ha noe syting, enn et helt folk som luller seg inn i en boble på berget og har det så fordømt bra og positivt hele tiden. Livet, selv i Norge, er fullt av utfordringer og situasjoner som ikke er så lette. Vi er gjerne ikke så gode på balansen i det hele, men jeg synes ikke ene grøfta er bedre enn den andre.