[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Odelia]

Ja, nå var det ikke ment som at det var Gud som stod bak suksessen da vi endelig ble gravide altså. Fertilitetslegene og alle øvrige involverte har fått mange takk, og jammen har vi ikke gitt oss selv en klapp på skulderen for å stå løpet ut , men allikevel føles det riktig å takke for at vi har vært så priviligerte å få komme dit. Hadde vi vært født for et par generasjoner siden hadde vi nok ikke blitt gravid, og jeg hadde strøket med i begge de første svangerskapene. Det gjelder for øvrig også om vi hadde bodd i en annen del av verden. Misforstå meg ikke; jeg har ingen tro på at det er Guds vilje at jeg ble plassert i Norge og født en gang på 1980-tallet og i den medisinske generasjonen vi har nå, men jeg er okke som veldig takknemlig for det og da rettes takken til den som vil ta i mot. Og det er den delen av meg som jeg forestiller meg har litt større takhøyde enn den rasjonelle delen av meg, altså Gud (ikke at jeg er Gud, men Gud er meg på en måte ).

Og jeg er for øvrig enig i at man i like stor grad lærer om viktige moralske grunnverdier på andre arenaer enn innenfor religionen. Det finnes jo veldig mange eventyr som er brukt som en fin måte å illustrere rett og galt og konsekvensene av de handlingene vi foretar oss. Når det er sagt syns jeg religion kan være en fin arena å sette fokus på disse tingene, og da gjerne de litt mer "ømme" temaene som det kanskje ikke føles like naturlig å ta opp på en del andre arenaer. Altså at religion på ingen måte er en forutsetning for videreformidling av disse grunnverdiene, men at det kan være en fin kanal (som til sammenligning også kan ha totalt motsatt effekt alt etter hvordan det brukes og det er jo paradokset).