Når 9-åringen ikkje vil ha bursdagsselskap ...

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

De gangene mine har vært usikre på konsept, har det vært av redsel for at det ikke skal være bra nok for gjestene. (Men de har ikke fremstilt det på en "sur" måte, skal sies.)

... fasiten nå er forresten at tiåringen velger bort bursdagsselskap, og at nesten-trettenåringen trekker på skuldrene og sier "noen kommer alltid til å syte uansett", og går for det HAN vil.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

... fasiten nå er forresten at tiåringen velger bort bursdagsselskap, og at nesten-trettenåringen trekker på skuldrene og sier "noen kommer alltid til å syte uansett", og går for det HAN vil.

Fornuftig av trettenåringen.

[Simone]

No har prinsessen på erten bestemt seg for VilVite-bursdag. Så no gjeld det berre å finne ein dag det er ledig!

Bestevenninna kom på besøk og då spurte eg venninna om kva ho ville valgt. Ho sa Vilvite.
Ein time seinere sa eg til mellomsøster at det var greit om ho ikkje ville ha bursdag og at eg ikkje kom til å spørre meir. Då kom det plutselig "ok, eg kan ta VilVite....".

Det er svindyrt, 225 per barn, men no vil eg berre bli ferdig.

Eg trur ikkje det ligg noko særlig meir bak dette dramaet enn at "det er berre sånn ho er". Ho kan vere ei skikkelig drama-queen og velger rett som det er motsatt av alle andre slik at det blir ekstra styr. F.eks dersom resten av familien vil sjå ein spesifikk film eg det 99% sjanse for at ho vil sjå ein anna.
Mulig det handler om oppmerksomhetsbehov sidan ho er i midten i ein søskenflokk på tre.

[007]

Kjære vene, for en pris! Men jeg ser jo at da andre alternativene hun kunne velge mellom også koster skjorta.

[millact]

Bra hun har bestemt seg. Håper det er en relativt liten klasse (jentegjeng), for det var en stiv pris.

[-ea-]

Noen ganger hjelper det med noen utenfra, som denne venninna.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Trixie, her.

Jeg ville latt det ligge.
Og det kan jo rett og slett være at det å ta det valget er vanskelig, at hun føler på presset eller at det er noe som ikke er helt greit.
For meg ringer det noen alarmbjeller her og hadde ikke tenkt at dette er "nykker" eller "bortskjemthet".

Om dette hadde vært min sønn så hadde ikke en eneste alarmbjelle ringt, rett og slett. Selv om det kan være sånn for noen barn så stemmer det slettes ikke alltid.