Bytter feminister etternavn?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg er faktisk vesentlig mer knyttet til det navnet jeg giftet meg til enn det jeg hadde som barn.

Samme her. Det føltes som en lettelse å bytte etternavn (og jeg skal innrømme at det var litt kjekt å bli kvitt et gørrkjedelig -sen-navn og få et navn kun vår familie har i hele Norge, det må jeg jo innrømme). Og jeg er glad min svigerfamilie ikke hadde noe imot at jeg byttet. Har egentlig aldri hørt den problemstillingen før her på FP (bombe), men her gikk det i hvert fall smertefritt.
Jeg skjønner jo at de som har veldig tilhørighet til slektsnavnet sitt, ikke vil ta bort navnet. Men da må man vel skjønne at det finnes folk som virkelig IKKE har tilknytning til det whatsoever.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Men da må man vel skjønne at det finnes folk som virkelig IKKE har tilknytning til det whatsoever.

Det er bare så underlig at det (nesten) alltid er kvinner som sier de ikke har det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er bare så underlig at det (nesten) alltid er kvinner som sier de ikke har det.

Næsj, de ønsker vel å knytte seg til mannen sin da.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er bare så underlig at det (nesten) alltid er kvinner som sier de ikke har det.

Jeg har ikke tilhørighet til etternavnet mitt fordi jeg aldri har syntes det passer til fornavnet mitt. Jeg får ikke puste hvis jeg sier mine to fornavn med pikenavnet mitt som er -sen navn. Jeg var bare et barn når jeg begynte å lete i mamma sin familie etter et nytt etternavn jeg heller ville ha. Det har overhode ikke noe med at jeg er kvinne at jeg mener at jeg ikke har tilknytning til pikenavnet mitt. Samtidig så har jeg jo en form for tilknytning, jeg vil bare ikke hete det.

Gir det noen mening?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det er bare så underlig at det (nesten) alltid er kvinner som sier de ikke har det.

Hvorfor kan det ikke like gjerne være en negativ greie å være sykt opptatt av å beholde navnet sitt da? Hvem bestemte at det var så viktig med et navn? Er det fordi menn flest ikke vil bytte at vi kvinner ikke bør gjøre det heller? Jeg forstår ikke helt greia. Altså, en ting var da slektsnavn hadde en funksjon og fortalte hvilken gård du kom fra. Men nå? Det er jo ikke akkurat personnummer man bytter.

Og hva i alle dager gjør man om to som begge er like opptatt av å bevare navnet sitt? En unge hver? Og om man bare får en da, hva med taperen som ikke får føre slekta videre? Hvordan bestemmer man hvem som får føre etternavnet videre til førstefødte? Loddtrekning, statistisk sentralbyrå og "sjeldneste vinner".

Nei, jeg forstår ikke hva som er greia. For meg er etternavn en praktisk greie. Men som sagt, jeg var en av tusen med navn som sluttet på -sen. Som byttet ti å bli en av vesentlig færre. Fordi det var praktisk. Og som nå altså ikke har byttet igjen. Fordi det er mest praktisk å beholde.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hvorfor kan det ikke like gjerne være en negativ greie å være sykt opptatt av å beholde navnet sitt da? Hvem bestemte at det var så viktig med et navn? Er det fordi menn flest ikke vil bytte at vi kvinner ikke bør gjøre det heller? Jeg forstår ikke helt greia..

Teit og søkt argumentasjon.
Du bør heller stille spørsmålet hvorfor det er så viktig å bytte for mange kvinner. Og hvorfor menn åpenbart er mer knyttet til etternavnet sitt sitt enn kvinner.
Jeg for min del har beholdt det meste jeg er født med, både fornavn, dialekt og mere til. Etternavn er verken mer eller mindre viktig enn andre ting, men jeg tenker at man har tapt når argumentasjonen har kommet ned til "er det så viktig med et navn, da."

[Pebbles]

Jeg beholdte mitt navn. Det er et relativt sjeldent slektsnavn og jeg er knyttet til det. Men jeg har aldri tenkt tanken på at inngiftede ikke skal få hete det, eller at det er et problem på noe vis. Jeg anser meg i høysete grad i familie med svigerinner og svogere.

[Milfrid]

Jeg forstår ikke hvorfor det er teit å stille spørsmål til hvorfor man bør være knyttet til et navn man kanskje deler med flere tusen mennesker man ikke kjenner og verken er i slekt eller familie med. Jeg tenker man hat6 tapt når man ikke har andre argumenter enn "jeg har beholdt det meste jeg er født med". Om alle skulle være like opptatt av å føre navnet videre ville vi jo slite. Kanskje vi som ikke gidder å insistere på at etternavnet vårt er så viktig er positivt for verden?

Ok, nå flåser jeg. Men jeg klarer virkelig ikke å forstå at det er viktig for noen å føre Olsen videre. Eller Ugland. Eller Von ZigZag. Det er jo virkelig ikke navnet som avgjør om man er i slekt. I så tilfelle burde det jo vært forbudt med lov å skifte navn og tilsvarende lovbestemt hvem sitt navn ungene skulle ha. Eller man kunne holdt ekteskap innen familien. Kun ekteskap med søskenbarn. Men det har jo vist seg å være usmart, siden det er bra for slekta med nytt blod (men gud forby at det nye blodet tror h*n blir en del av familien fordi h*n bidrar med genmateriale.

[rine]

Jeg for min del har ikke stilt spørsmålstegn med hvorvidt det er dumt eller bra å være knyttet til Hansen, men ikke til Svendsen. Jeg har stilt spørsmålstegn ved hvorfor det som regel er kvinner som føler så sterkt på dette med å være knyttet/ikke knyttet til et navn. Som du sier- det er bare et navn.

[Milfrid]

Og jeg har stilt spørsmål til hvorfor menn er så knyttet til navnet sitt. Din forutsetning er at det er logisk at man er det, og derfor rart at kvinner ikke er det. Underforstått at vi skifter fordi vi er blitt sosialisert inn i en verden der kvinner bytter navn og at vi derfor gjør det uten å tenke?

Mitt poeng er at det er mulig at det er sånn, men at man problematiserer noe som betyr minimalt i en verden der slektsnavnet for de aller fleste har null betydning ut over å være et navn på en familie. Ikke på en slekt.

Det er mange områder jeg mener det er viktig å kjempe for kvinners rettigheter. "Rette" til å beholde etternavnet er virkelig ikke en av dem. Hadde man derimot sagt at kvinner måtte endre personnummer eller kalle seg Persmann, da kan jeg forstå det.

[rine]

Beklager, nå falt jeg av.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hvorfor kan det ikke like gjerne være en negativ greie å være sykt opptatt av å beholde navnet sitt da?

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jeg forstår ikke hvorfor det er teit å stille spørsmål til hvorfor man bør være knyttet til et navn man kanskje deler med flere tusen mennesker man ikke kjenner og verken er i slekt eller familie med. .

Menn har jo oppført seg slik i alle år, hvorfor er det teit når kvinner begynner å tenke at de også er knyttet til navnet sitt og opptatt av å beholde det?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Menn har jo oppført seg slik i alle år, hvorfor er det teit når kvinner begynner å tenke at de også er knyttet til navnet sitt og opptatt av å beholde det?

Så fordi menn har gjort det i mange år så er det naturlig og fint at utviklingen går mot at kvinner gjør det samme? Hadde det ikke vært finere med en utvikling der man ikke var så opptatt av navnet og dermed slapp en haug med krangler om hva barnet skal hete. Holder det ikke at man krangler om fornavnet? Jeg synes "menn har alltid gjort det" topper listen over årsaker til at kvinner ikke nødvendigvis trenger å gjøre det samme. Mye smartere om man går for andre kriterier enn "menn synes det er dumt å skifte navn så da bør jeg også det"

[rine]

Jeg er helt med på at vi gjerne kan gå mot en utvikling der man ikke er opptatt av hva man heter, eller hvordan man ser ut, for den del. Men det er ikke det vi diskuterer, tror jeg.

Målet er ikke at kvinner må bli "opptatt av det samme som menn", men at de ikke uten videre "tar mannens navn" bare fordi, og fordi det er så koseromantiskpraktisk. Dessuten har man all mulighet til å bytte navn hvis man er misfornøyd, både for-og etternavn, hvorfor må man absolutt snevre det inn til å bare gjelde ektemannens etternavn. Man vil jo ha et mye større utvalg om man tar et litt bredere søk.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Så fordi menn har gjort det i mange år så er det naturlig og fint at utviklingen går mot at kvinner gjør det samme?

Målet er jo at kvinner ikke uten videre skal godta at mannens etternavn er det naturlige familienavnet. Og jeg synes dessuten ikke det er spesielt rart å være knyttet til etternavnet sitt, jeg synes derimot det er rart at menn skal ha monopol på det.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og jeg har stilt spørsmål til hvorfor menn er så knyttet til navnet sitt. Din forutsetning er at det er logisk at man er det, og derfor rart at kvinner ikke er det. Underforstått at vi skifter fordi vi er blitt sosialisert inn i en verden der kvinner bytter navn og at vi derfor gjør det uten å tenke?

Mitt poeng er at det er mulig at det er sånn, men at man problematiserer noe som betyr minimalt i en verden der slektsnavnet for de aller fleste har null betydning ut over å være et navn på en familie. Ikke på en slekt.

Det er mange områder jeg mener det er viktig å kjempe for kvinners rettigheter. "Rette" til å beholde etternavnet er virkelig ikke en av dem. Hadde man derimot sagt at kvinner måtte endre personnummer eller kalle seg Persmann, da kan jeg forstå det.

For en del kvinner som har bygd seg en karriere, et merkenavn, så er det jo faktisk veldig upraktisk å bytte navn. Jeg har et utmerket profesjonelt nettverk og innenfor mine kretser så er jeg godt kjent. Det hadde ikke vært aktuelt på en flekk selv om jeg hadde giftet meg med en mann med det fineste etternavnet i verden å skifte.

Hadde jeg vært 18 da jeg giftet meg, pre-karriere, så hadde det vært noe mindre traume å begynne å hete noe annet. Dessuten er jeg lite knyttet til fornavnet mitt og hadde heller byttet det enn etternavnet faktisk.

[Milfrid]

Jeg tenker at koseromantisk praktisk er en like greit grunn som noe som helst annet så lenge man kan være enige i at det samfunnsmessig ikke har noen negative konsekvenser at flere kvinner velger mannen sitt navn en motsatt.

Ellers lurer jeg på om det kanskje kan være en sammenheng mellom dem som er mer tilbøyelig til å gifte seg og dem som skifter navn. Og at kanskje de som velger samboerskap også er de som vil være mer tilbøyelig til å beholde eget navn?



Forøvrig måtte jeg sjekke mine venner mht navnebytte. Det er få venninner som har byttet. Flertallet har beholdt sitt eget. Ett vennepar har valgt felles nytt, ett slo sine to sammen med bindestrek. Begge søstrene mine har skiftet (begge til mer uvanlige navn).

[Milfrid]

Esme - jeg byttet pre eksamen og pre karriere. Og kjøper absolutt argumentet om at det gjør det upraktisk å bytte om man har en identitet knyttet til navnet.

Jeg mener virkelig ikke at alle bør bytte og få felles navn altså. Jeg forstår bare ikke at noen er så veldig negative til dem som gjør det, og at man ikke skal kunne definere seg som feminist/opptatt av likestilling om man tar mannens navn.

Jeg er temmelig sikker på at det hadde sittet langt inne å bytte om jeg traff mannen som voksen etter mange år i jobb.

Poenget mitt er vel bare at jeg synes diskusjonen er teit. Og at jeg kjeder meg litt i dag.

[Katta]

Vi har hvert vårt etternavn som resultat av de samme tradisjonene. For meg var det uakutelt å bytte. Jeg hadde ganske mye identitet knyttet til navnet selv om det var pre-barn. Vi hadde egentlig en ide om at vi skulle ha felles navn på famlien og vurderte både mitt navn, hans navn og et tredje navn som muligheter, men det som veltet prosessen var at mannen fikk såpass mye motbør over at han i det hele tatt vurderte å bytte navn at han ikke orket. Barna har mitt navn.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Målet er jo at kvinner ikke uten videre skal godta at mannens etternavn er det naturlige familienavnet. Og jeg synes dessuten ikke det er spesielt rart å være knyttet til etternavnet sitt, jeg synes derimot det er rart at menn skal ha monopol på det.

Jeg synes ikke menn skal ha monopol på å beholde navnet sitt og er veldig for at man beholder navnet om man vil det. Men klarer ikke å engasjere meg nevneverdig i om kvinner gjør det eller ei, eller at det er verd å bruke tid og ressurser på å kjempe for at flere menn skal ta kvinnens navn i stedet. Vis meg statistikk på at kvinner som tar mannens navn lider under det, så skal jeg revurdere holdningen. Men om det bare er et problem fordi vi synes det er et problem, ja da vil jeg heller bruke kreftene mine på noe annet.

Feks jobbe for at man får samme rettigheter som samboere, slik at man ikke trenger å gifte seg i det hele tatt.