Om å undre seg

[007]

Jeg er grunnleggende nysgjerrig, så jeg undrer meg og lurer på mye. I tillegg er jeg en direkte person, så jeg spør også ofte når jeg lurer. Jeg har spurt folk som ikke drikker om de er avholds (jeg har aldri opplevd at folk har blitt synlig fornærmet) og jeg har til og med spurt folk om de ønsker seg barn eller ikke. (Og har hatt interessante samtaler om dette med at samfunnet forventer at en skal få barn i en viss alder og antall barn og sånt.) Man kan fint lure på ting eller undre seg over ting uten at man dermed måler andres handlig i rett eller gal.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Noen ganger får jeg ikke med meg noe som helst, noen ganger registrerer jeg, noen ganger er ting såpass oppsiktsvekkende at jeg undrer meg (som i ke?) og noen ganger fordømmer jeg og Tenker i stor grad Mitt.

Jepp, sånn er jeg også. Når strikkeren plutselig syr kan jeg tenke "Ke? Har hun kastet seg på sybølgen? Ble hun lei av strikking?" Når en kollega har byttet ut ostesmørbrødene og spiser salat, så kan jeg undre meg over endringen og lure på om hun er på slankekur. Når naboen har gått ned 50 kg på 6 mnd lurer jeg på om hun er operert (og ja, jeg kan fint finne på å spørre) og når en pappa på foreldremøte bytter plass fordi han tydelig ikke vil sitte ved siden av Aslam, da undrer jeg meg over holdningene og tenker faktisk mitt.