Er det blitt "in" å være fattig?

[Guava]

Hvilke eksempler tenker du på som "luksusfellen"-personer?
Og er det slik at luksusfellepersoner ikke er verdige fattige?

Er ikke det ofte snakk om mennesker som ikke har hatt de nødvendige verktøyene til å klare økonomistyring?

Jeg tenker selvsagt at det må inn ulik type hjelp til folk avhengig av hva som er grunnproblemet.

En jeg kjenner vokste opp med bipolar far. De hadde helt ok inntekt, men ungene var fattige. Utenfra kunne de vært i kategorien "luksusfellenfolk" og det ble snakket nedsettende om det. Det hjalp ikke ungene akkurat og faren hadde ikke det som skulle til for å klare det. Der burde ha vært satt inn hjelp, men jeg tror mange så på dem som dumme og sløsete og snakket nedsettende om dem i stedet.

[Niobe]

Jeg synes problemet med Luksusfellen er at det mange ganger viser seg at det ikke dreier seg om noe luksusforbruk i det hele tatt, men manglende økonomisk styring og kunnskap. Med litt målrettet veiledning og innføring i basic økonomi klarer jo mange seg helt fint etterpå. Feilen ligger i at man må melde seg på et underholdningskonsept på TV3 for å få denne hjelpen, der det hele blir tilspisset og tabloid.

Jeg tror forresten ikke jeg har sett noen fattige på Luksusfellen, som i at inntektene ikke strekker til. De har bare vært veldig dårlig disponert. Med omdisponering har det jo ordnet seg for de fleste?

[Apple]

Veldig enig Niobe. Og veldig tankevekkende fra Guava også.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg føler meg veldig heldig som har et hode som er godt skrudd på, som har gjort at jeg har fått en utdanning med gode karakterer. At jeg i tillegg har hatt foreldre som har sett verdien av en utdanning, ser jeg også som flaks. Jeg har hatt gode forbilder rundt meg, folk som har hatt forventninger til meg. Sjansen for at jeg da legger meg på sofaen og dropper ut er minimal. Når man vokser opp uten gode forbilder, med dårlig økonomi, med foreldre med lav utdanning osv. er veien så veldig mye tøffere å gå. All forskning understøtter dette. Så ja, jeg innser at det er veldig mye flaks som gjør at jeg er der jeg er i dag.

Jeg føler meg også heldig. Glad for et "lyst" hode. Og i likhet med Maverick var jeg på rett sted til rett tid en gang for 15 år siden, som en direkte årsak til den jobben jeg har i dag.

Det er jo selvsagt en kombinasjon mellom flaks og hardt arbeid. Og noen har kanskje oppført seg dumt. Spilt bort, røyket opp eller drukket opp pengene. Men det er jo uansett ikke ungene deres sin skyld.

[Tussa]

Må berre presisere at innlegga mine ikkje er meint som at "Då må alle andre klare det". Poenget mitt er at en har flaks ved å bli født og vokse opp i Norge med uante muligheter for dei aller fleste, men at det ofte er hard jobbing som ligge bak et livsløp. Derfor får eg umiddelbart piggane ut når nokon seier til meg kor heldig eg er som har den jobben eg har, den eksmannen eg har og det huset eg har. Eg har jobba hardt både mentalt, yrkesmessig og relasjonelt for å oppnå "suksess".

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Må berre presisere at innlegga mine ikkje er meint som at "Då må alle andre klare det". Poenget mitt er at en har flaks ved å bli født og vokse opp i Norge med uante muligheter for dei aller fleste, men at det ofte er hard jobbing som ligge bak et livsløp. Derfor får eg umiddelbart piggane ut når nokon seier til meg kor heldig eg er som har den jobben eg har, den eksmannen eg har og det huset eg har. Eg har jobba hardt både mentalt, yrkesmessig og relasjonelt for å oppnå "suksess".

Ja, jeg forstår godt hva du mener. Og jeg nøler ikke med å fortelle barna mine at det ligger hardt arbeid bak det meste vi har, selv om det å være født i Norge er å ha en sølvskje og to i munnen i alle tilfeller.

Jeg snakket en gang med en mann i 40-50 årene. Han klaget sin arme nød fordi han ikke hadde fått en utdannelse. Noe han mente veldig mange andre var skyld i. Det kan så være, men jeg måtte påpeke for ham at ingen av oss får en utdannelse. Man tar utdannelse.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg synes problemet med Luksusfellen er at det mange ganger viser seg at det ikke dreier seg om noe luksusforbruk i det hele tatt, men manglende økonomisk styring og kunnskap. Med litt målrettet veiledning og innføring i basic økonomi klarer jo mange seg helt fint etterpå. Feilen ligger i at man må melde seg på et underholdningskonsept på TV3 for å få denne hjelpen, der det hele blir tilspisset og tabloid.



Jeg tror forresten ikke jeg har sett noen fattige på Luksusfellen, som i at inntektene ikke strekker til. De har bare vært veldig dårlig disponert. Med omdisponering har det jo ordnet seg for de fleste?

Det er vel hele konseptet til programmet, og lære folk som har gått i Luksusfellen at de kan hente seg inn igjen. Jeg har riktignok ikke sett på så veldig mange programmer, men da har det bare vært folk med greie inntekter som har måttet lære å omdisponere. Disse folka har måttet omdisponere dyre og unødvendige vaner. De kommer nok aldri til å filme de folka som faktisk må velge mellom bil (som i eneste bil) eller barnehageregning?

[Niobe]

Nei, og det er vel derfor folk mener at "Luksusfellen-fattige" er en litt annen kategori?

(Kommentaren om selve programkonseptet gikk på at det burde være lettere å få den type veiledning sånn uten at TV3 er involvert. Det er mange ting jeg skulle ønske vi ikke ga underholdningsbransjen ansvaret for. Finne folks slektninger, f eks.)

[Tjorven]

Det finnes definitivt alternativer til å melde seg på et tv-program, ja.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det finnes definitivt alternativer til å melde seg på et tv-program, ja.

Jeg tror ikke slike alternativer virker like tilgjengelige for folk som allerede sitter i saksa og ikke er vant til å oppsøke hjelp.
Jeg har hjulpet folk med å finne slik hjelp og det var ikke veldig lett. Luksusfellen derimot blir flashet rett i ansiktet på tv og i tabloidene.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg synes det er lov til å mene "Se, jeg klarte det. Jeg er jammen flink". I hvert fall så lenge man ikke slenger på: ", så da burde alle andre klare det også."

Akkurat - det er et viktig poeng - det er lov å glede seg over alt man har fått til - man vet jo ofte selv hva det evt. har kostet. Men å fordømme folk som ikke har ressurser nok til å gjøre de samme valgene som en selv, blir lite raust og egentlig ganske slemt, synes jeg. Jeg liker ordtaket om å gå en mil i noens sko før man dømmer.
Og jeg må si at jeg virkelig ikke liker trangen noen mennesker har til å dele folk i verdig og uverdig trengende-båser. Det er ikke så himla enkelt, alltid.

[Mrs. S]

Noe man ikke tenker på, er at fattige ikke har mulighet til å benytte seg av tilbud.
La oss ta et lavbudskjett og si at juletre og en stor bolle med frukt ikke er luksus. Jeg kan lese hvor det er tilbud og kjøre til det store senteret og kjøpe et juletre til 150 kroner, en stor kasse med mandariner og annen frukt på tilbud. Laster det i bilen og kjører hjem. Pris: 200 kroner.

Den som ikke har hatt råd til å kjøre opp (og det er dyrt!) og/eller ikke har bil, kan nesten ikke ta bussen gjennom halve byen med et juletre og en kasse mandariner. Spesielt ikke med barn. Og melk og brød i tillegg. De kjøper juletre på torget, samme tre til 230 kroner og frukt i små poser til dyrere kilopris. De må kjøpe frukt i flere omganger for å gi barna like mye frukt som meg. Pris: 300 kroner.

Hvis man har så lite som 1500-2000 å bruke, er 100 kroner en ganske stor del av budskjettet.

[Lisa]

Jeg tror vi diskuterer litt ulike typer av "fattigdom" her. De jeg tenker på som fattige har aldri eid et kredittkort eller bolig og har derfor aldri vært i nærheten av type Luksusfellen-fattigdom. Jeg synes det blir litt misvisende å kalle denne gruppen fattige.

Så lenker jeg til en pågående debatt i UK nå der deler av media har hengt seg opp i at "fatties" ser ut til å være overrepresentert i bruken av foodbanks. Litt relevant, synes jeg. Medias fremstilling av svake grupper.

http://www.spectator.co.uk/columnist...of-food-banks/

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg er vokst opp med grov omsorgssvikt og startet voksenlivet som så syk at jeg dopet meg ned på sovemedisin for å slippe å føle. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor vannvittig heldig jeg er som ikke er en av de uteliggerene og narkomane jeg treffer rundt om i Oslo. For det er mange fra min omgangskrets fra tenårene, de jeg bodde med på barnevernsinstitusjoner osv. Selvfølgelig er det MYE flaks, mye kan tillegges personligheten min, men at jeg har den er jo også bare flaks. Jeg har selvsagt jobbet knallhardt for å komme meg dit jeg er i dag, men jeg er jammen heldig som har mentale ressurser til å dra meg selv opp av gjørma gang på gag til jeg lykkes. Det er IKKE fordi jeg er bedre enn noen andre på byen måte.

Jojo, man har kanskje "flaks" om man er født med den ståpåviljen og disiplinen og det motet du har, men det syns jeg er å trekke "flaks"-begrepet RIMELIG langt, altså!

[Lykken]

Det var jo poenget mitt, at enkelte eksempler på fattige i avisen gjerne ikke er det, men mer type ikke disponert riktig det de har. Jeg mener selvfølgelig at de skal få hjelp, både til å komme seg ut av et uføre og til å få verktøy så de senere kan klare seg bedre. Men eksemplet jeg trakk fram tidligere i tråden og som jeg ikke finner artikkelen er typisk sånn. Det er forskjell på å ha nok penger til å klare seg greit, men ikke klare å disponere det riktig og det å ikke ha penger nok.

[Maverick]

Det er grisedyrt å være fattig. Vår alles store helt Samuel Vimes har en fin leksjon i dette:

Sitat:

“The reason that the rich were so rich, Vimes reasoned, was because they managed to spend less money.

Take boots, for example. He earned thirty-eight dollars a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost fifty dollars. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about ten dollars. Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.

But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford fifty dollars had a pair of boots that'd still be keeping his feet dry in ten years' time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet.

This was the Captain Samuel Vimes 'Boots' theory of socioeconomic unfairness.”

http://www.goodreads.com/quotes/7274...vimes-reasoned

[Guava]

Hvilke eksempler tenker du på Lykken? I de eksemplene som er linket til i denne tråden synes jeg det er vanskelig å vurdere årsaker til hvordan menneskene har kommet i situasjonen de har.


Man snakker gjerne om å ta dårlige valg på det økonomiske området, valg som kan vise seg å få kjipe konsekvenser. Valg som kanksje andre ville latt være å ta og valg som disse kunne ha latt være å ta om de hadde lyttet til råd eller brukt bedre tid på å vurdere alternativer.

Mener man det samme om valg av partner? Ofte handler økonomisk uføre om partnervalg som har gått galt. Er man dum og flytter sammen med en som åpenbart er et dårlig valg, får barn og det deretter ryker. Vil det også være eksempel på fattigdom sv typen "ikke disponert riktig"?

Jeg tenker at man i utganspunktet skal gjøre det man kan for å utruste folk til å ta gode valg. Samtidig vil det gå galt noen ganger og det kan til og med være personens egen skyld at det går galt. Personen kan like fullt være en som trenger støtte og hjelp til å komme seg på beina igjen.

I det hele tatt er jeg redd for vurderinger av verdige trengende. Ofte tror jeg menneskers vurderinger av trengende handler om å gi seg selv god samvittighet for å la være å bry seg.

[Lykken]

Jeg skrev i innlegg 32:
Jeg finner ikke artiklene jeg tenkte på, men blant annet var det en mann som hadde en trygg jobb som bestemte seg for å studere til ingeniør som 36-38 åring. Men så ble det tøffere å studere enn han regnet med, ble sagt opp fra jobben i perioden osv osv. Sånn ble det framstilt. Så er det noen luringer som går inn på den åpne facebooksiden hans og ser der at siste året har han fått seg kjæreste i Thailand, reist på lang ferie dit til henne, betalt for turen hennes hit til Norge, ferie med henne på Gran Canaria, kjøpt seg dyr rasekatt etc etc.

[Guava]

Jeg så akkurat det Lykken, men du formulerte deg generaliserende om fattige i avisen. Avklarende da at du nå skriver at det kun handlet om det ene tilfellet.

[Lykken]

Men hva mener du med verdige trengende? Alle som er i en dårlig økonomisk situasjon er trengende. Men fortsatt, det er forskjell på fattige og de som ikke klarer å disponere midlene sine. Så kan man jo diskutere hjelpebehovene og hva som faktisk hjelper av tiltak. Mange trenger bare en økonomisk rådgiver til å rydde i rotet og ordne med kreditorer, noen trenger gjeldsordning, noen trenger faktisk verge og noen har ingen utsikter til bedre situasjon i det hele tatt. Men når man skal diskutere fattige i Norge så synes jeg det faktisk er viktig å skille litt. Jeg kunne blitt fattig om jeg hadde blitt skilt nå, ufør og fått større medisinske utgifter blant annet. Altså, har man nok penger egentlig og trenger hjelp til å leve fornuftig eller har man faktisk ikke nok penger til det man behøver.