Facebook-statusmeldinger. Del IV

[Puslingen]

Nokon: For dei av oss som kjenner til bomstasjonen, så .

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Puslingen, her.

Nokon: For dei av oss som kjenner til bomstasjonen, så .

Det er nok en fordel ja. Jeg ser ikke poenget ...

[Hondacrv]

Er det sånne hjertegreier igjen nå?

[Isbjørn]

Noe er det. Fikk pm om å sette noe på statuslinjen uten å si hva det var. Selvfølgelig til støtte for brystkreftsaken eller noe sånt. Bare slettet den.

[Flubby]

Nå går denne smørja sin seiersgang (igjen) hos vennene mine, og jeg blir like grinete hver gang jeg ser den. Etter min mening burde han som skrev den vært jult opp skikkelig :

Sitat:

ALLE SOM ER FØDT I 1940 – 1950 – 1960 OG -70 ÅRENE se her


11. februar 2011 kl. 22:22
ALLE SOM ER FØDT I 1940 – 1950 – 1960 OG -70 ÅRENE se her:



For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk mens de var gravide med oss, og levde i hus fulle av asbestmateriale.



De brukte aspirin, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og fet mat – for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.



Etter det marerittet ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens blyholdige stoffer i pastellfarger.



Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene våre hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på -

for ikke å snakke om den risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede...





Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og allerhelst lå vi i hattehylla.



Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.



Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen Pizza Hut, McDonalds, Tacos, Baguetter eller Kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene. På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.



Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra samme flaska –

uten at noen egentlig ble dødssyke av det.



Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på døra.



Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, Upasteurisert helmelk, brus med sukker i og vi var ikke overvektige fordi



VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!...



Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at

gatelysene ble tent om kvelden.



Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi var OK...



Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage bremser.

Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved elvebredden/sjøkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.



Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer. Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller Chat-room på nettet ...................................... VI HADDE VENNER og vi gikk ut og traff dem !!!



Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøkning etter slike skader.



Bare jentene hadde hull i ørene.



Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i evig tid..



Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.



Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års alderen, vi syklet eller gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte på dem.



Fotball eller slåball-lagene hadde lag-utvelgelse og ikke alle fikk være med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det. Tenk deg det!!! Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.



Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på skolen.



Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å gjøre noe ulovlig var utenkelig.De sto faktisk på politiets side.



Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i dag.



Vi hadde Frihet, Feiling, Suksess og Ansvar og vi lærte Å TAKLE DET Og DU er en av dem.



GRATULERER!



Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp som barn før livene våre ble regulert til vårt eget beste altfor godt.



Nå du først er i gang; send det til dine barn slik at de får vite hvor tøffe og modige deres foreldre var.


Ha en fin helg

Det der er noe av det teiteste jeg har lest. Joda, vi vi kan gratulere oss selv med at vi overlevde, men det var jammen mange som ikke gjorde det også. I 1965 ble 50 barn under 7 år drept i trafikken - til tross for at det fantes på langt nær så mange biler på veiene som det gjør i dag. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Så nei, alt var ikke bedre før, og jeg er sterkt imot rosemaling av fagre barndomsminner på denne måten, for ikke å snakke om den dårlig skulte hentydningen om at dagens barn er overbeskyttet. Jeg har ingen barn å miste, og kommer følgelig til å fortsette med bilsikring, sykkelhjelm, redningsvest, innelåste medisiner osv, men kanskje det ikke er så farlig med avkommet av gjøken som forfattet dette skrivet til å begynne med?

[Lille meg]

Det holder kanskje med denne fine grafen, Flubby:

[Nabojenta]

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Puslingen, her.

Nokon: For dei av oss som kjenner til bomstasjonen, så .

Det er den bommen jeg tror, ja? Som har forårsaket uttallige leserinnlegg i avisen, krangling og styr? Da var det i grunn ganske festlig, ja.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Det er den bommen jeg tror, ja? Som har forårsaket uttallige leserinnlegg i avisen, krangling og styr? Da var det i grunn ganske festlig, ja.

Det er den bommen, ja, men eg ser jo at det er for lokalkjende.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Ååå, jeg elsker den!!

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Flubby, her.

Nå går denne smørja sin seiersgang (igjen) hos vennene mine, og jeg blir like grinete hver gang jeg ser den. Etter min mening burde han som skrev den vært jult opp skikkelig :

Det der er noe av det teiteste jeg har lest. Joda, vi vi kan gratulere oss selv med at vi overlevde, men det var jammen mange som ikke gjorde det også. I 1965 ble 50 barn under 7 år drept i trafikken - til tross for at det fantes på langt nær så mange biler på veiene som det gjør i dag. I 1950- og 1960-årene døde hvert år i gjennomsnitt nær 250 barn under 15 år av ulykker. I 1996 var det 41 barn som døde på denne måten. Så nei, alt var ikke bedre før, og jeg er sterkt imot rosemaling av fagre barndomsminner på denne måten, for ikke å snakke om den dårlig skulte hentydningen om at dagens barn er overbeskyttet. Jeg har ingen barn å miste, og kommer følgelig til å fortsette med bilsikring, sykkelhjelm, redningsvest, innelåste medisiner osv, men kanskje det ikke er så farlig med avkommet av gjøken som forfattet dette skrivet til å begynne med?

På slike slike statuser så svarer jeg noen ganger kort at jeg er glad verden har gått videre...

Jeg blir oppriktig provosert av slike, for verden har endret seg, og det betyr at vi ikke kan oppdra og beskytte barna på samme måte som våre foreldre gjorde med oss. Det som den gang ble oppfattet som trygt er ikke nødvendigvis trygt i dag. Delvis på grunn av at vi i dag vet bedre, og delvis på grunn av at farene er større i dag.

[Flubby]

Det banker på klasseromsdøren til klasse 9B. De er omtrent halvveis i en norsktime. Utenfor står klasseforstanderen. Når klassen ser ham, retter de seg i ryggen. Han har den effekten på dem, og de skjønner at det må være alvor når han oppsøker dem midt i timen til en annen lærer.

- Jeg vil snakke med Arne, Per, Lise,... Ingrid, Gunnar og Tone. Dere blir med meg inn på et grupperom nå.

De navngitte elevene kikker på hverandre, spørrende, reiser seg og går ut av klassen.

- Sett dere ned, sier klasseforstanderen kontant når han har lukket døren bak dem på grupperommet. Og hør nøye etter:

- Else var ikke på skolen i går. Hun er her ikke i dag heller. Hun er hjemme. Hun har så vondt i magen at hun ikke greier å komme seg på skolen. Jeg har nettopp snakket med moren hennes, som fortalte meg at Else har hatt det slik i hele høst.

Elevene ser usikkert på læreren, på hverandre, men kjenner igjen historien hans.

- Else kommer ikke på skolen fordi hun hater å være her. Det har blant andre dere ansvar for.

- Vi? Men ingen av oss har da noen gang ... prøver Lise seg.

Det var en gang en lærer. Han visste hvem han skulle snakke med da en av elevene hans ble mobbet på skolen.
- Nei, ingen av dere har plaget Else. Det er ikke dere som raljerer med henne når hun må lese høyt i timen, som dytter, eller som kommenterer hvordan hun ser ut. Det er det Rune og Egil som gjør. Nei, deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det. Dere har til felles at dere er blant klassens mest respekterte; best i gym, best på skolen, god i fotball, eller bare populær blant alle. Ingen har større makt enn dere i den klassen. Men dere bruker makten til å sole dere, ikke til å hindre at Else blir plaget av dem som trenger noen som er enda svakere enn seg å hakke på. Ikke til å sørge for at hun får delta, være med. Det er patetisk, og jeg er enormt skuffet over dere, sier læreren.

ELEVENE STIRRER PÅ ham, så ned i bordet. Rødmer. Har kjent på følelsen. Har tenkt at de skulle si noe, men har ikke gjort det. Klarer ikke si noe nå. Læreren fortsetter.

- Jeg forventer at dere, særlig dere, tar ansvar, sier han, og smeller en hånd i bordet. Jeg forventer at dere ordner opp, at dere gjør det dere kan for å stoppe dette. Og dere skal gjøre det uten å fortelle om denne samtalen. Den er mellom oss, og nåde dere om jeg får høre om den utenfor dette rommet!

NOEN DAGER SENERE sitter klassen i en ny norsktime. En svak lærer har nok en gang latt seg overtale av Egil til at Else skal lese høyt fra boken. Hun er hektisk rød i kinnene, stammer, klarer ikke komme i gang. Rune ler høyt, rister på hodet. Da reiser Arne, klassens desiderte ener i gym, seg. Peker på Rune: «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!»

Rune holder godt kjeft. Han får beskjed på et språk han forstår, av en autoritet han begriper seg på.

DEN LILLE GRUPPEN elever fra grupperommet snakker aldri om det spesielle møtet de hadde med læreren de så gjerne lytter til. De prøver bare å påvirke der de kan. Trykket mot Else blir umerkelig mindre og mindre, men elevene fra grupperommet føler liten stolthet. De kommer til å skamme seg resten av livet for at de ikke grep inn før.

DET VET JEG, for jeg satt på det grupperommet den gangen, midt på 1980-tallet. Jeg satt der og hørte den legendariske læreren Øyvind Bjørndal, en mann hele klassen vår respekterte dypt og inderlig, filleriste meg og flere av vennene mine etter en høst der vi hadde forsømt oss.

JEG HAR TENKT på episoden mange ganger i årene etterpå. På metoden til Bjørndal, så effektiv, så grunnleggende enkel. Det er umulig å glemme en slik vekker, og det gjør noe med synet på ansvar resten av livet.

Else kan takke Øyvind Bjørndal for at livet ble litt lettere etter hvert. Men vi som satt på grupperommet har kanskje enda større grunn til å takke ham.

Red. anm.: Med unntak av læreren, blir ingen omtalt med virkelige navn i teksten.

[zinatara]

Sitat:

Gutten du slo i hallen i dag, han begikk selvmord noen få minutter etter. Jenta du kalt hore, er jomfru. Gutten du kalte kjedelig, må jobbe hver kveld, for å kunne forsørge sin familie. Jenta du presset, hun er allerede misbrukt hjemme. Jenta du kalte feit, hun prøver å sulte seg ihjel. Den gamle mannen du gjorde narr av fordi han hadde stygge arr over ansiktet , han kjempet for sin elskede land. Gutten du mobbet så han gråt, hans mor er inntatt på sykehuset, og er i fare. Du tror du vet alt om dem , Det gjør du ikke! Angi dette i statusen din, hvis du er i mot mobbing. Jeg vil satse på at 95% av dere ikke gjør det. Men de 5% som gjør, har et godt hjerte

Jadda jadda. Betyr det forresten at det er greit å kalle jenter for hore dersom de ikke er jomfru? Tegnsettingen og grammatikken grunn nok for meg til å ikke dele denne på veggen min. Hva er det med godt voksne damer og overdramatiske FB-meldinger?

[nokon]

[Mirasol]

[Fibi]

Jeg synes Siv Jensens status var litt... Eh... Barnslig?

Sitat:

Morna, Jens!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Jeg synes Siv Jensens status var litt... Eh... Barnslig?

Status!? Det var jo heile talen hennar, jo!

[Polyanna]

Jeg har irritert meg over den nesten ondsinnede LO-posteren som har sirkulert på FB i det siste. Og av alle som vil kaste sten på folk som støtter partier økonomisk for egen vinnings del så må da LO sitte i tidenes største glasshus!

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har irritert meg over den nesten ondsinnede LO-posteren som har sirkulert på FB i det siste. Og av alle som vil kaste sten på folk som støtter partier økonomisk for egen vinnings del så må da LO sitte i tidenes største glasshus!

[Éowyn]

Hvilken poster?