Hva gjør man i en konfirmasjon?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Nå er det noen år til 2003-ern skal konfirmeres, men de snakker om det i klassen hennes allerede, og det virker som om de aller fleste skal i kirka. Vi er utmeldt fra kirken for lenge siden, så om eldste vil konfirmeres der, må hun altså meldes inn igjen kun for dette. Hadde dere latt barnet gjøre det? Jeg er jo egentlig veldig imot å "misbruke" kirken for sånt, skal man døpes, konfirmeres og lignende i kirken, mener jeg at man skal ha tilknytning til den og altså være kristen, og at om min datter vil konfirmere seg i kirken, bør det være fordi hun ønsker dette ut fra religiøse hensyn og ikke fordi "alle andre gjør det jo". Men bør jeg svelge den og tenke at fellesskapet (det alle andre gjør) faktisk er viktigere i den alderen?

Du må selvsagt la henne bestemme dette selv. Det er ikke noe mer høyverdig å melde seg ut av kirken for å konfirmere seg borgerlig enn å melde seg inn i kirken for å konfirmere seg kirkelig.

Jeg er ikke kristen, men har "misbrukt kirken", som du formulerer det og blitt konfirmert der, gift der og døpt mine tre barn der. Alle seremonier, med unntak av min yngstes dåp, har foregått i den lille vakre tømmerkirken der jeg er født og oppvokst. Der ligger besteforeldrene mine begravet, der har familien hatt alle sine overgangsriter, der har bygda et fellesskap og møtes i sorg og glede. Min datter skal konfirmeres borgerlig og det blir sikkert fint, men jeg foretrekker å ha seremonier og ritualer i kirken fordi musikken er penere, jeg liker sakral musikk mye bedre enn verdslig ritualmusikk. Kirkerommene er penere og har som oftest bedre akustikk. Jeg tror altså ikke på Gud, og du må gjerne kalle meg en skjære som tiltrekkes av glimmer og glans, men jeg liker det som ramme på mitt livs store hendelser.

Jeg har dessuten et stort problem med vestlandske aggressive HEF'ere som i handling og ord er mer fordømmende og kritiske til andres måte å tenke på enn noen indremisjonær eller bedehusganger. At toleranse skulle være så viktig for humanetikerne skulle man ikke tro når man hører hvordan de omtaler kristne.

Jeg tenker at en viktig del av det å bli voksen for ungdommene er å ta dette valget selv, på mer eller mindre sviktende grunnlag, og stå for det selv. Om vi er enig eller ikke enig er ikke relevant for deres valg. Vi får motstand, og at vi får motstand på religion og ritualer er nærmest obligatorisk.