Bor du i samme lokalsamfunn som dine foreldre eller svigerforeldre?

[Plingo]

I dag bor vi 2,7 km fra mine foreldre og 22,6 km fra hans foreldre. Neste år flytter vi og da blir det 7,9 km til mine foreldre og 22,7 km til hans. Vi bor og kommer til å bo i samme kommune som jeg er oppvokst/mine foreldre bor i. Vi vil tilhøre samme idrettslag og foreninger som mine foreldre og søsken (har søsken som er mye yngre, 6 og 12 år). Men vi tilhører ikke samme skolekrets før på ungdomsskolen, men det er jo noen år til Lille Persille skal begynne på skolen. Pr i dag bor vi midt i mellom arbeidsplassene våre, han drar i den ene retningen, jeg i den andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Si gjerne om du bor i storby, småby eller på bygda.

Vi bor i en småby der det finnes mange opplyste, godt utdannende, kunst- og kulturinteresserte mennesker som er opptatt av både å ta vare på det lokale og bry seg om mennesker i andre deler av verden.

Jeg følte plutselig for å understreke at det finnes tenkende, trivelige mennesker utenfor Oslo/Bærum. Lurer på hvorfor det kom over meg?

[Selma]

Vi bor 40 mil fra stedet vi begge vokste opp. Mine foreldre bor fortsatt der jeg vokste opp, mens mannens foreldre kom flyttende etter oss for snart 10 år siden. Svigers bort på motsatt side av Trondheim i forhold til oss, så vi møter ikke tilfeldig på de i butikken. De dukker opp på fotballkamper, håndballkamper o.l hvis de blir invitert

[Niobe]

Ja, og nei. Altså, tidligere bodde vi alle på samme tettsted. Alle tre foreldreparene våre bodde et minutters gange unna hverandre. Vi flyttet til andre enden av kommunen for fire år siden, mye av boligprisårsaker, men vi bor jo fremdeles veldig nær hverandre.

[LilleT]

Nei, både mine foreldre og svigers bor i andre byer enn oss. Vi bodde i samme bydel i Oslo som mine foreldre da de eldste barna var små. Vi følte nok i utgangspunktet at det ikke var noen god idé (var redd for at de skulle renne ned dørene hos oss), men de avlastet oss masse i småbarnsperioden og barna fikk et nært og fint forhold til dem. Jeg har flere ganger tenkt at tredjemann som er vokst opp et stykke fra begge sett med besteforeldre har gått glipp av noe fint.

[Che]

Jeg svarte ja - for jeg kan gå til min mor - det tar en halvtime sånn ca, men det er mulig. Nå bor vi jo i by - men ingen av oss bor på området jeg er oppvokst.

Jeg har fint kunne hatt både min mor og svigermor i nærheten - men de har selv begge bodd i samme hus som sine svigerforeldre, så de kjenner godt sin besøkelsestid. Jeg kunne aldri ha flyttet til mannens hjemsted. Det er øylandskap og trollskt vakkert der (når det ikke er kysttåke) . men jeg har dødd, sånn ca.

[Myria]

Vi bor ca 60 mil fra mannens hjemby og ca 140 mil fra min. Vi skulle gjerne hatt familiene våre i nærheten, men det er usannsynlig at vi flytter til noen av hjembyene våre siden vi trives veldig godt her vi bor nå (rett utenfor Oslo).

[Katta]

Bygda mi har blitt urbanisert forresten. Jeg kunne faktisk bodd der nå.

[annemede]

En av grunnene til at jeg ikke kunne flyttet hjem er køene. I tillegg til at det å bo i nærheten av foreldrene mine hadde fått meg innlagt på mentalsykehus.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Vi bor i en småby der det finnes mange opplyste, godt utdannende, kunst- og kulturinteresserte mennesker som er opptatt av både å ta vare på det lokale og bry seg om mennesker i andre deler av verden.

Jeg følte plutselig for å understreke at det finnes tenkende, trivelige mennesker utenfor Oslo/Bærum. Lurer på hvorfor det kom over meg?

Litt av poenget (men bare litt) var om man har større tendens til å bosette seg nær foreldre på mindre steder. Selv er jeg kjempemisunnelig på dem som har hjelp av besteforeldre i hverdagen, uten at det er aktuelt å bo der de bor av den grunn.

[Røverdatter]

Småby, sentralt østland, 12 mil fra Oslo. Svigers 200 m mot nord, mine foreldre 200 m mot syd. Så ja og ja.

Vi kommer fra samme sted og syns det er et fint sted å bo og å vokse opp. Nærhet til naturen, sjøen og det at ungene er en del av et trygt nærmiljø er viktig. Vi ser vel foreldre og svigers ca. en gang i uken eller sjeldnere og merker ikke stort av å bo så nære, men har selvsagt grei tilgang på barnevakt. Vi har masse annen familie også i samme by eller i tilstøtende byer/tettsteder.

[Skremmern]

Nei. Bor langt unna både foreldre (har bare mor) og svigermor.

[Polyanna]

Vi bor langt "hjemmefra" begge to. Jeg syns det er helt greit, mannen min lengter "hjem".

Kommer fra henholdsvis bygd og småby.

Personlig kunne jeg godt bodd i en småby om den bare ikke lå på vestlandet. :værflykting:

For eksempel syns jeg livskvaliteten der Røverdatter bor virker fantastisk! Kort avstander, sjø, lave boligpriser, god stemning, ok arbeidsmarked - og ikke altfor langt fra en storby. (Jeg er der en god del)

[Elisabet]

Vi bor 45 mil unna svigerforeldrene mine og vi bor 1,2 mil unna moren min. Så vi har flyttet på andre siden av byen enn der jeg vokste opp. Det har aldri vært aktuelt å flytte til mannens hjemsted, og det er også en bygd som blir utflyttet. Både mannen og søsteren har gitt svigers beskjed om at de må flytte nærmere der de bor om de skal ha noe hjelp på sine eldre dager. Svigerinna mi bor 25 mil unna der vi bor, men det hadde vært enklere om de bodde der enn 45 mil unna.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg følte plutselig for å understreke at det finnes tenkende, trivelige mennesker utenfor Oslo/Bærum. Lurer på hvorfor det kom over meg?

Akkurat det har jeg sittet å prøvd å formulert noe rundt i dag, så takk. Det er flere tråder her nå der det stadig poengteres hvor enkle og lite tenkende de-ikke-storby-boende er.

[Neket]

Jeg bor i barndomshjemmet, så ja - absolutt samme lokalsamfunn som jeg har vokst opp i. Ungene går på samme skole som jeg gjorde, og gikk i samme barnehage som jeg gjorde. På bøgda. Foreldrene mine har derimot blitt urbaniserte og flyttet til byen, så jeg treffer de ikke på Kiwi akkurat. De bor bare en halvtime unna, så det hender de dukker opp på en avslutning eller noe hvis det passer seg sånn.

Det er overraskende mange av de jeg vokste opp sammen med som har flyttet tilbake til barndommens dal etter at de fikk barn. Møter noen jeg kjenner fra ungdomstiden stort sett hver eneste dag.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Akkurat det har jeg sittet å prøvd å formulert noe rundt i dag, så takk. Det er flere tråder her nå der det stadig poengteres hvor enkle og lite tenkende de-ikke-storby-boende er.

Jeg vet at det mine innlegg i den andre tråden leses slik, men jeg har understreket at jeg ikke mener at det er et by-bygdfenomen.

[Pebbles]

Jeg tror jeg krysset av for feil - jeg krysset av for at vi bor i samme lokalsamfunn, men vi gjør strengt tatt ikke det. Vi bor i en by på Østlandet og de bor i en bygdekommune 15 minutters kjøring fra oss. Det er jo i nærheten og det er gull verdt for besteforeldrerelasjonen til guttene våre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Litt av poenget (men bare litt) var om man har større tendens til å bosette seg nær foreldre på mindre steder. Selv er jeg kjempemisunnelig på dem som har hjelp av besteforeldre i hverdagen, uten at det er aktuelt å bo der de bor av den grunn.

Jeg er bare så lei av en del hinting på FP om hvordan folk og steder utenfor Oslo er. Litt i denne tråden, mye i andre. Gjerne med referanse til at man bodde i en småby/i en bygd en gang for 10-20 år siden og det var fryktlig. Og man flyttet ikke, man rømte. Og utfra dette konkluderes det med at skal man overleve i Norge må man bo i Oslo/Bærum og helst reise ofte til storbyer i utlandet for å puste fritt. Satt på spissen.

Jeg kan bidra med at mange av de minst opplyste, mest navlebeskuende, bakstreverske menneskene jeg har møtt har vokst opp i Oslo/Bærum.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Litt av poenget (men bare litt) var om man har større tendens til å bosette seg nær foreldre på mindre steder. Selv er jeg kjempemisunnelig på dem som har hjelp av besteforeldre i hverdagen, uten at det er aktuelt å bo der de bor av den grunn.

For ikke lenge siden hadde vi en tråd der det ble påstatt at de som er oppvokst i Oslo oftere blir boende på hjemstedet enn andre etter endt studie. Det er jo egentlig stikk i strid med det du tror her. For min del blir det rart å si at man ikke bor i nærheten av foreldrene sine om man bor i ulike bydeler i Oslo. Det er uansett nært nok til å kunne få hjelp i hverdagen om det er det som er poenget.