Har abort blitt prevensjon?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, jeg vet ikke. Kanskje man kan få litt mer hjelp til å reflektre rundt dette på forhånd, som en del av seksualundervisningen, kanskje, men jeg er enig i at før man sitter der så er det temmelig teoretisk.

Jeg aner ikke hvordan seksualundervisning foregår nå, men det var ganske begredelige greier vi fikk servert. Jeg har foreldre som alltid har snakket åpent om sex, men ikke nødvendigvis om prevensjon. Den praten tok jeg initiativ til selv, faktisk. Så selv om jeg både var opplyst og oppegående og hadde beskyttet meg selv mot uønsket graviditet i mange år så skjedde det en glipp, en glipp som jeg fint kunne unngått om jeg ikke hadde tenkt at det sikkert gikk bra.

Jeg vil at antallet uønskede graviditeter skal ned, og på den måten redusere antall aborter. Ikke skremme noen fra å ville gjennomføre en abort. Jeg tror det er viktig at de som virkelig føler at det er feil fremdeles ikke nøler med å ta abort, men at man kanskje sørger for at det er større aksept for å få barn på ugunstige tidspunkt for dem som ikke helt vil ta abort, men gjør det allikevel.

Jeg aner ikke hvordan eller om det er riktig. Jeg syns det er skikkelig vanskelig.

[nokon]

Eg synest og dette er vanskeleg og er veldig på linje med deg, Tallulah der. Eg synest abortstatistikken er høg, men eg meiner ingenting om einskildskjebnar. Og eg trur ikkje dette kan regulerast gjennom lovgiving, eigentleg.

Då eg var ung og naiv tenkte eg ofte at det er synd at adopsjon ikkje er eit av alternativa her i landet. Det er bli foreldre eller ta abort. Samtidig, etter å ha gjennomført eit ganske komplisert svangerskap og ikkje blitt frisk igjen, og sett på kva det kan gjere med kroppen og livet, har eg slutta å tenke at adopsjon er eit alternativ. Graviditeten i seg sjølv er jo ein påkjenning, den og.

Eg veit ikkje kor eg vil med dette, men eg kjenner litt på meg sjølv at eg reagerer instinktivt negativt på statistikken, utan å eigentleg ha nokre klare tankar om kva alternativet skulle eller burde vere. Men kanskje høgare aksept for å få barn på tidspunkt som "ikkje passer", er ein tanke?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Graviditeten i seg sjølv er jo ein påkjenning, den og.

Jeg er enig i dette og ser personlig mer på abortloven som en rettighet til å si nei til svangerskap.

Litt sånn tankespinn:
Jeg synes også det er synd at det er så høye aborttall og selv om jeg har som overbevisning at det ikke er noe som helst moralsk feil i å ta tidlig abort (i mitt hode er det overhodet ikke et barn, det er noe som kan bli det), så er det en påkjenning for den som får det utført, og det hadde vært bedre å slippe det.

Men jeg tror nok også at mange i den alderen 20-24 som tar abort, så er det vel så mye fordi de har kjærester som heller ikke kan tenke seg å bli familie ennå. Og alenemor er det mange som absolutt ikke vil være.

Jeg hadde helt klart tatt abort om jeg ble gravid som 20-åring. Det hadde ikke vært snakk om at jeg skulle beholdt det, selv om han jeg var sammen med på den tiden var snill og grei. Jeg slapp heldigvis valget, men jeg vet hva jeg hadde valgt. Jeg hadde også blitt en elendig mor.

Adopsjon? Nei. Overhodet ikke vært et valg. Å gå gjennom en graviditet og så gi bort et barn som da ikke hadde kjent slekten sin, nei. Ikke aktuelt. I min virkelighet er det faktisk bedre å gjøre en tidlige abort enn å bli bortadoptert vekk fra familien sin. Jeg er helt klar over at det ikke er noen almenngyldig definisjon, men for meg så hadde det vært det umoralske valget.