Sv: Om bursdager og selvbestemmelse
Vi har i bunn og grunn bare akseptert at bursdager er viktige, alle skal med, og inntil de når en viss alder (ungdomsskolen?) og vi ikke er på reise eller noe, så prioriteres dette. Det er så viktig for mine egne barn, så da tenker jeg det samme om andres barn. Vi deler på kjøring når vi kan det. Vi er heldige som enda ikke har opplevd noe negativt rundt det. Det var oppe på foreldremøte i 5. trinn i høst, men flertallet ønsket at man forsøkte å holde på alle ut barneskolen. For det var ikke noe problematisk egentlig som lå til grunn for at noen ønsket å be færre, og da det var lærere også som foreldre der, så poengterte de sterkt betydningen av dette. De hadde selv måtte håndtere reaksjoner i klasser der de gikk over til kun å be 'nærmeste venner'. Som nevnt tidligere så vil noen foreldre forholde seg reflekterte og ta gode avgjørelser rundt en slik endring, mens for andre er det da 'fritt frem' og barnet bestemmer. Noen barn bør derimot ikke gis et slikt ansvar. De er ikke modne nok til å se konsekvensene det gir rett og slett. Det er disse jeg og mange andre er redde for. De som bruker det som makt. Ikke de litt mer stillferdige. Så blir det et dilemma hvem som skal legge føringen.
Vi har snakket om at man godt kan be noen man ikke leker med/er sammen med. Er det alle av et kjønn i klassen, så er jo sjansen stor for at disse har andre venner i klassen. At det blir en 'klasseting' ut av det. En miljøgreie. Vi bidrar inn mot miljøet. I tillegg synes jeg det er greit å kjenne ungene de ferdes sammen med. En bursdag bidrar litt inn mot det.
Men nå har vi ikke store konflikter da. Da er det sikkert enkelt å gjøre det sånn. Ingen uttalte vedvarende uvenner.
I forhold til de to 8-åringene i media så synes jeg i liten grad vi fikk vite noe om omstendighetene rundt. Ungene hørte dette på nyhetene i går, og stilte samme spørsmål som meg: "hva hadde skjedd her?" For det må jo ha vært noe usedvanlig uheldig som gikk galt hvis en hel gruppe uteblir. Var det prioriteringer + sykdom +kollisjon med noe + ett eller annet som bare resulterte i et tragisk utfall? Hvor mange var bedt? Det betyr også noe. Når vi ber ganske mange, så 'tåler' vi at noen ikke kan. I 3. klasse leverer de ut lapper + vi foreldre har startet med å sende mail til alle foreldrene i tillegg, fordi lapper kan komme bort. Hvis kollisjon med kamper o.l, så endres tidspunkt eller dag. Noen dager/tider vet man funker bedre enn andre. Men så klart så forventer man at folk sier i fra. Det er vel det som var det verste her. At de ikke fikk beskjed, og ikke ble gitt en sjanse til endring. Den er stygg.
|