[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Her til lands er det for eksempel mange som tar for gitt at ateister er humanister. Hvem har vedtatt det? Humanister kan være religiøse og man trenger ikke være humanist for å være ateist. Om man har for mange slike forutinntatte meninger i møte med mennesker som skal fortelle om sin tro eller livssyn er det vanskelig å få en god dialog.

Jeg gikk i sin tid på Nansenskolen, som også kalles Norsk Humanistisk Akademi. Mamma var helt stressa ved tanken på at min meget religiøse mormor skulle finne ut at jeg gikk på en HUMANETISK skole. Hjalp ikke hvor mye jeg forklarte og presiserte.

[Smash]

Jeg tror på Gud for det finnes ikke noe alternativ. Jeg er vokst opp i menighet, med foreldre som har vært veldig bevisst på at å være kristen er ikke noe man blir fordi om foreldrene er det. Man må få sine egne opplevelser og selv kjenne på atmosfæren som Gud kommer med i blant. Hadde ikke jeg kunne hatt et personlig forhold til Gud der jeg kunne be, oppleve bønnesvar, kjenne på hele kroppen min når han prøver å si meg noe, oppleve drømmer som Gud gir og som kan hjelpe og støtte mennesker i tiden som ligger foran, hadde jeg ikke hatt det så hadde jeg nok vært en tviler innimellom, men heldigvis så tjener jeg en levende Gud som alltid er der for meg. Han har så mye kjærlighet å gi.

Jeg elsker å gå på møter i menigheten vår, det er virkelig som balsam for sjelen og som min søster sa sist søndag, "man måste ha noget for sin sjel også". Altså for meg er det ikke nok å få dekt de grunnleggende behovene som mat, drikke, søvn, relasjoner til mennesker med mer, jeg må ha mitt personlige forhold til Gud. På våre møter et er mange gode taler, vakker sang med folk som har fått et talent fra Gud til å synge / spille, folk som ber med hele seg og hadde jeg ikke hatt dette i livet mitt så hadde det vært vanskeligere for meg å vært en kristen, men med slike møter året gjennom og mitt egne personlige forhold til Gud gjør at det finnes ikke tvil. Jeg har oppplevd så mye, jeg har sett så mye at jeg kan ikke gjøre noe annet enn å leve med Gud i meg og takke han for alt han har gitt meg. Han har gitt meg altfor mange opplevelser til at jeg kunne tenke tanken på å tvile.

Dette betyr ikke at jeg aldri har hatt vanskeligheter, langt derifra, men det å vite at Gud er der, uansett hva, gjør at jeg kommer meg gjennom tøffe tak og kommer sterkere ut av ting. For meg er det heller ingen motsetninger mellom Gud, the big bang og vitenskapen, de passer som hånd i hanske.