Bytter feminister etternavn?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg synes ikke menn skal ha monopol på å beholde navnet sitt og er veldig for at man beholder navnet om man vil det. Men klarer ikke å engasjere meg nevneverdig i om kvinner gjør det eller ei, eller at det er verd å bruke tid og ressurser på å kjempe for at flere menn skal ta kvinnens navn i stedet. Vis meg statistikk på at kvinner som tar mannens navn lider under det, så skal jeg revurdere holdningen. Men om det bare er et problem fordi vi synes det er et problem, ja da vil jeg heller bruke kreftene mine på noe annet.

Feks jobbe for at man får samme rettigheter som samboere, slik at man ikke trenger å gifte seg i det hele tatt.

Tvangsgifting?

[Milfrid]

Jeg synes det er vesentlig viktigere å jobbe mot de holdningene som gjør at menn ikke vil bytte navn, enn å jobbe for at kvinner skal la være. Akkurat som jeg synes det er viktige å jobbe for at flere menn skal bli førskolelærere enn å jobbe for at kvinner ikke skal bli det.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg tenker at koseromantisk praktisk er en like greit grunn som noe som helst annet så lenge man kan være enige i at det samfunnsmessig ikke har noen negative konsekvenser at flere kvinner velger mannen sitt navn en motsatt.

Lykke til med den enigheten.

Men, jeg blir forvirret av at du skriver det du gjør etter denne lange diskusjonen. Har du ikke lest f.eks. Matildas innlegg:

Opprinnelig lagt inn av Matilda

Jeg verken "tenker mitt" eller ser på noen som undertrykt om de har valgt mannens navn, det kunne jeg fint ha gjort sjøl, dersom mannens navn var finere enn mitt. Allikevel mener jeg at dette er et viktig tema å diskutere og at flere bør bli mer bevisste på valget de tar, slik at det ikke nødvendigvis er en selvfølge at kvinnen er den som bytter. Så lenge såpass mange menn er ukomfortable med å ta konas navn, så er det åpenbart gamle kjønnsrollemønstere som ligger til grunn, og sånne ønsker jeg meg bort fra.

(...)

Andre må for all del velge seg det navnet de trives best med, men det er jo greit å være klar over at jo flere kvinner som beholder eget navn og jo flere menn som velger konas, jo lettere blir det for andre å gjøre reelle valg og ikke bare følge forventningene. Endringer i normer og samfunnsstrukturer krever bevissthet rundt egne valg - det betyr ikke at det på noen måte er galt å velge tradisjonelt når det faktisk er det man ønsker.

Eller Candys:

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling

Altså, selv om jeg har nektet å ta på meg feministrollen, så må det gå an å tenke litt utenfor seg selv også. Det er så klart ikke noe problem på individnivå at en familie bestemmer seg for å ta mannens navn. Det er bare det at det ikke er mulig at de grunnene alle enkeltindividene oppgir tilsammen kan gi det mønsteret det gir - hvis alle hadde valgt f.eks. bare det mest sjeldne navnet, så hadde det blitt 50/50 kvinnens og mannens. Derfor må det ligge andre grunner bak TIL SAMMEN for alle i Norge, som forskyver resultatet i retning i av mannens etternavn.

Det virker som om du tror dette er helt tilfeldig? Jeg forstår heller ikke hva som er problematisk med å diskutere bytte av etternavn i et kjønnsrolleperspektiv. Hvis det betyr så lite og er så uvesentlig, så synes jeg det er rart at det vekker så mye følelser hos folk. Dette siste er ikke direkte rettet til deg, Milfrid, jeg husker ikke hvem som har gitt uttrykk for det i løpet av den lange tråden.

Opprinnelig lagt inn av Milfrid

Ellers lurer jeg på om det kanskje kan være en sammenheng mellom dem som er mer tilbøyelig til å gifte seg og dem som skifter navn. Og at kanskje de som velger samboerskap også er de som vil være mer tilbøyelig til å beholde eget navn?

Hvorfor tror du det?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Tvangsgifting?

Mer at man som samboere får rettighetene som gifte par har uten at man trenger å love seg bort til hverandre for resten av livet. Men der er jo mye blitt besre, i alle fall mht barn.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Mer at man som samboere får rettighetene som gifte par har uten at man trenger å love seg bort til hverandre for resten av livet. Men der er jo mye blitt besre, i alle fall mht barn.

Da må man holde tunga rett i munnen før man bor for lenge sammen med noen på litt for uformell basis, plutselig har de rett på halve huset.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Vis meg statistikk på at kvinner som tar mannens navn lider under det, så skal jeg revurdere holdningen. Men om det bare er et problem fordi vi synes det er et problem, ja da vil jeg heller bruke kreftene mine på noe annet.

Link: Ikke ta mannens navn hvis du vil gjøre karriere

[Milfrid]

Nei, jeg har ikke lest alle innleggene i tråden. Full jobb, to barn.

Og hvorfor jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvem som gifter seg og hvem som skifter navn? Først og fremst - jeg tror ikke, jeg lurer. Og derfor skriver jeg nettopp det. Er det ikke naturlig å lure på om de som velger tradisjonelt også er tilbøyelig til å velge tradisjonelt mht navn?

Og så beklager jeg at jeg kaster meg inn i tråder jeg bare har lest en brøkdel av innleggene i. Det er fullt mulig jeg har gått glipp av fornuftige ting.

[Input]

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg 1. gang. Bestemte meg for å bytte tilbake til mitt eget navn (nekter å kalle det pikenavn, det er et provoserende ord) før vi skilte oss. Poden har mitt navn som etternavn.

Nå har jeg ny partner, og vi har helt like etternavn med unntak av de to siste bokstavene, så jeg pleier å si at når vi gifter oss skal vi slå sammen 1. halvdel av hans og siste halvdel av mitt til felles navn. Da slipper jeg å bytte.

Det er helt uaktuelt for noen av oss å bytte, og det er på ingen måte navnet som gjør oss til en familie. Vi er enige om at evt. fremtidige barn skal få mitt etternavn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Da må man holde tunga rett i munnen før man bor for lenge sammen med noen på litt for uformell basis, plutselig har de rett på halve huset.

egentlig er ikke det mer unaturlig enn at en man gifter seg med får rett på halve huset.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og hvorfor jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvem som gifter seg og hvem som skifter navn? Først og fremst - jeg tror ikke, jeg lurer. Og derfor skriver jeg nettopp det. Er det ikke naturlig å lure på om de som velger tradisjonelt også er tilbøyelig til å velge tradisjonelt mht navn?

Jeg kritiserer deg da ikke for å lure på det, jeg spør hvorfor, fordi jeg lurer på hvilken argumentasjon du baserer tanken på. Det synes jeg er interessant.

Men hvis tanken er at begge grupper velger tradisjonelt så tror jeg kanskje ikke at det argumentet holder, med tanke på at det er praktiske sider ved ekteskapet som ikke går innunder tradisjonsbegrunnelsen - i tillegg til at det nå er veldig mange utradisjonelle måter å gjennomføre selve giftemålet på?

Sitat:

Og så beklager jeg at jeg kaster meg inn i tråder jeg bare har lest en brøkdel av innleggene i. Det er fullt mulig jeg har gått glipp av fornuftige ting.

Du trenger ikke beklage for min del, men ja jeg vil jo si at du går glipp av fornuftige ting når du går glipp av hovedpoenger hos "motparten" i diskusjonen. Her er forresten også en tekst som har noen gode poenger i sakens anledning.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Link: Ikke ta mannens navn hvis du vil gjøre karriere

Damn! pp på barrieren:!

Men på den seriøse siden: det er jo holdningene her det er noe galt med, ikke det at man bytter navn. Og det er jo holdninger man opprettholder når man insisterer på at det er ufeministisk å bytte navn. Pluss at det er tragisk at det å være omsorgsfull blir noe negativt.

Jeg synes det er tristere at det er sånne holdninger enn at man bytter navn.

Men enig i at det er et godt argument for at kvinner IKKE bør bytte.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men på den seriøse siden: det er jo holdningene her det er noe galt med, ikke det at man bytter navn. Og det er jo holdninger man opprettholder når man insisterer på at det er ufeministisk å bytte navn. Pluss at det er tragisk at det å være omsorgsfull blir noe negativt.

Jeg synes det er tristere at det er sånne holdninger enn at man bytter navn.

Men enig i at det er et godt argument for at kvinner IKKE bør bytte.

Linken var bare et kjapt svar på ditt ønske om "statistikk" som viser at kvinner "lider under" å ta mannens etternavn, ikke på noen måte en fullstendig argumentasjon for hvorfor dette er problematisk. Jeg er igrunnen mer opptatt av hva det er et symptom på enn av direkte konsekvenser for den enkelte.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Feks jobbe for at man får samme rettigheter som samboere, slik at man ikke trenger å gifte seg i det hele tatt.

Det er helt på siden, men det synes jeg virkelig ikke man skal ha. Det må være mulig å bo sammen uten at man får samme plikter og rettigheter som ektepar har, og jeg kan tenke meg flere eksempler hvor dette ville vært veldig upraktisk (f.eks. et eldre samboerpar som er ferdig med ekteskap og begge har voksne barn, de ønsker å bo sammen, men ikke at de skal arve hverandre siden de vil at barna skal ha alt). Hvis samboere ønsker å ha det ektepar har så får de gifte seg.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Linken var bare et kjapt svar på ditt ønske om "statistikk" som viser at kvinner "lider under" å ta mannens etternavn, ikke på noen måte en fullstendig argumentasjon for hvorfor dette er problematisk. Jeg er igrunnen mer opptatt av hva det er et symptom på enn av direkte konsekvenser for den enkelte.

Mens jeg tenker at det at vi definerer det som et symptom på noe er med på å skape et helt unødvendig problem all den tid jeg aldri kan tenke meg at de egenskapene vi tillegger dem som skifter etternavn er reelle. Og at vi har mer igjen for å jobbe mot fordommene våre en på å få kvinner til å ikke skifte navn.

[Christa]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Interessant at bare 20% av kvinner beholder navnet sitt når de gifter seg, jeg trodde faktisk ikke det var så få. Jeg skulle likt å vite hvor mange av disse 20% som også har valgt mors etternavn til barna, men jeg tror dessverre at skjevheten er like stor her, også i mannens favør.

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Christa, her.

Jeg/vi har. Jeg er gift, har beholdt mitt etternavn og vesla har mitt etternavn. Vet ikke om noen andre som har det sånn.

Vi har det også sånn, men jeg kjenner heller ingen andre. Alle barn jeg kjenner har fars etternavn enten mor har byttet eller ikke.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Smålig, når jeg ikke sier noe? Nei nå får du gi deg.

Nei, det synes jeg, helt uavhengig av om du sier det høyt eller ikke. Du kan bestemme at du ikke synes det er smålig selv, men du kan ikke bestemme at jeg ikke skal synes det.

[Milfrid]

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Mens jeg tenker at det at vi definerer det som et symptom på noe er med på å skape et helt unødvendig problem all den tid jeg aldri kan tenke meg at de egenskapene vi tillegger dem som skifter etternavn er reelle. Og at vi har mer igjen for å jobbe mot fordommene våre en på å få kvinner til å ikke skifte navn.

Jeg definerer det ikke som et problem fordi jeg synes det er fint og greit å definere ting i øst og vest, men fordi jeg mener at det er det. Jeg oppfatter nok skjevheten mellom kjønnene som betraktelig større enn det du gjør. Hadde jeg oppfattet at det var reell likestilling ville jeg nok ikke syntes dette var problematisk. Når det gjelder fordommer må jeg understreke at det ikke bare er menns syn på kjønnsrollene som er problematisk, men i like stor grad kvinners. Altså kvinnerollen på samfunnsnivå.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Nei, det synes jeg, helt uavhengig av om du sier det høyt eller ikke. Du kan bestemme at du ikke synes det er smålig selv, men du kan ikke bestemme at jeg ikke skal synes det.

Nei det kan jeg ikke. Du må synes akkurat hva du vil om meg, akkurat som at jeg har meninger om deg. Det er greit nok. Men man trenger faktisk ikke si de høyt. Jeg sier ikke noe til de i familien som dette gjelder heller.