Hvor mye av barnas matvaner er medfødt, og hva er tillært?

[Jessica]

Jeg var veldig kresen og vanskelig i kosten da jeg var liten. Mulig det var tillært. Moren min var slik at dersom vi ikke spiste middagen vi hadde fått så ble det ikke noe annet. Hun ville ikke stå og lage flere retter. Den har jeg gjennomført hos oss også. Den som ikke liker maten får ta seg ei brødskive såklart, men ikke lage annen middag.

Jeg er ikke kresen nå lenger. Jeg spiser det meste unntatt innmat og lever.

Mine tre barn er veldig forskjellige. Vesla elsker grønnsaker. Hun kan nok bli vegetarianer med tiden... De to eldste spiser ikke noe særlig grønnsaker. De kan strekke seg til å spise brokkoli.

[tink]

Nå har jeg bare en hjemme, så sammenlikningsgrunnlaget er ikke særlig stort. Han har fått smake på alt det vi voksne spiser, en del ber han om å få smake, andre ting må vi lirke litt mer på. Legger ofte litt av alt på tallerkenen hans og han spiser om ikke alt, så ihvertfall mange merkelige ting. Han liker både pannekaker og fetaost, pølser og oliven. Da han en gang lurte på hva hvitløk var så fikk han smake et fedd, som han gomlet i seg. Ba riktig nok ikke om mer, og luktet delig italiener det neste døgnet.

Han har tolerert veldig mye forskjellig fra han var ørliten. Det første han fikk var en annens morsmelk servert med sonde. Han forsynte seg godt av den ekte varen når han fikk tilgang til det, men godtok både melk som hadde vært frosset, mme, vitaminer, jern og alskens medisiner han fikk det første halvåret.

Han har aldri vært storspist, men han spiser i det minste variert.
Regner med han kan bli mer kresen etterhvert som han klatrer oppover i barnehagegradene og lærer at fisk og spinat er æsj...

[Erica]

Jeg tror det er medfødt hvor "tolerante" de er til ny mat, men at hvordan vi foreldre takler kresenheten er med på å forsterke eller formilde det.

Vi har 3 barn. Den eldste spiser alt hun får servert. Den mellomste er litt kresen. Hun har ikke møtt så mye gehør for denne kresenheten, har alltid måtte smake - så hun er ikke så aller verst nå. Er ikke den store gourmeten, men det er ikke noe problem.
Den minste har mye matallergier, men har god apetitt, og viser stor glede ved å få smake på nye matvarer. mange mat-allergikere blir jo litt skeptiske pga mange dårlige erfaringer, men det eneste han er skeptisk til er oste/melke-lignende ting. Han vet han ikke tåler melk, så det er nok derfor.

[livit]

Hos oss spiser alle det meste, hverken gubben eller jeg er - eller har vært kresne, vi har begge vokst opp i hjem hvor man spiser det som blir servert til middag ellers får man ta seg en brød-skive.

Her er det aldri æsj til maten og de får nugatti på maten kun en gang i uka. De elsker selvfølgelig pizza og pølser men forstår at vi ikke kan ha det hver eneste dag. De må smake før de sier at de ikke liker ting.

Jeg tror at unga blir "speilet" av foreldrenes holdning til mat - intoleranse er jo en annen sak. Jeg har selv en intoleranse til melk og det har unga til en viss grad også.