Er det blitt "in" å være fattig?

[Gaia]

Jeg tror problemet handler vel så mye om at vi lever i et samfunn som er ekstremt eiendels- og konsumfokusert. Hvor "alle" er veldig opptatt av at man skal ha det samme som andre, og det egentlig bare er legitimt å ikke ha det samme som andre fordi man velger det selv, ikke fordi man ikke har råd til det.

Det sier jo sitt når barn forventer at de skal få gaver til mange tusen kroner av foreldrene, og hvor det eneste legitime hvis man ikke får dyre gaver er å kunne si at foreldene er "gniene" eller "kjipinger", ikke at de ikke har råd til de dyre gavene. Jeg opplever at det er mye mindre skam knyttet til at man ikke har "lyst" til å bruke penger på noe dyrt, enn at man ikke "kan" bruke penger på noe dyrt.

Jeg tviler virkelig ikke på at det finnes en del "fattige" rundt i Norge. Men jeg tror også at en del av de som opplever seg selv som fattige egentlig mangler prioriteringsevne, eller vilje til å brukede kanalene som finnes for å få tak i ting uten å måtte betale i dyre dommer for dem. Og selvfølgelig er det kjipt å ikke kunne gi barna sine "verden", men jeg tror også de aller fleste barn, og spesielt ungdom, har godt av å oppleve verdien av penger, av hva man får for en krone og at det kreves arbeid for å opparbeide seg verdier.

Hvis du har råd til flatskjerm, en pakke røyk om dagen og pils i helgene, og prioriterer det fremfor nye vintersko til barna dine, da er du ikke fattig. Men hvis du bruker penger fornuftig, men likevel sliter med å ha råd til melk og brød før neste lønning eller trygd, du aldri kan legge av en ekstra slant til noe du ønsker deg, fordi alle pengene går med til å lage en liten buffer til uforutsette utgifter, da skjønner jeg at du sliter. For all del. Men disse fattige syns ikke så godt i media, dessverre. Og da ender man opp med å tro at Norges fattige består av folk uten prioriteringsevne. Noe som er veldig synd.