Sv: Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?
Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.
Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.
Kan man leve videre med den ene tvillingen uten å tenke på den man har fjernet? 
Jeg kjenner at jeg, som er ganske pyttsann-rasjonell i fht fri abort blir full av mostand når det gjelder å plukke ut en tvilling og beholde den andre. Urettferdigheten i det, kanskje?
Enig med Harriet her.
Jeg har tatt abort selv, og tok vel egentlig veldig lett på det første gangen. Jeg var ung og likte ikke barn noe særlig, og trodde at jeg sannsynligvis aldri ville få lyst på egne barn.
Andre gangen var det ikke en lett avgjørelse ... Nå som jeg har barn tror jeg ikke at jeg hadde klart å ta abort igjen.
Jeg kunne aldri tenkt meg å ta bort ett av to barn. Akkurat hvorfor det er så mye verre vet jeg egentlig ikke. Kanskje det bare blir ekstra synlig hva man velger bort.
Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.
HV: I tillegg til det du nevner så er det også helseaspektet, da. Tvillingsvangerskap er risikosvangerskap og det vanligste er også at det er mer eller mindre jævlige svangerskap. Så selv om det ikke er slik at legene vurderer at "dette går ikke" så ser jeg at noen kan se at "det er ille nok å være gravid, jeg hadde invalidiserende bekkenløsning og spydde 9 måneder sist, å doble det tror jeg tar kverken på meg". Og tilfeller der folk hadde alvorlig svangerskapsdepresjon eller ekstreme kolikkbarn - der kan man sikkert også synes at to barn blir uoverkommelig.
Men jeg teoretiserer - selv ville jeg slitt med å ta abort uansett, så det er vanskelig å sette seg inn i grunner til å ta bort både et enkeltstående og ett av to.
Er det virkelig sånn at det som regel er jævlig å være gravid med tvillinger? I så fall må jeg ha vært utrolig heldig for jeg syns i grunnen det var en tur i parken.
__________________
And I said to my body, softly, "I want to be your friend.
It took a long breath and replied, "I've been waiting my whole life for this."
~ Nayyirah Waheed ~
|