Å gi bort brukte leker/klær i julegave til "fattige" barn

[Input]

Jeg var ett av de barna som var "fattige" da jeg vokste opp. Vi hadde ofte ikke nok mat, alle klær var arvet og jeg husker vintrene som kalde og jævlige fordi jeg ikke hadde nok klær. I 5. klasse stjal jeg vinterjakken til mammaen min, den var sikkert minst 15 år gammel og veldig mye for stor, men den var i det minste varm. Julegaver var noe vi fikk en sjelden gang, jeg tror jeg kan huske 3-4 julegaver jeg fikk som barn.

Jeg er veldig positiv til gjenbruk og mitt barn har stort sett bare arveklær. Samtidig er jeg mer takknemlig enn jeg kan beskrive med ord for at jeg har klart å gi ham noe annet enn det foreldrene mine klarte å gi meg; mitt barn kan få den fine vinterdressen med stjerner på som han ønsker seg over alt i verden. Og han kan få noe han ønsker seg til både jul og bursdag, selv om han likevel er veldig langt unna å få på samme nivå som de fleste andre norske barn på hans alder.

Jeg forstår veldig godt motivasjonen for å ikke gi brukte ting, for jeg synes også det er en enorm forskjell på arv til "hverdags" og arv til gaver. Jeg synes også det er innmari kjipt gjort at de som aldri får noe nytt, skal være "ansvarlige" for samvittigheten til de som har i overflod.