Sv: Terror og frykten for represalier
De jeg kjenner som har byttet til "Je suis Charlie"-bilde er personer jeg antar kjenner veldig godt til tidsskriftet. Men jeg skjønner hva du mener, Tally. Og det er en av årsakene til at jeg ikke har byttet selv - jeg hadde rett og slett ikke hørt om Charlie Hebdo før i går, dvs. jeg har sikker hørt om det, men informasjonen har ikke festet seg nevneverdig.
Det jeg syns er så kjipt er at det er så himla vanskelig å stoppe de som mener at vold og trusler er et rettmessig middel hvis man føler seg krenket. Og det virker som om de popper opp som paddehatter for tiden. I hele verden. Angrepet på skolen i Pakistan er jo et ypperlig eksempel på at vold avler vold. Der var det jo de millitære som var det "egentlige" målet, de voksne ble angrepet der det gjorde aller mest vondt. Og det er jo ikke uten grunn at voldtekt og drap av kvinner og barn er et godt brukt virkemiddel i de aller fleste kriger opp gjennom tiden. Man rammer fienden i hjertet, der det gjør mest langsiktig (følelsesmessig) skade.
Så hva gjør man, hva gjør vi, for å stoppe denne utviklingen? For å forhindre at flere "sinte, unge menn" går til fysisk angrep i ren frustrasjon og raseri. Noe må gjøres, og jeg tror ikke vold er løsningen. Men hva?
|