Sv: Presset ut av arbeidslivet - har dyrking av de unge gått for langt?
Jeg jobber i en bransje der det er helt vanlig for seniorer å fortsette frilans etter de går av med pensjon. Det virker helt uproblematisk, vi har en sånn en på min arbeidsplass også. Vi har en å spørre til råds i saker hvor vi trenger erfaringen eller nettverket, og pensjonisten kan si nei når vedkommende ikke har lyst eller kapasitet.
Samtidig er det riktig, tror jeg, at man har en dato hvor de faste jobbene skal gå videre til neste generasjon. Ellers blir det fort veldig vanskelig for yngre å få jobb og mulighet til å leve av inntektene sine. Som pensjonist er man stort sett ikke like avhengig av å jobbe fulltid for å få det til å gå rundt som en del av oss yngre er.
Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.
På den andre siden finnes det ofte alternativer; konsulentoppdrag, kortere vikariater, etc. Men det ivaretar ikke det psykiske aspektet for dem som blir sittende uten noenting som pensjonister. Det er en del som har arbeidsplassen som sin eneste sosiale arena, og som blir svært ensomme som gamle. Kunne totalprisen for samfunnet blitt billigere om de ble holdt i aktivitet?
Drøssevis av de unge, spreke pensjonistene driver frivillig arbeid. Det er en sosial arena god som noen, og av enorm samfunnsnytte. Mange frivillige, f.eks. besøksvenner gjennom Røde kors, motvirker både egen ensomhet og ensomheten til den de besøker, så det er jo vinn-vinn.
__________________
I like big books and I cannot lie.
Stjernekikkeren 08 + Alkymisten 11
|