Helvetesuka

[Pebbles]

Kan ikke si noe om boka, men det jeg har hatt stor nytte av, er å tre ut av autopilotmodus å være mer bevisst i alle situasjoner - på hva jeg sier, gjør, tenker. 95% av tiden går vi på autopilot - vi reagerer basert på eldgamle (og ikke så rent sjelden, uhensiktsmessige) mønstre, også skjønner vi ikke hvorfor ting krøller seg til. Jeg synes det er veldig befriende å ha blitt mer bevisst - det er en god følelse bare å være det, selv når jeg tråkker i salaten. Da ser jeg i minste at det er nettopp det jeg gjør og unngår å klø meg i hodet og ikke fatte hvorfor samtalenn/handlingen etv gikk rett vest.

[Harriet Vane]

Jeg føler ikke jeg er så langt unna. Jeg trenger mer tid eller bedre utnyttet tid, rett og slett, det er derfor jeg trenger å ta en detox på vaner og uvaner.

[Divine]

Nei, gud forby at man skal ha en uvane.

[Matilda]

Det kan man vel ha, om man lever greit med den sjøl? Jeg trener ikke i det hele tatt. Jeg spiser sjokolade hver dag (når jeg ikke har halsbrann fra helvete). Det er sikkert ikke så veldig bra for meg, men det er da ikke noe jeg gidder å gå og sparke meg sjøl for? Jeg har det fint med den sjokoladen, den blir. Jeg skal begynne å trene når jeg blir frisk - for å orke mer, ikke fordi det er noe jeg bør gjøre.

[Kirsebær]

Divine, da.
Hvis man ikke vil endre på en uvane, så gjør man jo ikke det. Enkelt og greit.

Hvis man derimot har en uvane man tenker å kvitte seg med, så må man jo jobbe for det.

[Divine]

Men man kan jo endre på uvaner uten å måtte gjennom en helvetesuke hvor man lider fra a til å. Jeg er bare så møkklei av at alt skal overdrives så veldig for tida. Trening, kosthold, uvaner. Alt skal bli perfekt. Og da må det et OPPLEGG™ til. Alltid!

Jeg prøver å spise litt mindre sjokolade. Men jeg føler at det er ikke bra nok. For jeg følger ikke en Plan. Logger ikke inntatte sjokoladeruter i fargekoordninerte excel-skjemaer. Og "spise mindre sjokolade"-forsøket mitt er heller ikke del av en -isme som omfatter kropp, sjel og verdivalg. Jeg trenger ikke stå opp klokken fire hver dag og ta 700 situps for å kutte litt ned på sjokoladeinntaket, altså.

[Kirsebær]

Men selv om andre har en plan og et opplegg og gjør ditt og datt, så jobber jo hver enkelt mot sitt mål. Eller, de fleste i hvertfall.
Ditt mål er å spise mindre sjokolade. Hvorfor er du ikke fornøyd med å jobbe mot målet ditt, selv om andre har andre mål?

[Divine]

Selvfølgelig kan andre ha andre mål. Jeg tror ikke jeg får fram hva jeg mener. Hvorfor skal alt overdrives så veldig nå for tiden? Hvis jeg har forstått poenget med boka, så skal man satse på å gjøre ALT optimalt i en uke. Men hvorfor det? Hvis man trenger å jobbe med en uvane eller to, hvorfor omrokkere på absolutt alt? Det er det jeg ikke skjønner.

[Harriet Vane]

Jge skal da definitivt ikke slutte å festrøyke, drikke meg fnisete av og til eller drikke kaffe. Ikke skal jeg slutte å spise sjokolade heller. Jeg kommer neppe til å sette i gang noe fanatisk treningsregime eller løpe maraton, for det gidder jeg ikke. Men jeg vil slutte å rote bort tiden min med "bare sjekke ditt" og "bare ordne datt" mens jeg egentlig gjør noe annet.

Jeg liker meg selv godt og driter i hva folk mener, det er bare snakk om å ordne opp litt i noen mønstre som irriterer meg. Og så er det sommer og jeg har LYST til å stå opp kl. 0500 og trene og ha god tid til frokost før jeg skal på jobb.

Optimalisering er vel strengt tatt bare en detox, og se hvor flink man kan være hvis man har lyst, at det ikke er evnen det står på, at man kan velge selv. Ikke bli et offer for uvanene sine, men velge dem og stå for dem.

[Divine]

Men trenger man en BOK for det, altså? :selvhjelpsbokhater:

[Harriet Vane]

Sikkert ikke.

Men det er greit å la noen andre lage planen. :lat:

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er fortsatt skeptisk. Hvorfor skal man lide hele tiden? Det er da jaggu meg utmattende nok å være Bra Nok™.

Hvis, jeg mener HVIS, jeg skal lese boka og ha en minihelvetesuke, er det fordi jeg vil bli kvitt noen vaner som får meg til å lide mer enn jeg strengt tatt trenger.

[Kaprifol]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men trenger man en BOK for det, altså? :selvhjelpsbokhater:

Neppe.

Jeg kjenner igjen litt av det du skriver, Divine. Jeg vil heller ikke gjøre alt rett. Jeg har noen ting jeg elsker å gjøre som ikke er fryktelig sunt&riktig, og jeg har noe jeg hater å gjøre som sikkert hadde vært sunt. Kanskje.

For noen dager siden sto det en artikkel på nettsiden til nrk som handlet om at stress reduserer vektnedgang. Budskapet var at en overvektig som stresser med å få trent produserer stresshormon som hindrer vektnedgang. For meg er dette interessant, for jeg opplever noen ganger at jeg blir stressa av å tenke på at jeg må klare å få tid til å trene. Og da blir ikke trening gøy for meg. Jeg orker ikke å trene bare fordi det er noe jeg skal, det må gi meg noe mer. Mestring, glede, naturopplevelse, vissheten om helsegevinst. Jeg trener ikke primært for vektnedgang, men jeg tenker at hvis jeg stresser som en gal og hater meg gjennom noe, f.eks. trening, så er nok helsegevinsten mindre enn om jeg hadde droppet stresset og gjort noe jeg hadde mer lyst til.

Jeg tenker at for noen av oss er en slik bok det sparket bak vi trenger for å komme i gang med en endring. For meg ble det noe helt annet som utløste at jeg endret meg, nemlig skilsmisse. Da jeg ble skilt ble jeg også skilt fra vanene og holdningene til min eksmann, og jeg sto fritt til å gjennomføre ting slik jeg ville selv. Plutselig ble det overkommelig å være "en som sørger for å sove nok natt før arbeidsdag". Det var noe av det jeg hadde mest lyst til å oppnå, og det var et mål jeg satte meg. Neste mål er å være en som trener tre-fire ganger i uka, her er veien lengre å gå, men jeg nærmer meg. Jeg tror bare ikke at jeg trenger en helvetesuke for å klare å komme dit, jeg tror jeg trenger litt større barn.

[Sol]

Poenget er heller ikke at man skal lide en hel uke. Man skal utfordre komfortsonene sine og seg selv til å gjøre litt mer og litt anderledes enn man gjør når man er i "surfemodus". Som jeg sa i mitt forrige innlegg: En viktig del er forberedelsen: Det er DU som definerer hva DU vil jobbe med.

Jeg har som sagt lest ganske mye av begge bøkene, og jeg blir også provosert, for jeg syns det er dumme selvfølgeligheter. Samtidig ser jeg at jeg kan hente det at noen har satt alle selvfølgelighetene i et system, så kan jeg plukke det som passer for meg. Jeg kommer ikke til å gjennomføre noen helvetesuke, for det er ikke kompatibelt med å være alene med små barn, men jeg bruker mange av triksene i hverdagen.

Det er en selvfølgelighet at dersom man vil endre noe - og man prøver da bare å få til en endring der man vil selv? - så må man faktisk GJØRE noe for å få det til. Jeg har lært å lage mål og mestringsstrategier som funker for meg, og som gjør at jeg blir minnet om målet mitt hver gang jeg må gjøre et valg som påvirker veien mot målet. Et av mine delmål er følelsen når jeg ser meg i speilet med bukse på. Det trenger ikke være stort eller voldsomt, men det er noe som betyr noe for meg og noe som fungerer som motivasjon. Hadde det vært et vektmål, ville jeg blitt sur og stressa.

[Sol]

Du minnet meg om et av mine andre mål, Kaprifol - et mål for året. Å finne igjen treningsgleden. Det hjelper å huske på det når jeg egentlig ikke vil gjøre noe. Jeg må ta de litt kjipe treningsturene for å finne gleden, jeg må velge de treningsformene som gjør meg glad. Jeg trener ikke for å bli tynn eller løpe halvmaraton på en viss tid, jeg trener fordi jeg vet det gjør meg glad og godt og fordi jeg søker etter den gode følelsen jeg har når kroppen min er i god form. Delmålet er forresten et løp til høsten. Være med?

[Polyanna]

Jeg har ikke lest boka og ikke planlagt noe opplegg, men tenker at litt av det man kan oppnå er noen aha-opplevelser og en bedre forståelse for hva som er lett og vanskelig å oppnå.

Litt sånn "aha, det går an å droppe FP fra kl ditt til datt, det var jo ikke så vanskelig, egentlig!" eller "nei, vettuhva, jeg droppet sjokolade i en uke, og det var FOR jævlig, så det er ikke verdt bryet, altså" og "hm, å stå opp klokka 5 for å trene er helt for jævlig, aldri i livet om jeg kan leve sånn, men klokka 6 tre dager i uka tror jeg faktisk skal gå helt fint!" etc.

Og så kan man velge hvilke forbedringer man gidder å ta, om noen.

Excelregneark er det bare noen av oss som digger, det er ikke noe noen MÅ.

[Kaprifol]

Det løpet har vi snakket om før, og jeg har litt lyst. Bare at da er det litt stress med at det er et løp, at jeg må reise et sted og at det er på tid. Men kanskje. Kanskje vi skal ta en treningsøkt sammen snart for å ha det gøy mens både tid og kilometre flyr?

[Sol]

Yes, Kaprifol! Løpet fikser seg, for jeg fikser logistikken. Vips!

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men man kan jo endre på uvaner uten å måtte gjennom en helvetesuke hvor man lider fra a til å. Jeg er bare så møkklei av at alt skal overdrives så veldig for tida. Trening, kosthold, uvaner. Alt skal bli perfekt. Og da må det et OPPLEGG™ til. Alltid!

Jeg prøver å spise litt mindre sjokolade. Men jeg føler at det er ikke bra nok. For jeg følger ikke en Plan. Logger ikke inntatte sjokoladeruter i fargekoordninerte excel-skjemaer. Og "spise mindre sjokolade"-forsøket mitt er heller ikke del av en -isme som omfatter kropp, sjel og verdivalg. Jeg trenger ikke stå opp klokken fire hver dag og ta 700 situps for å kutte litt ned på sjokoladeinntaket, altså.

Men atte, noen av oss synes OPPLEGG™ er innmari gøy.

[Polyanna]

Divine: det er forskjell på at "mange syns opplegg er gøy og inspirerende" og at "det skal være opplegg". Whatever works for you.