Bytter feminister etternavn?

[Stellebord]

Jeg er feminist og kunne forsåvidt tenke meg å skifte etternavn, men jeg tror ikke jeg kunne tatt mannens. Jeg vil heller bytte til mammas.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Stellebord, her.

Jeg er feminist og kunne forsåvidt tenke meg å skifte etternavn, men jeg tror ikke jeg kunne tatt mannens. Jeg vil heller bytte til mammas.

Jeg kunne tenke meg å ha bare det før omtalte pikenavnet til bestemor, og at mannen også tok det. Han er jo litt på gli til å ta det som mellomnavn, så kanskje han kan bearbeides. Det er bare en håndfull stykker som heter det.

[ingling]

Jeg er feminist, og for meg har det å ikke bytte navn vært viktig. Hverken jeg eller mannen har behov for at vi skal hete det samme, så jeg heter det jeg alltid har hett, det gjør han også og ungene har en kombinasjon der mitt kommer sist. Navnet mitt er sjeldent, men jeg hadde ikke byttet selv om det ikke var det. Mannen ønsket heller ikke at jeg skulle bytte.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kunne han like gjerne tatt ditt? :nysgjerrig:

Det spurte jeg aldri om da. Jeg bare informerte ham om at jeg kom til å bytte navn.

Men jeg spurte i dag -12 år etter - og det hadde han ikke ønsket. Han ville ha sitt. Det er også greit.

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Mener du at det er tilfeldig at det som regel er kvinner som bytter etternavn?

Folk gjør det fordi det har vært vanlig, på samme måte som at noen døper barna og gifter seg i kirken, uten å tenke nærmere over det, annet enn at det kan oppleves som en fin ting. Det handler ikke om 'eierskap', men en tradisjon noen velger å ta videre. Min identitet lå ikke i etternavnet mitt, men i de to fornavnene mine. Det er meg.

Jeg synes derimot at det er problematisk for feminismen at slike ting blir dratt fram som en 'sak', fordi det ødelegger for de viktige sakene, og får fordommer til å blomstre. I dag kan du velge selv hva du gjør med navnet ditt. Det er uviktig. Man ser alle slags konstellasjoner og det er helt greit.

[Lille meg]

Jeg er feminist, men det er ikke derfor jeg har beholdt etternavnet mitt. Det kommer av at jeg er meg. Etternavnet - hvor kjedelig det enn er - er en del av meg og min identitet. Å bytte var uaktuelt.

Mannen har barn fra to ekteskap, og de har alle hans etternavn. Jeg syns det er fint at søsknene gjennom dette etternavnet har en slags felles identitet.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Mener du at det er tilfeldig at det som regel er kvinner som bytter etternavn?

Nei. Det er ikke det. Men jeg synes ikke at det gjør den som skifter navn noe mindre likestilt heller.

Jeg har altså fått min mann til å ta mitt etternavn, og jeg synes ikke det hever meg over han på noe vis. Og hadde det vært motsatt så hadde vi to fremdeles vært like likestilt.

Kvinner og menn er ikke likestilt i Norge i dag, men jeg synes denne etternavndebatten er en avsporing i så måte.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

(....) Det handler ikke om 'eierskap', men en tradisjon noen velger å ta videre. (....)

En "tradisjon" som ble innført ved lovpålagt tvang for kvinner til å foreta navnebytte. Tvangen hadde ganske mye med eierskap å gjøre.

Hverken jeg eller Helten byttet navn, det var ikke oppe til diskusjon en gang. Ungene har alle et fornavn og et etternavn, Eldste fikk sitt ved loddtrekning i en flott navnefestsermoni. Deretter er det annenhver.

[Katta]

Det jeg synes er en bakevje med tanke på etternavn og likestilling er alle de som nå setter sammen navnene sine med bindestrek så begge skal telle like mye. Det er veldig mange tunge kombinasjoner, og disse ungene blir voksne en dag og skal gi sine barn navn. Hva da?

Jeg synes jo det blir rart å tviholde på navnet sitt bare på grunn av kvinnesak også. Sier hun som i sin tid freste til svigerfar at ungene kom til å ha mitt navn. Noe de også har.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

En "tradisjon" som ble innført ved lovpålagt tvang for kvinner til å foreta navnebytte. Tvangen hadde ganske mye med eierskap å gjøre.

Det hadde nok det, mens i dag symboliserer det noe annet.

[Pøblis]

Jeg tenker at å hevde at man velgerchelt fritt å skifte navn fordi det er vanlig og en tradisjon, er litt historieløst. Kvinner hadde ikke lov til å beholde navnet sitt tidligere.

Jeg tenker at å gjøre ting fordi de er vanlige, lett kan føre til at tradisjonelle mønstre vi gjerne vil bli kvitt, blir værende. og så tenker jeg at slike valg ofte ikke er så frie dom vi liker å tenke at de er. Jfr. Kvinners hang til å velge deltid.

[Milfrid]

Jeg skiftet etternavn da jeg giftet meg og ikke tilbake når jeg skilte meg. Hva gjør det meg til? Det var forøvrig noe jeg bestemte meg for da jeg skiftet første gang: en gang holder. Og grunnen til at jeg skiftet var jo a) jeg ville at ungene skulle ha ett etternavn og hete det samme selv, og b) hans navn var kort og uvanlig mens mitt var lengre og veldig vanlig. Ingenting har endret seg ut over at vi har skilt oss. Jeg mener fremdeles at om han synes det er plagsomt å hete det samme som meg så får han bytte denne gangen.

[Katta]

Jeg tenker at det er helt greit å velge tradisjonelt vel vitende om at det er nettopp det. Hvis det er det man ønsker. Å bytte ut en form for tvang med en annen gir ikke mye frihet.

[Milfrid]

Enig. Det var overhode ikke tvang i vårt tilfelle. Mitt valg basert på egne ønsker. Jeg hadde aldri byttet om mitt navn var mer uvanlig og han het Olsen eller tilsvarende. Og jeg kommer ikke til å bytte igjen om jeg skulle finne på å gifte meg igjen. Og som sagt, grunnen til at jeg ikke bytter tilbake er den samme som i sin tid gjorde at jeg byttet - jeg ønsker å hete det samme som ungene. Og skilsmissen endrer ikke det. Jeg byttet ikke for å ta mannen min sitt navn. Jeg byttet for at ungene skulle hete det samme som meg uten å måtte ha to etternavn.

[Polyanna]

Det er jo ingen som påstår at de fleste som skifter navn til mannens i dag gjør det fordi de er tvunget til det. Men vi som har gjort det frivillig og med glede har jo valgt å følge en tradisjon som begynte med tvang. Og grunnen til at det fortsatt er vanligst at kvinnen skifter er også at vi en gang måtte. Greit å ha i mente, i det minste.


(Og hva er oddsen for at jeg skrev dette innlegget akkurat da jeg trykket play på episoden av friends der Phoebe skal skifte navn til mannens, og i stedet bytter til Prinsesse Consuela Bananahammock! )

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

(Og hva er oddsen for at jeg skrev dette innlegget akkurat da jeg trykket play på episoden av friends der Phoebe skal skifte navn til mannens, og i stedet bytter til Prinsesse Consuela Bananahammock! )

He-he, et perfekt bilde på hvorfor jeg aldri greide å se på den serien generelt (og Phoebe-karakteren spesielt).

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

He-he, et perfekt bilde på hvorfor jeg aldri greide å se på den serien generelt (og Phoebe-karakteren spesielt).

Likte du ikke smelly cat?

[Tjorven]

Jeg føler litt at dette blir som "barberer du leggene"-debatten. Årsaken til at vi gjør ting kan ha en uheldig opprinnelse, men uten at det gjør det problematisk at vi handler som vi gjør gitt dagens samfunn.

[Harriet Vane]

"Frivillig" er et tåpelig argument. Det er et betinget valg påvirket av samfunn, oppvekst, forventninger til kjønn og rolle, og selv om det sitter langt inne for mange å innrømme det, så var det 1) fordi det var vanlig og man er mer mainstream enn man liker å tenke på 2) fordi man innerst inne kanskje er ganske gammeldags. Eller "romantisk", som noen velger å kalle det.

[Harriet Vane]

Jeg anbefaler denne, forresten: http://www.bt.no/meninger/PS/Mannen-...g-3316027.html
og les gjerne kommentarfeltet, herreminhatt!

[Mrs. S]

Jeg har ikke lest tråden, men svarer selvsagt utifra hva jeg gjorde.

Jeg regner meg som feminist, men tok mannens etternavn for å ta avstand fra en ulykkelig barndom. Min mor var aldri gift, men fikk barn med menn som var gift med andre. Vi flyttet rundt, jeg ønsket meg en trygg familie og røtter.

Jeg ønsket et konservativt liv med foreldre som bodde sammen, og det å ha samme etternavn skulle markere mitt håp for en bedre framtid.

Jeg hadde vielse hos byfogden og et lavkostbryllup. Så skrev jeg under på at jeg tok hans navn. Han ble nærmest sjokkert over at jeg ville det.