Er det mulig å bli a-menneske, og er det verdt å prøve?

[frukt]

Jah, det lurer jeg på.
Jeg er altså ikke noen morgenfugl! Jeg sover jo sjelden bra, eller nok, men selv etter en god natts søvn føler jeg meg ikke akkurat opplagt før utpå ettermiddagen. Om kvelden er jeg skikkelig opplagt!
Det er jo ikke særlig praktisk i dagens samfunn, med mindre man jobber sent så klart, og heller ikke når man ungene er morgenfugler.

[Niobe]

Jeg er utvilsomt B-menneske. Men jeg har vært velfungerende som tvangskonvertert A-menneske i mange perioder. Det blir en vane, men jeg trives jo bedre som B-menneske. Største problemet har vel kanskje vært at kroppen min ikke henger med, så selv om jeg står opp tidlig, så blir jeg ikke sulten og har matlyst før tidligst lunsjtid. Jeg spiser sjelden frokost.

[Timar]

Jeg tror man kan venne kroppen til å stå opp tidlig, men helt A-menneske tror jeg nok ikke det går an å bli.

Første bud er vel å stå opp til en fast tid hver morgen, samme hvor lite du har sovet, og etterhvert blir det da enklere å sovne på kvelden.

Jeg spretter aldri ut av senga om morgenen (i motsetning til A-menneskebarnet mitt), men jeg merker jo at det er mye lettere å stå opp hvis jeg har sovet nok de siste nettene. Så hva jeg gjør på nett i stedet for å være i drømmeland nå, kan man jo lure på...

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Lilletrille, her.

Så hva jeg gjør på nett i stedet for å være i drømmeland nå, kan man jo lure på...

... for egen del kan jeg svare at jeg (bokstavelig talt) er ute og sykler. Så følger en drøy time med kveldsmat, dusjing, tømming av vaskemaskin, fiksing av klær, surfing, somling etc.

Ja, det er sikkert mulig å bli A-menneske, men nei, det er ikke verdt det. (I stedet kan man jo bli C-menneske, som meg: grusomt seint i seng og nødt til å stå tidlig opp fordi skolen begynner KVART OVER ÅTTE HVER J&%¤A DAG. Det funker jo på et vis, altså - alt blir en vane. Jeg er ganske flink til å gjøre ting av fornuft: spise selv om jeg ikke er sulten, stå opp selv om jeg hater det.)

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

... for egen del kan jeg svare at jeg (bokstavelig talt) er ute og sykler. Så følger en drøy time med kveldsmat, dusjing, tømming av vaskemaskin, fiksing av klær, surfing, somling etc.

Ja, det er sikkert mulig å bli A-menneske, men nei, det er ikke verdt det. (I stedet kan man jo bli C-menneske, som meg: grusomt seint i seng og nødt til å stå tidlig opp fordi skolen begynner KVART OVER ÅTTE HVER J&%¤A DAG. Det funker jo på et vis, altså - alt blir en vane. Jeg er ganske flink til å gjøre ting av fornuft: spise selv om jeg ikke er sulten, stå opp selv om jeg hater det.)

[frukt]

Jeg tror jeg skal prøve. Det skader sikkert ikke!

[-ea-]

Nei. Og nei.

[Bluen]

[Fluke]

Ja det er mulig å lære seg. Om det er verdt det vet jeg ikke, for du må finne din egen "gulrot". Jeg gjorde det da jeg så at jeg kunne begynne på jobb halv syv og gå hjem halv tre, og dermed få mye ut av ettermiddagen ned familien. Så for meg var det verdt det. Men nå er jeg ikke i jobb for tiden og dermed er B tilbake, veldig tilbake.

[Storm]

Jeg har blitt det med årene, faktisk. Stuptrøtt kl 22 og våkner gjerne tidlig. Ble sånn av småbarnsårene, da det ble viktig å få all søvn man kunne.

[Tussa]

Eg har blitt bedre. Det vil seie at eg no kan finne på å stå opp før 10 i helgane, det gjorde eg ALDRI før. Men som Bluen, eg legge meg ALDRI tidlig, då er eg sjuk.

Og ja, eg er ferdig med småbarn og ja, å stå opp før ti kan for eit B-menneske vere krevande greier.

[Lykken]

For meg fungerer det best å konsekvent legge seg til ca samme tid hver dag, hver uke året rundt. Men noen utskeielser selvsagt. Jeg har alltid vært b-menneske og har hatt store problemer med å stå opp. Dårlig og for lite søvn over lange perioder er drepen. Det er altså det siste året jeg har endret leggerutiner, måtte bli over 40.

[Myria]

Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg har ennå ikke fått det til og har i grunnen ikke noe ønske om å klare det heller. Når man må opp tidlig pga jobb og skole så må man jo, så det fungerer på et vis, men jeg merker at jeg har det mye bedre i helger og ferier når jeg kan være mer B-menneske igjen (med små barn som våkner relativt tidlig blir det ikke helt som jeg vil, men det er bedre enn i hverdagene og vil bli enda bedre ettersom de blir eldre også). Problemet når man er B-menneske er at det hjelper ikke at man burde legge seg til en viss tid fordi man skal opp tidlig, man er jo ikke trøtt da. Jeg har min beste tid på kvelden, da er jeg mest opplagt. Det er helt umulig for meg å sovne på denne siden av midnatt.

[løve70]

Jeg har gjort det


Skal ikke påstå at jeg spretter opp grytidlig, men jeg har kommet dit at jeg våkner av meg selv og står helt greit opp 06.30. Det forutsetter at jeg kommer meg i seng rundt 22.30 (trenger mye søvn).

Nå snur jeg heller ikke døgnet i helger/ferier lengre. Det begynte jeg med da jeg skjønte at om jeg skulle få trent i ferier (varmen), måtte jeg opp tidlig

For meg har denne justeringen stort sett blitt gjort for å få trent hver dag. I motsetning til Bluen har jeg aldri kunne trene rundt midnatt. Det tok meg allikevel lang tid å venne kroppen til å trene om morgenen.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

For meg fungerer det best å konsekvent legge seg til ca samme tid hver dag, hver uke året rundt.

Ja, det er det jeg gjør - ett-halv to. Usikker på om det kan anbefales, egentlig, når man skal opp kl. 7. Er også usikker på om jeg er ordentlig B-menneske, for jeg sover ikke utover dagen om jeg kan heller. Sjelden til lenger enn 8-9 om ingen vekker meg.

[Tjorven]

Jeg er født a-menneske og skjønner at jeg er veldig heldig.

Siden samfunnet er skrudd sammen som det er, så har jeg gjort mange og lange forsøk på å skru om mannen min også. Han er egentlig skikkelig b-menneske. Men nå står han faktisk opp relativt tidlig (kl 06.15) og han kommer seg ganske tidlig på jobb. Det er godt hjulpet av at ungene nå har blitt store nok til å komme seg ut døra og på skolen for egen maskin.

I begynnelsen syntes han det var helt grusomt, men nå er han ikke like morgengretten lenger, så jeg tror at det er mulig å snu det. I hvert fall til en viss grad. Jeg er helt klart i bedre humør enn han er på morgenkvisten, men han er til å leve med.

[Pegasus]

Nei, og nei. :nattevakt:

[ingling]

Fullt mulig, jeg bor sammen med en som har blitt "tvunget" til det etter snart fem år med barn som våkner tidlig pluss nattevåk. Jeg er A fra før, men han var ikke det da vi ble sammen. Det hender han glemmer seg og rangler, men det holder liksom ikke i lengden når vi må opp i sekstiden hver dag i ukedagene, så han har tilpasset seg og legger seg tidligere. Om det er noe mål å bevisst gå fra B til A tror jeg jo ikke, det er jo ikke sånn at det er bedre å være A-menneske på noe vis. Jeg har derimot troen på at nok og god søvn er viktig for psyken, og at det kan være lurt å legge seg og stå opp på omtrent samme tid dersom en er tidvis deprimert, for eksempel. Og helst ikke sove på dagen.

[Joika]

Ja, du kan venne deg til det til en viss grad, mener jeg. Jeg er for tiden a-menneske, men har aldri vært det før.

Begynte legge meg tidligere, stå opp før. Det er rett og slett superdeilig, så har fortsatt med det. Nøkkelen er nok søvn.

[HSJ73]

Det har snudd for meg, gjennom årevis med opp-klokka-7-med-små-barn. Jeg har aldri likt å sove skikkelig lenge om morgenen, 9.30-10, på det seneste, men jeg elsker sene kvelds- og nattetimer. Nå våkner jeg av meg selv rundt 7 hver bidige dag, men skulle gjerne ha sovet litt lenger i helgene. For jeg klarer jo ikke å legge meg så tidlig at jeg får nok søvn! Og jeg er avhengig av litt stille voksentid på kveldene i helgene, spesielt, noe som med stadig eldre barn medfører enten null voksentid eller en leggetid som er langt over det som føles behagelig. Jeg er irriterende trøtt på kvelden og sovner nesten alltid til en eller annen serie eller film i helgene. Og faller i koma snarere enn i søvn når jeg først legger meg. Så jeg presser meg til å være oppe lenger enn jeg burde på kveldene og står opp altfor tidlig. Søvnregnskapet går i minus, dessverre. Men fordelen er at det ikke er grusomt å stå opp i hverdagene, da.

Jeg kan komme inn i en annen modus i ferier, men først etter noen dager.

Så ja, fysisk sett har jeg konvertert fra b til a, så det er mulig. Problemet mitt er at mentalt sett er jeg fremdeles b, og den mismatchen er litt kjip, så om det er verdt det? Tja.