Sliter dere med å finne mat alle liker?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

For en tåpelig refleksjon.

Vet du at vi faktisk bor i et I-land, og at vi oppfører oss deretter fra fødsel av?
Selvfølgelig hadde ungene våre spis kokt ris eller barkegrøt dersom det kun var det man hadde tilgang til, men nå er det altså ikke tilfellet.

Min filosofi er nok nesten det motsatte av din, jeg har råd til å spise god mat, og det er noe av det jeg prioriterer aller høyest, langt forbi både reiser, fine biler, dyre vesker og klær, og noe av det jeg har curlet min mann og mine barn på aller mest.
Sier de at de ikke liker noe så er det helt greit for meg, det betyr ikke noe for meg om jeg lager ris i tillegg til potet eller 2 sorter saus til middag.
Og så fantastisk hyggelig det er å dele et måltid når aller nyter maten sin.

Jeg tror det er kun 1 ting jeg har såpass trøbbel med at jeg ikke helt greier å beherske meg om jeg inntar det, og det er hvitløk.
jeg synes faktisk det er så fælt at jeg må ha det ut av munnen straks eller begynner jeg øke spyttproduksjonen, som altså er forstadiet til oppkast.
Jeg kan derfor god forstå andre som virkelig har trøbbel med enkelte matvare, og de har min fulle sympati.

Jeg kjenner to av brukerne her inne som har ekstremt kresne barn og jeg må knegge over utsagnet ditt om at kresenhet er noe man lærer av foreldrene sine. Det er virkelig ikke tilfelle med de to jeg kjenner i alle fall, og hadde det vært meg en slik spørsmålstegn var stilt ved, hadde jeg nok vært enda mer provosert over innlegget ditt enn jeg er nå.

Forøvrig synes jeg at det er en uting å legge seg opp i andre folk sine matvaner, det gjelder både kresne, allergikere, de som har en overbevisning som berører kostholdet og sikkert mange flere.
Hold fred og spis din egen mat, og la andre få ha matvanene sine for seg selv.

[frukt]

Godt sagt Nextlife.