Folk som tror de vet alt best! Og har en dårlig holdning mot en

[Natali]

Hva er det med folk som er så ekstremt hypp på å komme med råd til andre.- gjerne i et surt tonefall



«Du vil angre deg om du ikke benytter anledningen til å studere i utlandet nå, det kan jeg love deg, kom ikke til meg og klag når du angrer deg som en hund etterpå»

«jeg synes dere bør vente med boligkjøp, har dere det ikke bra nok der dere leier nå! noen blir aldri fornøyd, dere bør ta dere sammen og prøve og gjøre der dere bor nå til et hjem»

«gravid nå igjen, ja ja det er det er dere som kommer til å angre dere for at dere ikke tok abort!»

«hvorfor takket du ikke ja til jobbtilbudet, du passet så godt til og jobbe der, og du kommer GARANTERT ikke til å få lignende tilbud igjen, det er jeg helt sikker på men, men det er ditt valg jeg skal ikke si noe jeg. Jeg skal ikke si noe jeg altså, men det er veldig dumt av deg og takke nei. Du må være JÆVLIG DUM for å takke nei for å si det sånn. Men jeg skjønner jo det at det er du som bestemmer dette og jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Det er jo ditt valg. Og du hører ikke på mine råd så»

«skal dere kjøpe en HEST TIL!? Var ikke det bra nok med de 4 hestene dere har da? kan ikke dere være fornøyd med dem! det blir jo rene dyrehagen hos dere nå, hvor mange dyr har dere høner hunder og hester, dere har jo 11 dyr. Skal dere starte dyrebutikk da eller!»




Har merket meg at folk som kommer med slike RÅD, lite hyggelige sådan, er folk som ikke kjenner meg, gjerne en bekjent av en bekjent. Bortsett fra at ett søskenbarn er ekstrem på og komme med sure kommentarer. Mitt søskenbarn hun vet så lite om oss, i tillegg så kan hun lite om hvordan ting er i dag. Hun skjelte meg eksempelvis ut fordi jeg hadde kredittkort.

«ja ja dere kommer til å bli gjeldsslaver og det kommer til å ende opp med at dere må selge huset, og da burde dere ikke klage til meg, men huske hva jeg sa osv» (som om vi noen gang har klaget til henne om vi har et problem. Det har vi aldri gjort.)

Ofte så legger de mange ord i munnen på en også. eksempel «et barn til? Dere burde jo være takknemlige for at dere har 2 friske barn,» ehh vi er selvsagt takknemlige for at vi har 2 friske barn..

Synes sure kommentarer er vanskelig for vet ikke hvordan gripe det an i hele tatt! Synes også det er veldig ekkelt om andre kritiserer personlige valg i en sint og bedrevitende fremtoning.


Hva vil folk som kommer med slike "råd" på en slik måte?

Hvordan ville du grepet det an om noen sa noe lignende til deg?

[Katta]

Det er så å si aldri noen som sier sånt til meg, men når det skjer bruker jeg (hvis det er personer som betyr noe) å si noe sånt som "Det var ikke spesielt hyggelig sagt, mener du at..."? "Jeg er i grunnen ganske fornøyd med dette jeg, skulle jeg ikke det"? "Jeg er ikke enig med deg der". "Jeg MÅ ingenting, men det kan godt være jeg velger å gjøre det når jeg får tenkt ferdig".

[Teofelia]

Det er da ikke vanlig å gå rundt å si slikt til andre?

[Teofelia]

For øvrig bruker jeg samme taktikk som Katta når folk sier ekle ting: "Det var ikke spesielt hyggelig sagt. Hvorfor sier du slik?" er en god, avvæpnende taktikk. Det får de fleste til å stoppe opp og tenke seg om og/eller stotre unnskyldninger febrilsk.

Alternativt bare ler jeg av dem. Det funker også ofte bra.

[Pøblis]

Jeg håper ikke dette er vanlig oppførsel, det hører ingen steds hjemme. Jeg har heldigvis aldri vært utsatt for slik.

[Lenam]

Tror aldri jeg har fått noen sånne kommentarer. Ikke siden jeg var tenåring og mormor kom med små "hjelpsomme" råd.

[m^2]

Hvis dette skulle kommet fra noen i min omgangskrets ville det vært min mor, og kun henne. Kanskje ikke de samme ordene men stilen.

Klar beskjed om at jeg ikke ønsker å snakke med henne hvis hun ikke dropper den tonen. Type - "nå legger jeg på for jeg vil ikke bli snakket til slik", eller beskjed om at besøket er over, og hun er ikke velkommen igjen hvis hun ikke endrer tone.

Det tok :teller: 16 år og flere lange pauser. Før hun ga seg og så lyset. Nå er hun, ofte hvertfall, stort sett koselig ( ) Når hun skjerper seg da.

[Einhyrningur]

Slekta mi er ofte slik. Jeg prøver å være pedagogisk som Katta, men ender ofte opp med å si ja og ha mens jeg himler med øynene. Lunta blir dessverre bare kortere med årene, så en dag ender jeg bare med å svare: Å ja, det du sier er jo alltid så jævlig smart så da får jeg legge vekk alle egne meninger..

Det er fryktelig irriterende i grunn!

[Pelle]

Har ikke fått slike sure meldinger, heldigvis. Men en gang lo noen tenåringsgutter av meg fordi jeg jogget forbi der de satt, og slang noen kommentarer. Da stoppet jeg rolig opp, og spurte dem om hvorfor de sa slik. Og så sa jeg at jeg ble lei meg når de slang slike kommentarer, og lurte på om det var intensjonen. De synes det ble veldig flaut tilslutt. Jeg ba dem om å ikke gjøre sånn flere ganger, sa ha det bra og jogget videre. Følte meg bra!

Slik rolig og ikke-sarkastisk oppfølrsel er selvsagt vanskeligere når man stadig må forholde seg til de som sier slikt.

[nokon]

Eg har eit par familiemedlem som kan finne på å ordlegge seg på den måten. Eg trener på å ikkje høyre på dei, men det varierer om eg får det til eller ikkje. Men det mest effektive for min del er eigentleg å latterleggjere dei litt for mi eiga del.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Natali, her.

Hva vil folk som kommer med slike "råd" på en slik måte?

Hvordan ville du grepet det an om noen sa noe lignende til deg?

Jeg er en person der folk fort tærer på meg, hvis de ikke bidrar med noe positivt. Jeg anser meg selv verdt mer enn at jeg vil godta å bli behandlet slik. Så hvis de ikke er ok, så kutter jeg dem bare ut.

Hvis jeg skulle hobbyanalysert slike personer, så synes maktballansen skjev. De er for trygge i sin stilling, og kan tillate seg å gå ganske langt, for de er trygge på at det ikke vil bli noen konsekvenser av dette. De vil ikke bare gi råd, men de vil at rådene skal bli fulgt. Følger du ikke rådene, kritiserer du dem. Ergo vil de faktisk kunne godte seg hvis du velger noe feil, for 'hva var det jeg sa?'. Noen har også manglende kunnskap og forståelse for andres måter å gjøre ting på, og noen er misunnelige og sliter med å si noe hyggelig om andres valg. Sier man noe hyggelig/positivt til andre er det nesten ensbetydende med så si at andre er bedre enn én selv, og det vil de overhode ikke at noen skal tro.

Om jeg møter på slik 'dumskap' som jeg ville omtalt det som, ville jeg ganske rett på sak stilt spørsmål tilbake om hvorfor de sier noe sånt, og hva de vil oppnå med det? Var jeg i humør hadde jeg nok revet hele argumentasjonsrekka deres fra hverandre. Men det fordrer igjen at man selv står litt trygt i det, og tåler at man får reaksjoner. Men skal du få endring må du starte et sted, og la nok være nok.

[Dronningen]

Mastercard er forøvrig bedre å bruke til kjøp over nettet da du betaler inn til den kontoen, og ingen ting trekkes direkte fra lønnskonto. Det gjør at du stiller sterkere f.eks. i svindelsaker.

Les mer

[GydaG]

Sånne råd har jeg da vokst opp med fra flere kanter, men da jeg endelig skjønte at det beste er å slutte å lytte når enkelte åpnet munnen så gikk ting meget bedre.
Hvorfor noen føler at det er en helt grei måte å snakke til andre på er jeg derimot fremdeles usikker på.

[Galathea]

Jeg har en sånn bekjent. Hun sier det ikke like direkte som i ditt tilfelle, men komme mer med indirekte kritikk som ikke går direkte på meg/oss og våre valg, men på hva hun mener er bedre (som tilfeldigvis alltid er stikk motsatt), type "jeg ville nå heller gjort sånn jeg da" (hvis vi fortelle om våre planer), "vi synes xxx er mye bedre enn zzz vi da" (hvis vi foretrekker zzz).

Jeg har ikke funnet noen god måte å takle det på, blir så satt ut av frekkheten at jeg ikke får meg til å svare faktisk. Men tror nok det beste er å svare tilbake. Om ikke annet enn for sin egen del, for å vise at man ikke finner seg i slik oppførsel.

[rine]

Jeg tenker: Har du råd til en hest til? Har du råd til å kjøpe hus? Har du ressurser, både mentale og økonomiske, til å ta deg av et barn til? Hvis svaret på disse spørsmålene er Ja, kan du uten problemer svare at "dette har vi kontroll på selv, tusen takk" og begynne å snakke om noe helt annet.
Er grunnen til at folk stadig stiller deg slike, for meg, ganske personlige og merkelige spørsmål at de rett og slett er bekymret for at du faktisk holder på å ta beslutninger som kan få dumme konsekvenser for deg, bør du kanskje ta deg tid til å gå litt i deg selv og se på om det kan være grunner til at du hele tiden blir stilt til veggs med personlige spørsmål om antall barn og økonomi. Jeg går jo ut fra at du har kontroll på hva du driver med, men problemstillingen var av en såpass spesiell karakter at jeg tok forbehold om at du kanskje hadde økonomiske problemer av en eller annen art. Evt. omgås du bare veldig nysgjerrige og ubehagelige folk, noe jeg absolutt ikke misunner deg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Hvis dette skulle kommet fra noen i min omgangskrets ville det vært min mor, og kun henne. Kanskje ikke de samme ordene men stilen.

Klar beskjed om at jeg ikke ønsker å snakke med henne hvis hun ikke dropper den tonen. Type - "nå legger jeg på for jeg vil ikke bli snakket til slik", eller beskjed om at besøket er over, og hun er ikke velkommen igjen hvis hun ikke endrer tone.

Jepp. Og hvis jeg sier som Teofelia foreslår, er det "jeg kan ikke si noe til deg, du tåler jo ingenting".

[Charlie]

Enig med Rine, hvis dette er noe dere har god kontroll på er det bare å overse det. Vet ikke hva som ligger bak, jeg hører ikke sånne kommentarer i min omgangskrets. Så da er det enten slik at de er genuint bekymret for dere (og da kan det kanskje være noe å tenke gjennom hvilke poenger de har, for å se om det kan være noe nyttig å hente - er det f.eks. slik at dere har 3 barn, 11 dyr og huskjøp på en inntekt og kredittkort skjønner jeg godt at noen kan være bekymret hvis de ikke har hele bildet) eller at de ikke er helt i vater. Det siste får man ikke gjort så mye med. Man må enten distansere seg fra det de sier eller fra personene som sier det.

Og godt svar på Skremmerns eksempel - "jeg kan ikke si noe til deg, du tåler jo ingenting" - "nettopp - så det er fint om du slutter med det".

[Tjorven]

Jeg har også en i nær slekt som kommer med relativt tydelige og ukoselige kommentarer til stadighet. Jeg har veldig lyst til å si: "Hvis du ikke har noe koselig å komme med, så kan du egentlig bare holde kjeft." Men personen er såpass dårlig på konfrontasjoner at jeg heller kjører linjen "overøse med positive tilbakemeldinger" i håp om at det skal smitte av.

Jeg kjenner det stikker litt mer de gangene det kanskje er et snev av sannhet i det som blir sagt. De gangene personen er helt på villspor er det veldig enkelt å bare riste det av seg.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er da ikke vanlig å gå rundt å si slikt til andre?

Åh, det kan fort være vanligere enn du tror.