Bruker du de/dem riktig?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Nera, her.

Apropos språkutvikling, så har femåringen ikke hunkjønnsform av ubestemt artikkel i språket sitt i det hele tatt (hun snakker Tromsødialekt), så hun sier konsekvent "en jente", men altså med konvensjonell hunkjønnsform i bestemt form;"jenta". Dette er visst i tråd med nyere trender i språket, og ikke feil, selv om det for voksne kan høres sånn ut. Det er kjent at det er barn og unge som driver språkendringet, enten vi liker det eller ikke.

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

[Turban Smukk]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

Jeg har aldri sagt noe annet, jeg heller. En jente, jenta. Også 70-tallet. Der jeg vokste opp sa man på dialekt bare "e", riktignok. En gutt, e jente. Ei sa man aldri. Og jeg sier fremdeles en jente, jenta, og en rekke andre inkonsekvente ting.

De og dem har jeg stort sett oversikt over da, men jeg merker at det kàn skli litt ut.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Turban Smukk, her.

Jeg har aldri sagt noe annet, jeg heller. En jente, jenta. Også 70-tallet. Der jeg vokste opp sa man på dialekt bare "e", riktignok. En gutt, e jente. Ei sa man aldri.

Da er det jo e som er hunkjønnspronomenet - som i Trysil eller andre steder med monoftongering. Hos oss var det "en jente, jenta".

[Nera]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det var veldig, veldig vanlig med dette bøyningsmønsteret der jeg vokste opp også - utenfor Oslo på 70-tallet.

Men her i byen er det en endring som er underveis, og som finnes barnespråket, ifølge en kollega av meg som forsker på språkutvikling. Mannen min er innfødt, og har klassisk mønster på dette området. Jeg er fascinert, men for meg (opprinnelig fra Nordmøre) høres det merkelig ut.