Paleo

[Harriet Vane]

Nå ber jeg om at må du oppfatte meg i beste mening, Nip.

Du går til psykolog, ikke sant? Jeg ville rett og slett spurt psykologen om h*n kan snakke litt med deg om mulighetene for at det egentlig ikke feiler deg noe som helst annet enn at du er hypokonder og at du har helseangst.

En venninne hadde en utrolig tung periode for noen år siden, der hun slet med angst som gikk over i en kraftig helseangst. Angsten ble så voldsom at hun ble ordentlig syk av det. Det ble så ille at hun på en måte klarte å tenke seg syk. Det ble synlige "skygger" i hjernen og det ble diskutert om hun hadde MS eller kanskje kreft. Samtidig fikk hun antidepressiva og psykologhjelp. Og da depresjonen og angsten slapp, så forsvant skyggene også. Man kan tenke seg frisk og man kan tenke seg syk. Hvis man kjenner for mye etter og lytter for mye til kroppens signaler, magefølelse, googlesykdom eller hva_man_har, så hører man hva som helst.

Det må jo være utrolig frustrerende og kjipt å føle seg dårlig, få svar om at det faktisk ikke feiler deg noe som helst og så bli redd for at legen kanskje tar feil og søke svar og løsninger i den ene ekstreme dietten etter den andre.

Jeg ville sett på bøkene til Ingvard Wilhelmsen om jeg var deg og kanskje begynt med Livet er et usikkert prosjekt.

Se et foredrag med Ingvard Wilhelmsen:

http://vimeo.com/19296882

Det er langt, men veldig bra og han er morsom og klok.

Og ikke tro at jeg avfeier deg og sier du er gal eller noe. Jeg bekymrer meg for deg fordi du ikke har det bra. Det er helt tydelig at du ikke har det godt, at du er redd og "virrer" for å finne en løsning på det som ikke kjennes bra. Hvis - og bare hvis- du har det som venninnen min, så ligger løsingen inni deg, i å slippe kontrollen (hun hadde stålkontroll på alt), slippe angsten, gi litt faen og redusere bekymrete tanker til nettopp det: bekymrete tanker. Som man kan la være å tenke.