I disse bunadstider - hva synes dere om juksebunader til barn?

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

LIten sidekommentar bare: Jeg kommer fra en familie som er over gjennomsnittet opptatt av bunad. Ikke sånn at de mener at alle bør ha bunad, men vi har mange jentebunader i slekta som går i arv, og flere av mine formødre har brodert på bunader og skjorter. Dessuten er bunaden for meg et uttrykk for identitet, hvor jeg kommer fra.

Mamma har kjøpt en ny bunad til Snuppa i år. Den er utrolig flott, og kan legges ut i alle retninger. Forkledet er nesten dobbet. Den er av blåtøy (ikke ull) og kan den vaskes for hånd. Den kan nok vare minst til hun er 8 år, altså i 6 år til. I år kommer hun til å bruke den minst fire ganger. Og den kommer til å gå i arv, sånn at hennes døtre (hvis hun får noen) også kan bruke den. Jeg fikk min egen bunad da jeg var 18, før det har vi bare brukt bunader som er i familien. Min mormor, hennes tre døtre og hennes 5 barnebarn som har konfirmert seg har brukt samme bunad i konfirmasjonen.

Dette ble kanskje litt på siden, men poenget er at bunad ikke nødvendigvis trenger å være snobberi. I min familie prioriterer man å bruke en del penger på å investere i bunader, men de varer lenge med tanke på hvor mange barn som faktisk får brukt dem før de er utslitt.

Slik har vi det også. En investering, ikke snobberi.