I lys av en annen tråd: Hvor mye våkentid har dere sammen med barna deres pr døgn?

[kie]

5 timer eller mer.

Men jeg må innrømme at nå som jeg er så mye hjemme, så må jeg passe meg litt for at det ikke blir en sovepute. Jeg liker ikke de dagene når jeg helt på tampen innser at jeg ikke har vært så veldig mentalt tilstedeværende. Det tror jeg er en felle man lett kan gå i når man er mye sammen med barn som er over de første barneårene.

For all del. Jeg er langtifra en versting sånn sett og det at jeg sier det vitner vel om at jeg er bevisst også.

Men jeg personlig synes at det er lettere å være skikkelig tilstede når det er mer struktur over det og når man ikke har et hav av tid. Derfor synes jeg at det å være hjemme krever at jeg er mer obs på slike ting nå.

Det hjelper jo ikke å ha mange, mange timer dersom man har hodet et helt annet sted.

Jeg innbiller meg at det kan være sånn for en del andre hjemmeværende også. At man kan gå i den fella at man ikke er tilstede selv om man rent fysisk er det. Med mindre man er villig til å evaluere seg selv litt innimellom og være bevisst. Og at det ikke blir for skummelt å innrømme for seg selv på tampen av dagen at "i dag kunne jeg vært flinkere til å se ungen min".

Andre har det kanskje omvendt. At de kommer hjem om ettermiddagen og alt går på autopilot mens de egentlig fortsatt er på jobb i hodet sitt.

Jeg liker ikke helt at man fremstiller det som om det må være enten eller, forresten. Kvalitet eller kvantitet. Barn trenger begge deler. Er en av bitene mangelfull, så kan ikke den andre kompensere for det i særlig grad.

På foreldreveiledningskurs for oss som har barn med ADHD lærte vi forresten om noe som heter "spesialtid". Altså tid som er 100% om barnet, positive tilbakemeldinger og barnet som leder an. Det skulle være på maks 15 minutter. Rett og slett fordi det er det som er realistisk. (Annen tid kommer selvsagt i tillegg.) Men i 15 minutter skulle man ha denne spesielle tiden. Det er utrolig hvor positivt det virker. Og vi er foreldre som i utgangspunktet fikk høre at vi var gode på positiv oppmerksomhet og å gjøre ting med barna.

Så jeg synes i grunnen at tid, målt i timer, ikke alltid gir et fullgodt bilde på om barn og foreldre får den samhandlingen de trenger. Har vi hele dager der vi bare virrer rundt og ikke helt ser hverandre så har de dagene manglet noe. Selv om vi var hjemme på samme tid hele dagen.

Man må møte hverandre i løpet av de timene også.