Marikken - på norsk, og annen lite politisk korrekthet

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg er forresten "slem" nok til å tvinge barna til å se den på originalspråket, så oversetter jeg der de ikke forstår (også de stygge ordene).

.

Jeg er liksom ikke helt der at jeg synes selvmord er særlig ok å snakke om med små barn, når man ikke trenger. Særlig ikke spesifikke metoder.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg er liksom ikke helt der at jeg synes selvmord er særlig ok å snakke om med små barn, når man ikke trenger. Særlig ikke spesifikke metoder.

Det har i grunn vært uproblematisk her, men nå er det svært få tema her i huset, om noen i det hele tatt, som det ikke kan snakkes om, uansett alder. Det kommer bare an på måten det blir sagt på. Så psykiske lidelser og rus har vi vært innom. Jeg har en onkel som er alkoholiker, temaet har kommet opp, og da var det veldig greit å kunne bruke pappaen til Abbe Nilsson som eksempel for å forklare ting. Astrid Lindgren forklarer så mye bedre enn meg.

Her hadde vi forresten lest boka også da, før de så filmene, og hadde snakket om en del av det allerede. Men jeg pynter ikke på ordene eller handlingen i boka heller. Det er en grunn til at det ble skrevet på den måten.

For min del har jeg større problem med Pippi, hvor det mer eller mindre går ut på at alt ordner seg så lenge man er sterk og rik. Men selv der kan man plukke opp noen gullkorn her og der, som man kan spinne videre på.

[Apple]

Glemmer aldri uttrykket til eldstemann da han så pappaen til Emil dra han i ørene og riste hodet hans frem og tilbake. Men man kam jo snakke om hvordan man trodde man lærte barn lure ting i gamledager.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Glemmer aldri uttrykket til eldstemann da han så pappaen til Emil dra han i ørene og riste hodet hans frem og tilbake. Men man kam jo snakke om hvordan man trodde man lærte barn lure ting i gamledager.

Det som gjorde sterkest inntrykk på mine barn i Marikkenfilmen var utvilsomt da Mia fikk ris etter å ha stjålet lommeboka til overlæreren. Det er en ganske tøff scene, og jeg må si at jenta spiller bra også. Jeg har forklart at det var vanligere i gamledager at man straffet barn på denne måten. Men også at mange var imot det, slike som pappaen til Marikken, og etter hvert ble det så mange som ville ha en slutt på det, at man nå har en lov som forbyr det. Vi snakket også om forskjellsbehandlingen, at lærerne ikke torde å skjenne like mye på Marikken, eller å rise henne hvis hun gjorde noe galt, fordi pappaen hennes skrev i avisa. Ungene var selvsagt opprørt over urettferdigheten i dette, som jo var det som var meningen. At Mia kalte overlæreren for Pisspotte i stedet for å si unnskyld var vel det minst sjokkerende med den sekvensen der.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Glemmer aldri uttrykket til eldstemann da han så pappaen til Emil dra han i ørene og riste hodet hans frem og tilbake. Men man kam jo snakke om hvordan man trodde man lærte barn lure ting i gamledager.

Tja, 'hvordan man trodde man lærte barn lure ting' ble ikke fokus etter at de så Emil her, men heller prat om vold mot barn - at det er forbudt, samt at man ikke skal stenge barn inne. Emil er jo glad i faren sin, men han er jo også redd ham. Han må gjemme seg, og faren ser jo ikke at en del av de feilene Emil gjør skyldes barns uvitenhet og ikke at han er slem. Og hvor tafatt er ikke Emils mor?

Lindgrens beretninger viser jo jevnt over en tosidig sak. Det er fine barn, en del fine voksne, og i filmene skildres jo Sveriges natur og omgivelser på en nydelig måte. Men samtidig fokuserer hun jo på skyggesider i oppveksten før i tida - og det blir kanskje enda tydeligere i dag enn for 30 år siden.