Bøker lest i 2016

**Toffskij** · 20-04-16, 18:18

1. Lois McMaster Bujold: The Curse of Chalion
God og karakterdrevet fantasy med en veldig interessant hovedperson og et sett særs sterke kvinnelige bipersoner. Fikst plott, men kanskje litt vel ettergivende slutt.

2. Lois McMaster Bujold: Paladin of Souls
… og den neste boka i serien har nettopp den personen som jeg syntes ble litt undersolgt i C of C, som (enda mer interessant) hovedperson! Og et passelig grøsselig mysterium som kjerne også.

3. Lois McMaster Bujold: The Hallowed Hunt
Bare en oppfølger i den forstand at den foregår i samme univers (men mye tidligere) og med samme teologi (som jo er viktig!). Igjen særs velskrevet, med nok en fascinerende hovedperson, og med enda en variant av ånd-versus-kjød-konflikten i sentrum.

4. Kurt Vonnegut: Slaughterhouse Five
Jeg hadde ikke lest den før, men det er en særs velfortjent klassiker. At den klarer å bruke så mange distanseringsteknikker og være så morsom og samtidig være en av de mest rystende krigsbøkene jeg har lest, det er godt gjort.

5. Connie Willis: Bellwether
Verdens morsomste bok om forskningsbyråkrati og -finansiering. Passer særlig bra rett etter et avslag.

6. Bergsveinn Birgisson: Svar på brev frå Helga
Virkelig vakker liten sak om livslang kjærlighet og livslang trass, komprimert inn på nesten ingen sider. Kledelig oversatt fra islandsk til konservativt nynorsk.

7. Margaret Atwood: The Year of the Flood
Det er preapokalypsen som egentlig interesserer Atwood: denne gangen sett innenfra en ytterliggående vegansk øko-religiøs sekt ute i villeste plebeierland, noe som slett ikke er mindre nifst enn perspektivet fra teknoeliten i Oryx and Crake. Det tok litt tid før jeg var hekta, men det betalte seg veldig.

8. Margaret Atwood: MaddAddam
Enda en versjon av preapokalypsen med enda et sett utelatte historielinjer og motivasjoner. Veldig, veldig tilfredsstillende. Og jeg ler meg fordervet av Craker-versjonene av forskjellige dramatiske høydepunkter.

9. Kate Atkinson: Emotionally Weird
Ganske sikkert Atkinsons rareste, og ikke hennes beste, men det er jo plenty å glede seg over likevel – en til dels hylende morsom, men stadig seigere og mer enerverende universitetsroman som kokett dekker for en ytterst dramatisk familiesaga som fortelles i små drypp innimellom. Og visitter i fire–fem andre romaner skrevet av fiktive eller dobbeltfiktive personer.

10. Lee Kelly: A Criminal Magic
Vaskeseddelen sier «Night Circus møter Peaky Blinders», men det er ikke så gøy som det høres ut. Overtydelig eksposisjon, uelegant skrevet og endimensjonale hovedpersoner. Men beskrivelsen av ensemblemagi og mestringsfølelse har jo en viss sjarm.

11. Kazuo Ishiguro: An Artist of the Floating World
På mange måter den japanske søsterromanen til Remains of the Day, om kunstneren Ono som gikk nasjonalistenes ærend før og under andre verdenskrig, og som ser tilbake på det etter krigen. Han angrer kanskje mindre, og det er mindre klart hvor upålitelig han er som forteller, og dermed har den heller ikke samme emosjonelle sprengkraft.

12. Ransom Riggs: Library of Souls
Nei, nei, nei! Du skulle sluttet etter første bok, Riggs! Spesielt utilgivelig er det at han plukker opp det Doctor Who-aktige medlidenhet-med-monstre-temaet, og så bare forkaster det igjen. Slapt!

13. Arthur Miller: The Crucible
Den er jo skrevet som allegori over McCarthy-prosessene, men den lever i beste velgående, siden hekseprosessene i Salem og hovedpersonene lever fint på egen hånd, og siden den er like lett anvendelig på andre typer heksejakt. Og den fungerte fantastisk på scenen!

14. Dexter Palmer: Version Control
Ganske interessant tidsreise-cum-familiedrama-bok, og den er til dels hylende morsom for alle som har vært innom forskningsmiljøer. Men det funker ikke helt – den er nokså tungt moraliserende, og jeg synes hovedpersonene er for dårlig utviklet til at man bryr seg tilstrekkelig om den versjonerte historien.

15. Patti Smith: Just Kids
Jeg er på mange måter ikke i markedet for denne boka, og synes den er ujevn, men kjernen i den, det ekstraordinære forholdet mellom Patti Smith og Robert Mapplethorpe, er veldig rørende, og gir mersmak på begge to.

16. Pat Barker: Regeneration
17. Pat Barker: The Eye in the Door
18. Pat Barker: The Ghost Road
Eksepsjonelt intelligent, økonomisk og dyptborende trilogi om første verdenskrig, befolket av poeter (Sigfried Sassoon, Wilfred Owen), psykiatere og sinte arbeiderklasseoffiserer. Den fletter sammen historiske og fiktive personer på en aldeles fantastisk måte, og dekker et utrolig spekter av problemstillinger (granatsjokk, klassemotsetninger, seksuell legning, psykiatri vs. stiff upper lip …) uten noen gang å bli tørr eller belærende. Dessuten er den ofte morsom (selvsagt galgenhumor). Anbefales på det sterkeste.

20-04-16, 18:18	#10
Toffskij kamerat Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 29.203 Blogginnlegg: 694	Sv: Bøker lest i 2016 1. Lois McMaster Bujold: The Curse of Chalion God og karakterdrevet fantasy med en veldig interessant hovedperson og et sett særs sterke kvinnelige bipersoner. Fikst plott, men kanskje litt vel ettergivende slutt. 2. Lois McMaster Bujold: Paladin of Souls … og den neste boka i serien har nettopp den personen som jeg syntes ble litt undersolgt i C of C, som (enda mer interessant) hovedperson! Og et passelig grøsselig mysterium som kjerne også. 3. Lois McMaster Bujold: The Hallowed Hunt Bare en oppfølger i den forstand at den foregår i samme univers (men mye tidligere) og med samme teologi (som jo er viktig!). Igjen særs velskrevet, med nok en fascinerende hovedperson, og med enda en variant av ånd-versus-kjød-konflikten i sentrum. 4. Kurt Vonnegut: Slaughterhouse Five Jeg hadde ikke lest den før, men det er en særs velfortjent klassiker. At den klarer å bruke så mange distanseringsteknikker og være så morsom og samtidig være en av de mest rystende krigsbøkene jeg har lest, det er godt gjort. 5. Connie Willis: Bellwether Verdens morsomste bok om forskningsbyråkrati og -finansiering. Passer særlig bra rett etter et avslag. 6. Bergsveinn Birgisson: Svar på brev frå Helga Virkelig vakker liten sak om livslang kjærlighet og livslang trass, komprimert inn på nesten ingen sider. Kledelig oversatt fra islandsk til konservativt nynorsk. 7. Margaret Atwood: The Year of the Flood Det er preapokalypsen som egentlig interesserer Atwood: denne gangen sett innenfra en ytterliggående vegansk øko-religiøs sekt ute i villeste plebeierland, noe som slett ikke er mindre nifst enn perspektivet fra teknoeliten i Oryx and Crake. Det tok litt tid før jeg var hekta, men det betalte seg veldig. 8. Margaret Atwood: MaddAddam Enda en versjon av preapokalypsen med enda et sett utelatte historielinjer og motivasjoner. Veldig, veldig tilfredsstillende. Og jeg ler meg fordervet av Craker-versjonene av forskjellige dramatiske høydepunkter. 9. Kate Atkinson: Emotionally Weird Ganske sikkert Atkinsons rareste, og ikke hennes beste, men det er jo plenty å glede seg over likevel – en til dels hylende morsom, men stadig seigere og mer enerverende universitetsroman som kokett dekker for en ytterst dramatisk familiesaga som fortelles i små drypp innimellom. Og visitter i fire–fem andre romaner skrevet av fiktive eller dobbeltfiktive personer. 10. Lee Kelly: A Criminal Magic Vaskeseddelen sier «Night Circus møter Peaky Blinders», men det er ikke så gøy som det høres ut. Overtydelig eksposisjon, uelegant skrevet og endimensjonale hovedpersoner. Men beskrivelsen av ensemblemagi og mestringsfølelse har jo en viss sjarm. 11. Kazuo Ishiguro: An Artist of the Floating World På mange måter den japanske søsterromanen til Remains of the Day, om kunstneren Ono som gikk nasjonalistenes ærend før og under andre verdenskrig, og som ser tilbake på det etter krigen. Han angrer kanskje mindre, og det er mindre klart hvor upålitelig han er som forteller, og dermed har den heller ikke samme emosjonelle sprengkraft. 12. Ransom Riggs: Library of Souls Nei, nei, nei! Du skulle sluttet etter første bok, Riggs! Spesielt utilgivelig er det at han plukker opp det Doctor Who-aktige medlidenhet-med-monstre-temaet, og så bare forkaster det igjen. Slapt! 13. Arthur Miller: The Crucible Den er jo skrevet som allegori over McCarthy-prosessene, men den lever i beste velgående, siden hekseprosessene i Salem og hovedpersonene lever fint på egen hånd, og siden den er like lett anvendelig på andre typer heksejakt. Og den fungerte fantastisk på scenen! 14. Dexter Palmer: Version Control Ganske interessant tidsreise-cum-familiedrama-bok, og den er til dels hylende morsom for alle som har vært innom forskningsmiljøer. Men det funker ikke helt – den er nokså tungt moraliserende, og jeg synes hovedpersonene er for dårlig utviklet til at man bryr seg tilstrekkelig om den versjonerte historien. 15. Patti Smith: Just Kids Jeg er på mange måter ikke i markedet for denne boka, og synes den er ujevn, men kjernen i den, det ekstraordinære forholdet mellom Patti Smith og Robert Mapplethorpe, er veldig rørende, og gir mersmak på begge to. 16. Pat Barker: Regeneration 17. Pat Barker: The Eye in the Door 18. Pat Barker: The Ghost Road Eksepsjonelt intelligent, økonomisk og dyptborende trilogi om første verdenskrig, befolket av poeter (Sigfried Sassoon, Wilfred Owen), psykiatere og sinte arbeiderklasseoffiserer. Den fletter sammen historiske og fiktive personer på en aldeles fantastisk måte, og dekker et utrolig spekter av problemstillinger (granatsjokk, klassemotsetninger, seksuell legning, psykiatri vs. stiff upper lip …) uten noen gang å bli tørr eller belærende. Dessuten er den ofte morsom (selvsagt galgenhumor). Anbefales på det sterkeste. __________________ Prima (0503) et Secunda (0505) “Do you find it easy to get drunk on words?" "So easy that, to tell you the truth, I am seldom perfectly sober.” (Dorothy L. Sayers, Gaudy Night)

Bøker lest i 2016

Sv: Bøker lest i 2016