Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[Marla Singer]

Jeg skjønner godt at mange som er mye sykmeldt på grunn av ulike psykiske eller diffuse fysiske plager føler skam, og at noen synes det er ubehagelig når man snakker om de som er sykmeldt men ikke skulle vært det. Dette er jo plager som mange kan tro at de kan kjenne seg igjen i. Jeg husker bare da jeg hadde skikkelig problemer med ryggen, og at noen ikke forstod at det finnes grader av plager, at mine plager var slik at jeg ikke klarte å fungere, mens deres var slik alle (inkludert meg) har fra tid til annen. På samme måte tenker vel noen at de også er litt deppa iblant, de også kan være slitne og sånn. Det er jo veldig uklokt å tenke slik uten å klare å sette seg inn i at andre kan ha det annerledes, så det beste hadde jo vært om man hadde klart å drite i de folka, slik rine skriver. Men vi er jo skrudd sammen slik at sosiale tilbakemeldinger betyr noe for egen selvfølelse. Det å være i arbeid er jo også en höydare sosialt sett, det har en sosial verdi. Klart det å være uten arbeid i seg selv også kan påvirke selvfølelsen.

Og sånn sett bør man jo tenke seg om et par ganger før man fyrer av ting som urettferdig går utover de som er syke. Men da sikter jeg til det å snakke nyansert om temaet, være saklig, ikke generalisere. Jeg synes du bommer i denne diskusjonen, Cumulus, og jeg er enig i mye av det Pelle skriver. For det første så vet jeg ikke om alle kronikere vil sette pris på at du skriver på vegne av "oss kronikere". Men det er nå så. Viktigere er det at jeg synes du legger alt ansvar over på andre for følelsene du selv sitter med, du skriver at det er noen andre som gir deg skamfølelse. Og da har du jo ikke noe ansvar, eller mulighet, for å gjøre noe med den følelsen selv. Det tror jeg ikke er riktig. Jeg tror den skamfølelsen i tilfelle må handle om noe annet enn at du hører at sykepenger er "fellesskapets midler", for det er jo en realitet som ikke betyr noe annet enn det man eventuelt tillegger det selv. Og jeg synes det er litt ugreit å forsøke å stoppe en diskusjon (jeg opplever på en måte at det er det du ønsker) om en helt saklig ting som hvordan man bruker velferdsordningene, ved å si at hvis man fortsetter å snakke om det så påfører man deg skam.

Er det det at du er så lei av mistenkeliggjøring, grunnet egne erfaringer, at du ikke orker å høre om temaet lenger, eller mener du faktisk at man ikke skal diskutere misbruk av sykeordningene? Eller er det noe med måten dette temaet blir diskutert på, som du synes er ugreit, og som burde vært annerledes?