Hvor mye av barnas matvaner er medfødt, og hva er tillært?

[Agent Scully]

Jeg vet bare at jeg er selverklært grønnsakshater - og at lillegutt pent plukker av agurken og stabler dem oppå hverandre før han hiver dem på gulvet.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg vet bare at jeg er selverklært grønnsakshater - og at lillegutt pent plukker av agurken og stabler dem oppå hverandre før han hiver dem på gulvet.

Men det beviser heller ingenting. For hvis du hadde vært grønnsakselsker hadde du kanskje ikke godtatt at han plukket av agurken, stablet og kastet på golvet. Men nå, fordi du ser en atferd som du kjenner deg igjen i, så godtar du det, og tenker i ditt stille sinn at du skjønner han godt.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Men det beviser heller ingenting. For hvis du hadde vært grønnsakselsker hadde du kanskje ikke godtatt at han plukket av agurken, stablet og kastet på golvet. Men nå, fordi du ser en atferd som du kjenner deg igjen i, så godtar du det, og tenker i ditt stille sinn at du skjønner han godt.

Jeg ser poenget ditt - han fikk tidlig slippe unna brokkoli fordi jeg HATER det. Men akkurat agurk er ikke så verst. Og vi prøvde 3 ganger før vi ga opp. Det er ganske ofte vi setter frem salat til ham, han spiser det aldri. Og når vi prøver å lure i ham noe, så spytter han det ut. (Eks erter i barnematglasset) Så jeg er redd det ikke er BARE noe vi overfører på ham (mannen liker grønsaker) Jeg skulle ønske han spiste grønnsaker, så er det sagt også. Men da jeg hørte (var det her inne?) at bare man satte frem grønsaker til dem så ville de prøve å spise innen 3 uker - den kjøper jeg bare ikke. Han er nok bare kresen, er jeg redd.

[cora]

Tja. Både jeg og mannen var kresne som barn, og vi har fått tre svært kresne barn. De liker ikke poteter eller ris, og bare storesøster spiser grønnsaker. Lillesøster har aldri likt potet. Hun brekker seg bare en liten potetbit kommer inn i munnen, og det gjorde hun da hun var baby også. Noe er nok medfødt.

Men det er klart at hvis vi foreldre spiser variert og jevnlig tilbyr barna å smake, får de smaken på nye matvarer etter hvert. Verken jeg eller mannen synes brokkoli er spesielt godt, men vi har forklart storesøster at man noen ganger må spise mat som man ikke liker spesielt godt, fordi det er sunt. Med smør på er det ikke så verst. Da vi hadde snakket om dette, fikk storesøster lyst til å smake, og nå vil hun gjerne ha det hver dag.

[Fluke]

Jeg trodde egentlig at det var tillært, ut ifra hvilke matvarer som blir tibudt fra foreldrene og hvordan man gjør dette. Men i går hadde jeg en snodig opplevelse, så jeg ble nødt til å delvis forkaste teorien min. Jeg og T. skulle ha seikarbonader til middag, noe ingen av oss hadde smakt før. Jeg syns de smakte skit og satt og presset i meg en halv en, mens T. syns de smakte kjempegodt og ville ha mange. I følge min teori skulle jo han se min reaksjon på maten og reagere likt når jeg satt og gren på nesa, men det gjorde han ikke ...

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg trodde egentlig at det var tillært, ut ifra hvilke matvarer som blir tibudt fra foreldrene og hvordan man gjør dette. Men i går hadde jeg en snodig opplevelse, så jeg ble nødt til å delvis forkaste teorien min. Jeg og T. skulle ha seikarbonader til middag, noe ingen av oss hadde smakt før. Jeg syns de smakte skit og satt og presset i meg en halv en, mens T. syns de smakte kjempegodt og ville ha mange. I følge min teori skulle jo han se min reaksjon på maten og reagere likt når jeg satt og gren på nesa, men det gjorde han ikke ...

Jeg har også oppdaget at barna liker ting jeg ikke liker, og det selv om de vet på forhånd at jeg ikke liker. Og motsatt, at ting jeg virkelig liker, greier de ikke å presse ned. Så jeg forkastet for lenge siden teorien om at barna ser på foreldrenes reaksjon.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg trodde egentlig at det var tillært, ut ifra hvilke matvarer som blir tibudt fra foreldrene og hvordan man gjør dette.

Aldri i verden. Her spyttes det ut mat i hytt og pine (kanskje ikke bokstavlig, men hun vil i hvert fall ikke ha) mens vi to voksne sitter og gafler i oss. I mange tilfeller tror jeg også det er lukta som ikke frister henne, for eksempel lukta av fisk. Hun vil rett og slett ikke smake (og er for ung til å tvinges, kan ikke trykke det ned i halsen hennes heller). Samtidig presterte hun å spise potetskrell fra en hel potet her forleden, noe hun neppe har sett noen av foreldrene gjøre.

[Fersken]

Ennå kan jeg bare prate for meg selv, men når jeg var rundt 2-3 år var det en periode jeg ikke ville spise hvit mat. Dette var uansett hvilken type mat det var, og mesteparten hadde jeg spist før jeg fikk den fikse ideen. Så det ble mye melk og grøt med konditorfarge har mamma fortalt. Det så vist grusomt ut, men jeg spiste glad og fornøyd.

[5barnsmor]

Eldstemann fikk mat fra glass og er mer kresen enn de andre som har faatt hjemmelaget mat. Minstemann spiser absolutt alt, men ikke grot. Alle elsker spinat da....

[LilleLeo]

Lille spiser heldigvis alt mulig, det samme gjør vi. Hun er tydelig glad i mat, og ikke redd for å smake på noe. Hun knasker fint reker, eller sylteagurker.

Hun fikk smake en sukkerert, mens jeg holdt på å tilberede wok, og tok seg et tygg og nikket da jeg spurte om det var godt.
En liten stund etterpå kom hun ut på kjøkkenet med en morsom grimase og sa: "Mamma? Eg vil isje like dette", mens hun rakte den mot meg igjen.

[bina]

Må bare legge til noe. Mange skriver om at barna deres har blitt vant til mange typer mat, og det tror jeg er viktig. Likevel skal man ikke glemme at de fleste barn er ivrige til å smake på det meste opp til 1 - 1 1/2 års alder, for deretter å gå inn i en nokså kresen fase, for så igjen å bli mer allsidig når de blir litt eldre igjen.

Jeg mener altså at det er normalt at 2-3-åringer er kresne, uavhengig av om de har blitt vant til det ene eller det andre som 1-åringer.

Jeg tror derfor ikke at man ser barnas egentlige vaner (både av arvelige og medfødte) før de er kommet opp i skolealder.

[Propella]

Jeg har 2 barn som befinner i ytterpunktene og et i midten. Alle 3 har fått smake på alt og på forskjellige konsitenser. Jeg har et barn som er altetende, hun spiser grønnsaker og sterkt krydret mat. Jeg har et barn som kun spiser noen få forskjellige ting og ingen form for grønnsaker eller frukt (agurk spiser han faktisk). Minsten befinner seg i midten. Mens jentene gjerne smaker på nye ting så sliter vi med å få han til å spise normal mat. Hans smaksløker er så fintfølende at han kan smake når Freie byttet ut tørrmelkepulveret med et nytt merke i melkesjokoladen. Han sluttet å spise den for den smakte ikke det samme. Han har store problem med å smake på nye ting. Hvis vi er heldige så klarer han å ta det inn i munnen. ytterst sjelden klarer han å svelge. Som regel må han spytte ut. Det er ille å se sønnen sin sitte å brekke seg fordi man vil at han skal smake på potet, karbonade osv og andre vanlige basisvmatvarer.

Jeg tror at det er mye arvlig her.

[Milfrid]

Jeg er vokst opp i et hjem hvor jeg fikk beskjed om at min mor ikke serverte noe som var giftig, og jeg måtte smake på alt. Ikke spise opp alt, men smake på alt. Jeg tror nok det har gjort at jeg er rimelig altetende, selv om jeg også har ting jeg ikke liker. Det hadde forøvrig min mor også - sild feks. Det fikk vi likevel EN gang i året, siden far likte det .

Men om smak er medfødt eller tillært? Tja. Jeg har to barn, ikke biologisk i slekt verken med hverandre eller oss foreldre, som begge liker oliven og brie, to ting som ikke er veldig typisk for barn å like. Jeg aner ikke om det skyldes arv, eller rett og slett bare at vi har latt dem få smake det. For alt jeg vet er oliven og brie noe veldig mange unger ville likt om de bare ble servert det

Begge er glade i melk og vann, det tror jeg er tillært, fordi det er stort sett det eneste de fikk servert de første årene (særlig eldstmann).

Begge elsker også egg (dvs eldsemann er ikke like gal etter det nå). Egg er veldig mye brukt i kostholdet der de er født.

Jeg tror rett og slett at hvis man er altetende selv så er det større sjanse for å få et altetende barn, enn om man er kresen. For unger plukker fort opp etter foreldrene, og foreldre serverer jo sjelden mat de ikke liker selv. Men jeg tror ikke man har noen garanti, for jeg har sett unger som er veldig sære i matveien, selv om foreldrene gjør alt de kan for å få dem til å spise og like mat. Og jeg har sett barn med foreldre som er sære i matveien, som vokser opp til å bli atskillig mer sprelske i matveien selv.