Hvor fornøyd hadde du blitt?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hvordan hun best bør hevne seg når han har bursdag.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

Ja ja, nok en gang må jeg bare innse at jeg er ganske forskjellig fra de fleste når det gjelder det med gaver. Detaljerte bestillingslister med lenke til nettbutikker (se her, klikk på lenken, sånn vil jeg ha, den koster 799, vennligst betal, tusen takk så snilt, for en overraskelse!). Dra med partneren inn på gullsmed og peke, og bli sur hvis man får et annet smykke en det man gjorde krav på (feil smykke faktisk), surmuling, forumklaging, og hevn hvis man får noe man ikke ønsket seg, og ikke minst alt man tolker ut fra handlingen: Manglende omtanke, kjenner ikke sin partner, bryr seg ikke nok, etc etc. Nei folkens, han er trolig ikke glad i deg i det hele tatt.

Tosk!
Det handler jo om å føle seg verdsatt.
Men klart man kan latterliggjøre det når man synes bursdag/julegave er uviktig.
Mannen min hadde blitt glad om jeg kjøpte en jakke til meg, på hans bursdag. Sånn er han laget. Også har vi brukt litt tid på å bli enige om at alle ikke er sånn og at for meg er det litt viktig at det finnes en gave og at den til en viss grad bærer preg av å være til meg. Et år fikk jeg vogndyne og babygym. Akkurat det jeg hadde ønsket meg. Da hadde han lyttet og sett meg.
For han er slike ting helt uviktig. Virkelig helt uviktig. Men på seg selv kjenner man som kjent kun seg selv......

[Bokormen]

Jeg tror jo tråden hadde utviklet seg ganske annerledes om jeg skrev at "jeg kjøpte genser og parfyme til mannen til jul, og som hevn kjøpte han vaskepulver til bursdagen min."

At HI ble skuffet kan jeg forstå, men å mene det er ok å være sur i lange tider og ta hevn?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Jeg hadde blitt lei meg og ikke klart å skjule det. Kona til en kompis fikk kupe'-varmer en bursdag. Hun ønsket seg ikke det, for å si det sånn. Hender likevel ofte at jeg ønsker meg ting til huset, men en micro jeg ikke hadde nevnt? Det hadde blitt dårlig stemning.

Kupévarmer er jo kjemperomantisk! Han vil ikke at hun skal fryse når hun setter seg i bilen om morgenen!

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg tror jo tråden hadde utviklet seg ganske annerledes om jeg skrev at "jeg kjøpte genser og parfyme til mannen til jul, og som hevn kjøpte han vaskepulver til bursdagen min."

At HI ble skuffet kan jeg forstå, men å mene det er ok å være sur i lange tider og ta hevn?

"Jeg kjøpte en genser jeg ønsket meg til mannen til jul i tillegg til den parfymen jeg hadde siklet etter en stund. Ikke vet jeg, men han ble skitsur og kjøpte vaksepulver til meg til bursdagen min. Hvaskjer´a?"

Jeg hadde støttet mannen 100%.

[Kirsebær]

Hevnforslagene er jo kun for moro. Det er ikke akkurat mye seriøstet og slemt i om hun som "hevn" kjøper en trompet, eller et års forbruk av micropopcorn, altså.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tosk!
Det handler jo om å føle seg verdsatt.
Men klart man kan latterliggjøre det når man synes bursdag/julegave er uviktig.
Mannen min hadde blitt glad om jeg kjøpte en jakke til meg, på hans bursdag. Sånn er han laget. Også har vi brukt litt tid på å bli enige om at alle ikke er sånn og at for meg er det litt viktig at det finnes en gave og at den til en viss grad bærer preg av å være til meg. Et år fikk jeg vogndyne og babygym. Akkurat det jeg hadde ønsket meg. Da hadde han lyttet og sett meg.
For han er slike ting helt uviktig. Virkelig helt uviktig. Men på seg selv kjenner man som kjent kun seg selv......

Tosk sjæl.

Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.

Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Tosk!
.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tosk sjæl.

Dette er kanskje noe av det mest overraskende jeg har lest på FP i løpet av de 9 årene jeg har hengt her.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Dette er kanskje noe av det mest overraskende jeg har lest på FP i løpet av de 9 årene jeg har hengt her.

Vi kan hvis vi vil.

[GinaK]

Jul for 2 år siden fikk jeg en sånn pakke med kopipapir. Av broren til mannen.
Han sa etterpå at det var ment som tullegave.
Jeg tror han skjønte av reaksjonen min at det ikke var noe sjakktrekk. Her kommer han og familien hans til dekket julaften hvert bidige år og så får jeg ikke en bukett blomster engang. Men en pakke kopipapir kunne han spandere. Jeg er ikke sur på han da men jeg må innrømme at jeg kommer til å huske den så lenge jeg lever altså.

[My]

Lurer på hva andre skriver, på andre forum, om gaver de har fått fra dere.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tosk sjæl.

Selvsagt er ikke gaver uviktige. Det er nettopp derfor jeg vil ha en gave, ikke en bestilling, selv om jeg da risikerer at det kan bli helt feil noen ganger. Men da biter jeg det meg i det og går videre, og tenker bedre lykke neste gang. Det får da være måte på hvor stor betydning man skal legge i det. Jeg føler meg heldigvis rimelig bra verdsatt i andre sammenhenger, hvis ikke hadde vi hatt større problemer enn en feilslått bursdagsgave.

Men altså, folk som tyr til skjellsord som argument når de møter motstand, forventer jeg ikke et veldig voksent reaksjonsmønster av ellers heller.

Jaja, men da har du det sånn også blir du glad for whatever i gave, men det blir ikke jeg og det skammer jeg meg ikke over. Akkurat som at jeg ikke bare kjøper noe ræl på salg og pakker inn i julegavepapir under parolen "det er tanken som teller", så setter jeg pris på litt mer omtanke bak en gave enn som så Gjerne noe jeg faktisk har ønsket meg.

Å kjøpe noe praktisk som strengt tatt er til hele familien og kalle det bursdagsgave synes jeg bare er rart. Jeg ønsker meg ofte ting som hele familien drar nytte av: kjøkkenmaskin, kaffemaskin, fotoapparat, møbler og lamper. Men å få noe som jeg virkelig ikke ønsker meg og som jeg heller ikke har noe glede av i bursdagspresang synes jeg er teit. Da kan personen heller gi et kort eller en blomst. For meg blir dette litt som at jeg skulle fått "Fallout 4" i gave av mannen min, et spill til PS4 som jeg har null glede eller interesse av og som han elsker å bruke tid på. Det er jo ikke lenger en gave til meg, det er en gave til ham. Han kan bare kjøpe seg det, han trenger ikke å kalle det bursdagsgave og gi det til meg, for jeg har ikke lyst på det eller bruk for det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Jaja, men da har du det sånn også blir du glad for whatever i gave, men det blir ikke jeg og det skammer jeg meg ikke over. Akkurat som at jeg ikke bare kjøper noe ræl på salg og pakker inn i julegavepapir under parolen "det er tanken som teller", så setter jeg pris på litt mer omtanke bak en gave enn som så Gjerne noe jeg faktisk har ønsket meg.

Tror ikke det trenger å være noen sammenheng der, jeg liker i alle fall å tro at jeg ikke pakker inn ræl selv om jeg stort sett blir glad for det jeg får. Håper og forventer selvsagt at den jeg får gave fra har lagt et minimum av omtanke i det, men gidder ikke lage noen big deal ut av det om jeg overhodet ikke skjønner hvor vedkommende har vært med hodet sitt. I alle fall ikke om det var noe vi likevel hadde bruk for.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg blir altså ikke SUR for en gave Mannen og ungene kommer hjem med, samme hvor underlig det er. Det er VANSKELIG å kjøpe gaver. Noen ganger får man jernteppe, noen ganger synes ungene et eller annet er en gullidé, og i det hele tatt.

Jeg hadde blitt sur om bursdag eller lignende bare hadde blitt glemt og ignorert, men jeg blir ikke sur over at hverken gaver eller type markering ikke er akkurat hva jeg hadde valgt selv. Hvordan i alle dager skulle jeg da kunne lært ungene å ikke være bortskjemte og utakknemlig?

Vil man ikke ha en micro, så bytter man microen. Og så fniser man litt av rar mann og rare unger.

Jeppsi. Å bli sur fordi noen ikke er tankeleser, går jo ikke an. Men å kjøpe like rar gave tilbake, går fint.

Mikroovn når man ønsker seg trompet? Oki - da får mannen trompet. Eller evt. langkost eller moppestativ. I hvert fall ikke det munnspillet han ønsket seg.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Manglende omtanke, kjenner ikke sin partner, bryr seg ikke nok, etc etc. Nei folkens, han er trolig ikke glad i deg i det hele tatt.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Takk for tipset! Mulig at fasiten i boka sier noe annet, men jeg tror at dersom man blir verdsatt nok i det daglige så tåler man en slik bommert en sjelden gang. Det er i alle fall unødvendig å overtolke handlingen fullstendig. Mener jeg.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Å bli skuffet er jo noe annet, men det er jo faktisk mange i tråden som sier de ville blitt drittsure. Veldig lenge. Og kommer med forslag til hevngaver.

Også hvor lei seg blir man liksom ... voksent menneske, en bursdag av mange i rekka ... en ting man alltids har bruk for. Javel, det ble bom i år, livet går videre, neste år ny bursdag, ny mulighet. Big deal.

Ja ja, nok en gang må jeg bare innse at jeg er ganske forskjellig fra de fleste når det gjelder det med gaver. Detaljerte bestillingslister med lenke til nettbutikker (se her, klikk på lenken, sånn vil jeg ha, den koster 799, vennligst betal, tusen takk så snilt, for en overraskelse!). Dra med partneren inn på gullsmed og peke, og bli sur hvis man får et annet smykke en det man gjorde krav på (feil smykke faktisk), surmuling, forumklaging, og hevn hvis man får noe man ikke ønsket seg, og ikke minst alt man tolker ut fra handlingen: Manglende omtanke, kjenner ikke sin partner, bryr seg ikke nok, etc etc. Nei folkens, han er trolig ikke glad i deg i det hele tatt.

Du er rausere med folk som kjøper gaver til deg enn med folk på Internett som ikke tenker likt som deg, da.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Absolutt nyttig, men i en relasjon med en person som er veldig forskjellig fra en selv må jo gjerne begge leve med en middelvei. Jeg kunne for eksempel aldri i livet blitt romantisk av meg, eller bestemt meg for å like sportsarrangementer, men å møtes på halvveien og anstrenge seg litt for å glede partneren (eller venn, familiemedlem) kan man fint gjøre.

Her vi bor er nok mange litt tradisjonelle av seg, og en gjenganger er damer som "bestiller" oppussing av hus eller ny terrasse av mannen, og så føler seg oversett fordi mannen er så opptatt med dette på fritiden. Jeg er nok litt mann, og setter mye mer pris på gressklipping (eller husvask) enn all verdens roser og champagne.

[amo]

Jeg husker de årene OMA jobbet på polet. Alle fikk diamanter og flotte personlige gaver til bursdager og jul. OMA fikk trådløs telefon ett år, og fotbad (for oma var jo sliten i føttene må vite) det neste, før vedkommende skjønnte dette med gaver. Jeg ble ikke lei meg, bare veldig,veldig oppgitt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Har du lest det der med kjærlighetsspråk som er nevnt her inne noen ganger? Hvis ikke anbefaler jeg deg å gjøre det.

Er det i den man lærer å kalle meningsmotstandere for "tosk"?

Jeg har ikke lest boken, men tenker at den ville være en perfekt gave til alle her som har partnere som åpenbart ikke har lest den, og derfor gir gaver som kommuniserer "jeg bryr jeg ikke" og ikke "kjærleik."

[My]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Du er rausere med folk som kjøper gaver til deg enn med folk på Internett som ikke tenker likt som deg, da.

Jeg hadde trolig blitt glad for gavene folk på Internett kjøpte til meg også, selv om de ikke tenkte likt som meg.

Men klart, man kan jo alltids si at "du mener det, og jeg mener det, alt er like riktig og vi godtar alt" men det blir bare så himla kjedelige diskusjoner ut av det.

Siden det nå er et overveiende flertall som synes reaksjonen var helt berettiget, og som sågar ville reagert mye sterkere selv, så tåler sikker HI at det er to-tre brukere, blant de mange, som ikke har den samme aksepten. Raushet bør gå flere veier, både mot giveren av denne ulykksalige gaven, som tydeligvis snakker et helt annet kjærlighetsspråk enn mottakeren, og mot tosker på internett som mener noe annet enn flertallet.