The childfree life

[Harriet Vane]

Helt på kornet, Esme.

Jeg har noen sånne i familien og de er rett og slett så sårbare, selvopptatte og litt paranoide, at de oppfatter en hver preferanse som strider mot deres egne, som en direkte og uttalt kritikk av deres valg.

For rasjonelle mennesker er det ganske rart å bli møtt med at alt man gjør annerledes enn disse er en aktiv kritikk, men sånn er enkelte, altså.

Da jeg var ufrivillig barnløs var jeg temmelig sårbar og tente på alle pluggene innimellom når noen ut av det blå ville mene noe om at jeg bare hadde ett barn (som om jeg hadde glemt det) og at jeg burde huske å få ett til (i tilfelle jeg ikke kom på det) og at det var egoistisk å få bare ett barn og at enebarn ble ekle og bortskjemte.
Snedig nok var det noen kommentarer da vi skulle ha nummer tre også, om vi skulle befolke verden alene, at de skulle følges opp og sånn.