"Når barna blir større, DA skal vi reise"

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Mange flybytter med små barn er og blir slitsomt, ja. Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten flybytter.

Her er det motsatt. Jeg foretrekker flybytter. Da får vi pause hvor barnet kan få boltre seg litt i ett av lekeområdene som som regel finnes på en av kafeene, eller vi kan gå rundt med henne på ryggen og se på alt det (for henne) spennende som finnes rundt omkring.

Det er stor forskjell på en firetimersflight og en åttetimersflight uten bytte for oss. På fire timer greier vi å underholde henne til en viss grad, slik at hun holder seg noenlunde i ok humør, mens går det lengre tid enn det går vi tom for ideer om hvordan vi skal gjøre henne fornøyd og resten er bare grining. Men tross alt bedre nå som hun kan løpe litt fram og tilbake i midtgangen. Det verste var da jeg fortsatt fullammet, for hun nektet å ta puppen hvis det var andre mennesker rundt og jeg satt oppreist. Fire timer greide hun seg uten mat, men åtte timer ... da ble hun sulten men nektet fortsatt å spise, og gråt mer og mer hysterisk jo lengre tiden gikk. Har fortsatt mareritt om en seks timers togtur da hun var 5 mnd. (alle sa "nyt det og reis masse nå, for når hun begynner å gå er det slutt på freden", men jeg synes det er såååå utrolig mye enklere nå når hun kan løpe rundt og underholde seg selv, selv om jeg må løpe etter og passe på. Å få sitte i ro på baken betyr mindre for meg enn å ha en glad unge, så jeg løper gjerne etter så lenge hun er fornøyd. Turen går fortere for meg også).

Bortsett fra situasjonene som går ut på å enten sitte fastspent i et sete eller på et fang i et fly har reisene med ungen gått utrolig fint for oss. Reiste rundt i Italia og Sveits i fjor sommer, da leide vi bil men kjørte stort sett når hun sov, og korte etapper ellers. Hadde det helt supert på hele turen! Men vi er ikke personer som er så veldig glad i storbyferie med shopping, det hadde aldri gått med jenta vår. Eller det hadde gått da, men hadde ikke blitt noe koselig. Vi badet stort sett, eller gikk turer på fjellet eller ved sjøen. Da hadde vi det aldeles glimrende! Reiste sammen med et vennepar som også hadde ei lita jente. Hadde en mellomlanding med fly i Amsterdam, noe som passet oss perfekt. At hun ikke kommer til å huske noe driter jeg i, for det gjør jeg og hun har det morsomt der og da. Dessuten merker jeg at hun gjør kvantesprang i utviklingen på hver slik tur, i tillegg til at vi er sammen hele tiden så vi får en bedre kontakt og knytter sterkere bånd. Vi kommer til å reise i sommer også, mulig det blir Italia igjen, og jeg gleder meg!

Men det kan hende jeg ser ting annerledes når jeg har to barn ...

Men turer som er typisk slik at et barn vil ha ekstra stor glede av opplevelsen og minnene (som for eksempel safari med ville dyr og lignende, som jeg også gjerne kunne gjort for egen del) venter jeg med til hun blir større og kan huske det. Typisk bilferie hvor selve kjøringen er en del av turen og ikke bare transportetapper venter vi også med, til hun har evnen til å glede seg over det hun ser gjennom bilvinduet og ikke lenger hater å sitte fastspent (hvis den dagen kommer).